Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, I går kom tanta mi på besøk med sin hund, *tantehund. På samme tid er jeg også på besøk (vi er begge hos min mor) med min hund. 

Min hund er aggressiv mot hannhunder, og begynner å knurre og vise tenner til Tantehund med en gang han kommer ut i bakhagen. De sloss og bruker lang tid på å finne en gråsone, men selv om Tantehund er rolig, så fortsetter min hund å "erte" og ikke gi Tantehund noe plass; han får ikke gå noen steder alene noe som resulterer i mye knurring og mas. 

Innendørs så fungerer det ikke. De begynner å sloss, og med det mener jeg at min hund tar en godt tak i siden på Tantehund med tennene og så dasker Tantehund tilbake, mye knurring og mas involvert.

Om jeg prøver å klappe på Tantehund går min hund, helt ærlig, bananas. Han begynner å knurre med en gang. Ingen av dem har reist bust enda, og ikke noe blod har blitt spilt, men slik kan det ikke fortsette de neste 12 dagene. 

Jeg burde også nevne at moren min eier en BC og en Saint. Bernard som er i sin første kanskje-løpetid. De virker uinteresserte i henne, men de sloss foran henne (hun legger seg ned med et skremt utrykk). Bc er en hannhund og kastrert, han er eldst og trekker seg unna all slossing og mas. 

Noe forsøk på å fikse vennskapet etter en stor slosskamp hvor vi måtte dra dem fra hverandre med time-out, eller fungerer det ikke? 

Skrevet

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet
Akkurat nå, Piglet skrev:

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Skrevet

Hvis dere ikke har fått dem til å gå sammen med de rådene du har fått tidligere så ville jeg bare sørget for å holde dem adskilt så lenge de er på besøk. Ingen grunn til å risikere mer bråk og skader, og ingen av hundene har det bra når de hele tiden må passe seg for den andre.

Så kan du heller kontakte en instruktør og få hjelp til å jobbe med dette problemet over tid.

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, _Solveig_ skrev:

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Ja, det kan være dumt med bånd når hunder hilser på hverandre fordi de da ikke får frihet til å bruke hele språket sitt. Men å gå rundt å aldri vite når det smeller, å være på vakt hele tiden, det er stressende for hundene det. Det er mye bedre at de er trygge på at dere tar ansvar. Når ting er som de er nå så ville jeg bare holdt de adskilt, så det høres lurt ut å ikke slippe dem sammen. Ingen grunn til å ta noen sjanser.

Og så går det an fremover å ta det med deg det du opplevde nå: at selv om din en sjelden gang aksepterer andre hannhunder så er det innmari dumt å teste det ut når han har en forhistorie med aggresjon. Det er dårlig gjort overfor din og den andre dere møter. Og kanskje kan du få hjelp fra en erfaren instruktør? Og ikke tro alt du leser på internett...

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...