Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke bryr seg om eierne / knurrer


Recommended Posts

Skrevet

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

Skrevet
5 timer siden, Arba skrev:

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

Ofte er det gøy med besøk, og ikke uvanlig at besøket er mer spennende enn sine egne eiere. Det kan ha noe med forholdet deres å gjøre også.

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

Knurring er et avsandsøkende signal, altså et signal om at "ikke kom nærmere". Om det er pga usikkerhet eller ressursforsvar eller andre ting kan man ikke vite, men det man gjør ved knurring er å gi hunden det albuerommet den behøver og jobbe med det underliggende problemet. 

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

Hvis du setter deg godt til rette i sofaen, og noen kommer å drar deg ned fra den, fortsetter du å være like blid? Neppe. Det er helt greit å ikke ville ha hunden på bordet eller stolen, men lær inn en "ned" kommando, eller kast noen godbiter på gulvet slik at det går ned frivillig og man slipper en kamp hver gang. Så kan man heller stenge tilgangen til de plassene man ikke vil den skal være. 

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

Ikke la barn fikle med han. Han har nok hatt nok kjipe opplevelser med barn til å vite at barn=ukult, derav knurringen.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

Gå på et hundekurs! Hverdagslydighet/valpekurs! Med noen som er positive og belønningsbaserte. Hvor bor du?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Man kan ikke alltid bestemme om hunden skal være kosesyk eller ikke. Og hvem vil være opptatt av noen som tilstadighet krysser ens grenser?

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

Gå på kurs! Lær inn kontaktlyd eller innkalling.

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

Så du vil heller ha 35 kg som knurrer på barna? Man kan få bra og dårlige hunder, med bra og dårlige opplevelser i ALLE raser. 

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

 

  • Like 4
  • Thanks 3
Skrevet

Det er flott at hunden knurrer for å gi beskjed om hva den føler. Men om ikke knurringen blir hørt og respektert så risikerer dere at hunden dropper å knurre og heller går rett til en kraftigere beskjed, f.eks. bitt. Det er også fint om hunden slipper å føle at den må ordne opp i ubehagelige situasjoner selv, men heller kan stole på at det er dere som tar ansvar.

Ellers høres det ut som dere kunne hatt godt av å få et bedre samarbeid og øke selvtilliten til hunden. Dette kan man få til ved å trene triks, godbitsøk eller lignende hvor hunden får mestringfølelse og dere kan ha det gøy sammen ?

  • Like 4
Skrevet

Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med.

Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, yoloomg skrev:

 

Skjønner!

Nå er han hos svigers, og de har et barn. Der er han til søndag. Får ikke kontrollert så mye om hva som skjer der (selv om vi har sagt fra før om hvordan vi vil ha det). De tenderer nok å se på ham som et menneskebarn og behandler han deretter. Tror dere ikke det vil gå greit?

Når det gjelder knurring, hvordan kan jeg reparere dette? Tips til metoder?

Min hund blander ofte begrepene sitt, ligg og rygg, skjønner ikke hvordan det er mulig

 

Skrevet

Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda...

Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst.

I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede.

Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund.

Skrevet
9 timer siden, Arba skrev:

Hei dere!

samboer og jeg eier en liten blanding av yorkshire terrier og shih tzu.

han er ca 13,5 mnd gammel.

jeg har inntrykk av at hunden ikke bryr seg særlig om oss eiere, dette er hvertfall tydelig når andre er til stede - da er det aldri bort til oss eiere og aldri først oss å hilse på, for eksempel. Hvorfor er det slik? Er det vanlig?

dessuten har han en tendens til å knurre litt, kanskje pga usikkerhet? Når feks en annen holder ham og en person kommer bort til ham, gjerne for å hilse/kose, kan han plutselig bare knurre.

dette gjelder også når jeg som eier for eksempel skal flytte han fra spisebordet / stolen ved spisebordet han har hoppet opp på.

også av og til når barn nærmer seg / eller løper etter ham / fikler med han o.l.

har kanskje hatt for stor tendens til å kjefte på ham og være for streng / overreagere / straffe med bur. I så fall, hvordan kan jeg forbedre forholdet vårt?

trist at hunden er mer opptatt av alle andre (selv om disse er selskapssyke), og kun vil ha deilig mat, tur og det som er til fordel for hunden selv.

Ikke lytter han heller hvis han er opptatt av å følge med på noe / noen - da er han helt i transe. Forslag?

tenker det hadde vært bedre med en stor hund... feks en retriever.

men ellers er han en snill hund også med greie egenskaper også i hele bildet. Mistenker han har hatt det for godt i oppveksten når han har vært med svigerforeldre, masse god mat og lite grenser, og blitt bært på ... 

takk for alle svar og tanker som kommer!

 

Først vil jeg bare si at Yoloomg’s innspill er bra! ? Kommer med noen tilleggskommentarer. 
 

At hunden går bort til besøkende først (litt usikker på om det er det du mener?) er ikke uvanlig . Hvis hunden alltid ‘velger’ å gå til andre enn dere, kan det bety at han er usikker på dere. 
 

