Gå til innhold
Hundesonen.no

Winnie døde- veterinær glemte igjen 7 kompresser inni hunden


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Suxa skrev:

Å glemme kompresser er mulig, men at dette ble oppdaget tidligere i utredningene er litt merkelig. 

At det er mulig fremgår jo med all tydelighet her. Dog forventer man jo mer aktsomhet i yrker som innebærer ‘liv og død’ så og si .. Hva slags lidelser hunden gjennomgikk før den døde kan man vel forestille seg. Er det nok å beklage i en slik situasjon? Bør det få ytterlige følger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke følger? De sier de har endret rutinene sine for å hindre at det skjer på nytt. Uten at jeg kjenner saken så vil jeg også tro at klinikken tar alt det økonomiske forbundet med saken. Ufattelig trist for eierne, men de vil jo uansett aldri få tilbake hunden sin. Så at andre følger vil hjelpe dem ser ikke jeg umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Suxa skrev:

Hvilke følger? De sier de har endret rutinene sine for å hindre at det skjer på nytt. Uten at jeg kjenner saken så vil jeg også tro at klinikken tar alt det økonomiske forbundet med saken. Ufattelig trist for eierne, men de vil jo uansett aldri få tilbake hunden sin. Så at andre følger vil hjelpe dem ser ikke jeg umiddelbart.

Har du lest artikkelen? Det later til at Hedmarken dyreklinikk prøvde å sno seg unna først med forslag om kreft eller at hunden har spist noe ... Hunden levde med store smerter i 5 uker etter første operasjon. At Hedmarken dyreklinikk ( etter påtrykk) beklager og sier de vil kompensere eierene av Winnie økonomisk er egentlig ikke tema her.  Det bør ikke være så enkelt at man kan  sno  seg unna slurv med beklagelser og betaling. Av dyrevernsmessige årsaker bør det få følger, selv om det ikke hjelper den døde hunden eller eierene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Har du lest artikkelen? Det later til at Hedmarken dyreklinikk prøvde å sno seg unna først med forslag om kreft eller at hunden har spist noe ... Hunden levde med store smerter i 5 uker etter første operasjon. At Hedmarken dyreklinikk ( etter påtrykk) beklager og sier de vil kompensere eierene av Winnie økonomisk er egentlig ikke tema her.  Det bør ikke være så enkelt at man kan  sno  seg unna slurv med beklagelser og betaling. Av dyrevernsmessige årsaker bør det få følger, selv om det ikke hjelper den døde hunden eller eierene. 

Har lest artikkelen og uttalelsen fra klinikken er at de beklager på det sterkeste og at de har endret sine rutiner.

Som du leser lengre opp så burde diff.diagnosen operasjonskomplikasjon være noe flere av veterinærene som var involvert skulle ha vurdert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Suxa skrev:

Har lest artikkelen og uttalelsen fra klinikken er at de beklager på det sterkeste og at de har endret sine rutiner.

Som du leser lengre opp så burde diff.diagnosen operasjonskomplikasjon være noe flere av veterinærene som var involvert skulle ha vurdert. 

Jeg er helt enig i at dette burde vært oppdaget tidligere. Hvilket ikke gjør saken bedre.

12 timer siden, Suxa skrev:

Men lurer på hva du mener er riktige følger? 

La meg si det på en annen måte; Hvis du ble innlagt med benbrudd og våknet opp med   et amputert ben pga ‘svikt i rutinene’, ville du mene at beklagelser og lovnader om endring av rutinene var tilstrekkelig reaksjon og følge?  Som allerede nevnt, det forventes naturlig nok noe mer av personell som jobber med ‘liv og død’ som følge av jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er helt enig i at dette burde vært oppdaget tidligere. Hvilket ikke gjør saken bedre.

La meg si det på en annen måte; Hvis du ble innlagt med benbrudd og våknet opp med   et amputert ben pga ‘svikt i rutinene’, ville du mene at beklagelser og lovnader om endring av rutinene var tilstrekkelig reaksjon og følge?  Som allerede nevnt, det forventes naturlig nok noe mer av personell som jobber med ‘liv og død’ som følge av jobben.

Hvilke reaksjon mener du er riktig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Suxa skrev:

Hvilke reaksjon mener du er riktig?

