Gå til innhold
Hundesonen.no

Winnie døde- veterinær glemte igjen 7 kompresser inni hunden


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Suxa skrev:

Å glemme kompresser er mulig, men at dette ble oppdaget tidligere i utredningene er litt merkelig. 

At det er mulig fremgår jo med all tydelighet her. Dog forventer man jo mer aktsomhet i yrker som innebærer ‘liv og død’ så og si .. Hva slags lidelser hunden gjennomgikk før den døde kan man vel forestille seg. Er det nok å beklage i en slik situasjon? Bør det få ytterlige følger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke følger? De sier de har endret rutinene sine for å hindre at det skjer på nytt. Uten at jeg kjenner saken så vil jeg også tro at klinikken tar alt det økonomiske forbundet med saken. Ufattelig trist for eierne, men de vil jo uansett aldri få tilbake hunden sin. Så at andre følger vil hjelpe dem ser ikke jeg umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Suxa skrev:

Hvilke følger? De sier de har endret rutinene sine for å hindre at det skjer på nytt. Uten at jeg kjenner saken så vil jeg også tro at klinikken tar alt det økonomiske forbundet med saken. Ufattelig trist for eierne, men de vil jo uansett aldri få tilbake hunden sin. Så at andre følger vil hjelpe dem ser ikke jeg umiddelbart.

Har du lest artikkelen? Det later til at Hedmarken dyreklinikk prøvde å sno seg unna først med forslag om kreft eller at hunden har spist noe ... Hunden levde med store smerter i 5 uker etter første operasjon. At Hedmarken dyreklinikk ( etter påtrykk) beklager og sier de vil kompensere eierene av Winnie økonomisk er egentlig ikke tema her.  Det bør ikke være så enkelt at man kan  sno  seg unna slurv med beklagelser og betaling. Av dyrevernsmessige årsaker bør det få følger, selv om det ikke hjelper den døde hunden eller eierene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Har du lest artikkelen? Det later til at Hedmarken dyreklinikk prøvde å sno seg unna først med forslag om kreft eller at hunden har spist noe ... Hunden levde med store smerter i 5 uker etter første operasjon. At Hedmarken dyreklinikk ( etter påtrykk) beklager og sier de vil kompensere eierene av Winnie økonomisk er egentlig ikke tema her.  Det bør ikke være så enkelt at man kan  sno  seg unna slurv med beklagelser og betaling. Av dyrevernsmessige årsaker bør det få følger, selv om det ikke hjelper den døde hunden eller eierene. 

Har lest artikkelen og uttalelsen fra klinikken er at de beklager på det sterkeste og at de har endret sine rutiner.

Som du leser lengre opp så burde diff.diagnosen operasjonskomplikasjon være noe flere av veterinærene som var involvert skulle ha vurdert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Suxa skrev:

Har lest artikkelen og uttalelsen fra klinikken er at de beklager på det sterkeste og at de har endret sine rutiner.

Som du leser lengre opp så burde diff.diagnosen operasjonskomplikasjon være noe flere av veterinærene som var involvert skulle ha vurdert. 

Jeg er helt enig i at dette burde vært oppdaget tidligere. Hvilket ikke gjør saken bedre.

12 timer siden, Suxa skrev:

Men lurer på hva du mener er riktige følger? 

La meg si det på en annen måte; Hvis du ble innlagt med benbrudd og våknet opp med   et amputert ben pga ‘svikt i rutinene’, ville du mene at beklagelser og lovnader om endring av rutinene var tilstrekkelig reaksjon og følge?  Som allerede nevnt, det forventes naturlig nok noe mer av personell som jobber med ‘liv og død’ som følge av jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er helt enig i at dette burde vært oppdaget tidligere. Hvilket ikke gjør saken bedre.

La meg si det på en annen måte; Hvis du ble innlagt med benbrudd og våknet opp med   et amputert ben pga ‘svikt i rutinene’, ville du mene at beklagelser og lovnader om endring av rutinene var tilstrekkelig reaksjon og følge?  Som allerede nevnt, det forventes naturlig nok noe mer av personell som jobber med ‘liv og død’ som følge av jobben.

Hvilke reaksjon mener du er riktig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Suxa skrev:

Hvilke reaksjon mener du er riktig?