At hunden knurrer er bra. Det er mye verre med hunder som hopper over advarsels/ si ifra biten og går direkte over på angrep. Straffer man hunden for knurring, legger man opp til at den før eller siden gir opp å prøve å si i fra at dette liker jeg ikke/ vil ikke/ gå bort og biter for å bli forstått. Kort sagt man bør IKKE straffe en hund for at den knurrer!  Blir man selv / andre senere bitt, har man kun seg selv å takke.  Mine knurrer stadig hvis jeg flytter dem fra en stol der de ligger. Helt normalt,  jeg ville heller ikke like å bli tvangsflyttet på. Jeg løfter/ flytter hunden rolig bort og reagerer ikke på noen måte på at den knurrer.  Husk at hunder leser både kroppsspråk og sinnstemninger veldig bra, ergo bør du faktisk ikke være sint /irritert når hunden knurrer ved flytting fra stol f.eks. Legg vekk tanken på at hunden er ‘bortskjemt’ , trassig eller aggressiv, den prøver bare å gi utrykk for misnøye på den måten den kan. 
 

Barn skal ALDRI få lov å løpe etter hunder( særdeles ikke små hunder) , eller ‘fikle’ ( litt usikker på hva du legger i begrepet?) Det er veldig viktig at man lærer barna at hunden skal respekteres. Trekker hunden seg unna , ligger i ro en plass eller knurrer, så SKAL hunden få være i fred. Små hunder er oftere usikre på barn enn større, rett og slett fordi de enten har dårlige erfaringer med barn eller blir usikre på barns uforutsigbare oppførsel. Når det er sagt, det kan fungere utmerket med små hunder og barn men det betinger at foreldrene er sitt ansvar bevisst og sørger for at hunden blir respektert.

 

Kjefting, straff og burbruk gir ikke noe godt grunnlag for et godt forhold.. I mange tilfeller forstår rett og slett ikke hunden hvorfor det kjeftes/straffes og hunder forstår slett ikke bur som oppdragelsesmetode. Det eneste du oppnår er at hunden blir usikker på deg og det er selvsagt ikke noe grunnlag for tillit fra hundens side. 
 

At hunden er uinteressert i deg når det skjer noe interessant er helt normalt. Tenk deg at du er i byen med en venninne. Hun snakker om  hva hun har gjordt i dag. Du følger med helt til det skjer ett eller annet uvanlig ikke langt unna dere. Overser du det og følger med på hva hun snakker om? 
 

Alle levende vesener er egoistiske i den forstand at de selvsagt er mest opptatt av hva som gavner dem selv. ( unntak finnes i bl.a noen insektsamfunn) Noe annet ville ikke være logisk.. ? Hunden har ingen grunn til å være ‘takknemmelig’ ovenfor dere. Regner med at han ikke kom til dere av egen fri vilje? 
 

Hunder kan ikke ‘ha det for godt’ dette er et utdatert syn som dessverre henger igjen hos mange. Man får ikke en  bra hund av å oppdra den strengt og med mye nei og fy.. 

  • Like 1
Skrevet

Det høres for meg ut som dere må jobbe med å gjenoppbygge forholdet til hunden. Det er ikke sånn at bare fordi man har kjøpt en hund, så skjønner den og vil den umiddelbart knytte seg til dere og ønske å være nær dere. Akkurat som alle andre forhold, må relasjonen mellom menneske og hund etableres, vedlikeholdes og justeres gjennom hele hundens liv. Jeg ville kanskje ha begynt med noen enkle kontaktøvelser - belønn alle former for kontakt, både med stemme, godteri og lek, så forstår hunden at dere ønsker at den skal være nær dere. 

Pass på at dere ikke viser frustrasjon/sinne/skuffelse utad hvis hunden velger å søke oppmerksomhet hos andre enn dere. Det skaper ikke trygghet eller god stemning. Belønn heller hunden for å være utadvendt, og vis at dere syns det er fint at den viser trygghet med besøk i huset, da får dere også mulighet til å ta del i interaksjonen mellom hunden og gjestene.  

Knurringa har dere fått mange gode råd om, jeg har ikke så mye å tilføye der. Deres førsteprioritet som hundeeiere skal alltid være å sørge for at hunden er trygg, og hjelpe den til å finne trygghet hvis den opplever å mangle det. Kjeft og avstraffing har motsatt effekt. Vis heller hunden hva som er forventa av den ved å belønne all korrekt adferd. Jeg "korrigerer" ikke min hund med mindre han gjør noe som står på lista over uakseptable ting, og det er i all hovedsak adferd som er farlig for ham selv. Hvis han tygger på en sko, går jeg bare og henter skoen og legger den slik til at han ikke får tak i den på nytt. Jeg sier ikke "NEI FY!", men belønner han heller når han finner andre, mindre destruktive aktiviteter å holde på med innendørs. Belønninga treninger ikke å være godteri, det kan være så enkelt som et "bra" med litt innlevelse, eller at jeg setter meg ned på gulvet og blir med på leken. Han skjønner at jeg ikke ville at han skulle tygge på skoen, selv om jeg ikke sier det til han. 

Når det gjelder forvekslinga av kommandoord så tenker jeg at det også vil forbedre seg hvis dere får en bedre relasjon og kontakt. Det er også viktig å huske på at hunden ikke tilbyr "feil" adferd for å irritere dere eller for å være trassig - hunden skjønner ikke helt hva dere mener, og prøver å gjette seg fram til riktig svar. Jeg ville ha gått flere steg tilbake, innarbeida tydelige håndsignaler og senka forventningene betraktelig. Hundens oppgave er ikke å behage, underholde eller glede dere, og hvis det var derfor dere kjøpte hund tror jeg dere bør prøve å gjennomgå en liten holdningsendring. Det krever masse arbeid å få en hund som forstår hva du ber om og ønsker nærhet og kontakt.

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...