Jeg har ikke tenkt å komme opp med en eksakt reaksjon eller straff om man vil men jeg ( og samfunnet) er vel av den oppfatning at en reaksjon/straff har flere funksjoner som ansees som nyttige. OBS! Når jeg nå snakker om en strafferaksjon er det utelukkende mennesker jeg snakker om.  Straffen virker preventiv både på den utøvende part og personer som kunne komme til å gjøre det samme.  
 

Jeg tror f.eks at vi hadde hatt adskillig flere promillekjørere og racerbilsjåfører ute på veiene om man ikke fryktet en ubehagelig reaksjon . Hadde det vært  nok med lovnader om at man skulle skjerpe seg og ikke gjøre det igjen, mistenker jeg at det ikke ville være like avskrekkende..

I denne saken er det snakk om en hund som led i mange uker før den tilslutt døde pga slurv, ikke en ubetydelig forglemmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke det er straff nok for de involverte å vite nettopp at hunden LED unødig? Klinikken har tapt omdømme, endret sine rutiner og jeg vil tro tatt det økonomiske tapet. Og gjennom mediasaken er det også en påminnelse til andre dyreklinikker om at dette er noe det må jobbes med systematisk ved hver eneste operasjon. 

Innen helse både for dyr og mennesker så er det heldigvis ikke frykten for straff som gjør at mennesker gjør sitt beste. Det er frykten for å ikke gi tilstrekkelig/riktig hjelp eller skade mennesket eller dyret en behandler som er drivkraften. Det er godt dokumentert at frykten for straff i tillegg innen helse gjør at mennesker handler utifra prinsippet om å dekke sin egen rygg og dermed potensielt ikke gi riktig behandling til de han/hun har ansvaret for. 
 

Likevel har jeg forståelse for at de som er midt i sorgen og frustrasjonen kan følge på behovet for en personlig konsekvens. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Suxa skrev:

Tror du ikke det er straff nok for de involverte å vite nettopp at hunden LED unødig? Klinikken har tapt omdømme, endret sine rutiner og jeg vil tro tatt det økonomiske tapet. Og gjennom mediasaken er det også en påminnelse til andre dyreklinikker om at dette er noe det må jobbes med systematisk ved hver eneste operasjon. 

Innen helse både for dyr og mennesker så er det heldigvis ikke frykten for straff som gjør at mennesker gjør sitt beste. Det er frykten for å ikke gi tilstrekkelig/riktig hjelp eller skade mennesket eller dyret en behandler som er drivkraften. Det er godt dokumentert at frykten for straff i tillegg innen helse gjør at mennesker handler utifra prinsippet om å dekke sin egen rygg og dermed potensielt ikke gi riktig behandling til de han/hun har ansvaret for. 
 

Likevel har jeg forståelse for at de som er midt i sorgen og frustrasjonen kan følge på behovet for en personlig konsekvens. 

Jeg kjenner ikke de impliserte parter og kan således ikke uttale meg om hva slags følelsesmessige konsekvenser det fikk for den/de aktuelle veterinær(er)  Naturlig nok finnes det ingen ‘perfekt’ konsekvens /straff for de ulike ‘forbrytere’ nettopp fordi ingen er skrudd sammen helt likt, for å si det enkelt.. Det som kan være mer enn nok for Ola biter overhodet ikke på Per.  Så ja, det er svakheter i systemet men det får man enten ta med i beregningen eller satse på at ‘forbryterens’ samvittighet er konsekvens/straff nok.

Jeg kjøper nok ikke den at alle leger, enten de nå behandler den ene eller andre arten er drevet av altruisme først og fremst.. Hvilket forsåvidt er helt greit, så lenge de er dyktige i jobben og ikke utsetter pasienten for unødige smerter/ skade/ tap av liv.  De fleste er fullt klar over at leger ( uansett type) ikke er mirakelmenn og ikke kan redde alt , dog bør man vel kunne forvente at de ikke glemmer ‘halve operasjonstuen’ inne i pasienten og prøver å sno seg unna med bortforklaringer, når noe åpenbart er galt..  Rent bortsett fra det viktigste her, nemlig dyrets lidelser kan man vel også forvente noe mer aktsomhet, fra en profesjon som ikke rent sjeldent tar seg klekkelig betalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...