Jeg har ikke tenkt å komme opp med en eksakt reaksjon eller straff om man vil men jeg ( og samfunnet) er vel av den oppfatning at en reaksjon/straff har flere funksjoner som ansees som nyttige. OBS! Når jeg nå snakker om en strafferaksjon er det utelukkende mennesker jeg snakker om.  Straffen virker preventiv både på den utøvende part og personer som kunne komme til å gjøre det samme.  
 

Jeg tror f.eks at vi hadde hatt adskillig flere promillekjørere og racerbilsjåfører ute på veiene om man ikke fryktet en ubehagelig reaksjon . Hadde det vært  nok med lovnader om at man skulle skjerpe seg og ikke gjøre det igjen, mistenker jeg at det ikke ville være like avskrekkende..

I denne saken er det snakk om en hund som led i mange uker før den tilslutt døde pga slurv, ikke en ubetydelig forglemmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke det er straff nok for de involverte å vite nettopp at hunden LED unødig? Klinikken har tapt omdømme, endret sine rutiner og jeg vil tro tatt det økonomiske tapet. Og gjennom mediasaken er det også en påminnelse til andre dyreklinikker om at dette er noe det må jobbes med systematisk ved hver eneste operasjon. 

Innen helse både for dyr og mennesker så er det heldigvis ikke frykten for straff som gjør at mennesker gjør sitt beste. Det er frykten for å ikke gi tilstrekkelig/riktig hjelp eller skade mennesket eller dyret en behandler som er drivkraften. Det er godt dokumentert at frykten for straff i tillegg innen helse gjør at mennesker handler utifra prinsippet om å dekke sin egen rygg og dermed potensielt ikke gi riktig behandling til de han/hun har ansvaret for. 
 

Likevel har jeg forståelse for at de som er midt i sorgen og frustrasjonen kan følge på behovet for en personlig konsekvens. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Suxa skrev:

Tror du ikke det er straff nok for de involverte å vite nettopp at hunden LED unødig? Klinikken har tapt omdømme, endret sine rutiner og jeg vil tro tatt det økonomiske tapet. Og gjennom mediasaken er det også en påminnelse til andre dyreklinikker om at dette er noe det må jobbes med systematisk ved hver eneste operasjon. 

Innen helse både for dyr og mennesker så er det heldigvis ikke frykten for straff som gjør at mennesker gjør sitt beste. Det er frykten for å ikke gi tilstrekkelig/riktig hjelp eller skade mennesket eller dyret en behandler som er drivkraften. Det er godt dokumentert at frykten for straff i tillegg innen helse gjør at mennesker handler utifra prinsippet om å dekke sin egen rygg og dermed potensielt ikke gi riktig behandling til de han/hun har ansvaret for. 
 

Likevel har jeg forståelse for at de som er midt i sorgen og frustrasjonen kan følge på behovet for en personlig konsekvens. 

Jeg kjenner ikke de impliserte parter og kan således ikke uttale meg om hva slags følelsesmessige konsekvenser det fikk for den/de aktuelle veterinær(er)  Naturlig nok finnes det ingen ‘perfekt’ konsekvens /straff for de ulike ‘forbrytere’ nettopp fordi ingen er skrudd sammen helt likt, for å si det enkelt.. Det som kan være mer enn nok for Ola biter overhodet ikke på Per.  Så ja, det er svakheter i systemet men det får man enten ta med i beregningen eller satse på at ‘forbryterens’ samvittighet er konsekvens/straff nok.

Jeg kjøper nok ikke den at alle leger, enten de nå behandler den ene eller andre arten er drevet av altruisme først og fremst.. Hvilket forsåvidt er helt greit, så lenge de er dyktige i jobben og ikke utsetter pasienten for unødige smerter/ skade/ tap av liv.  De fleste er fullt klar over at leger ( uansett type) ikke er mirakelmenn og ikke kan redde alt , dog bør man vel kunne forvente at de ikke glemmer ‘halve operasjonstuen’ inne i pasienten og prøver å sno seg unna med bortforklaringer, når noe åpenbart er galt..  Rent bortsett fra det viktigste her, nemlig dyrets lidelser kan man vel også forvente noe mer aktsomhet, fra en profesjon som ikke rent sjeldent tar seg klekkelig betalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...