Gå til innhold
Hundesonen.no

Danks svensk gårdshund - ensomhet/separasjonsangst?


Ilona
 Share

Recommended Posts

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Ilona said:

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Separasjonsangst kan oppstå hos alle raser, men noen raser er vel mer plaget med det enn andre. Hvordan det er med dsg vet jeg ikke, men det kan sikkert andre si noe om.

Det som slår meg er om dere har kommet til rett oppdretter. Det høres ut som oppdretteren mener hundene hen avler må forventes å ikke tåle å være alene hjemme en arbeidsdag. Da bør hen for det første slutte å avle på de individene og for det andre ikke vurdere å selge til noen som har en normal arbeidshverdag. Tenker nå jeg.

Har dere hørt hva andre oppdrettere av rasen sier? Har dere spurt den aktuelle oppdretteren helt spesifikt om hva hun tenker om at hunden må - som de fleste hunder tross alt må - være alene hjemme på dagtid? Eller kan det ha vært noe hun sa litt sånn i forbifarten uten å tenke seg helt om (noe lignende sies om mange raser - de fleste klarer likevel greit å være hjemme når flokken er på jobb).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til @tillien er jeg ikke helt sikker på denne oppdretteren (send meg gjerne PM om hvem). Slik du formulerer det synes jeg det kan høres ut som en reservasjon mot separasjonsangst de vet kan forekomme i avlen (det er hovedsaklig genetisk). Fint at de er "ærlige" om det såklart, men jeg ville nok gått til en oppdretter som kan si at ingen tidligere kull har hatt problemer med separasjonsangst (snakk gjerne med tidligere valpekjøpere av oppdrettere).

Ja, de er opptatte av å passe på flokken sin, det er jo en gårds/vakthund, men separasjonsangst er ikke noe jeg synes har vært utbredt på rasen. Men det har vært noe svakheter mentalt på rasen, og en utrygg hund kan selvfølgelig utvikle separasjonsangst lettere enn en trygg hund. Min gårdshund har blitt mer utrygg hjemme alene (eller egentlig mer av å bli forlatt) de siste årene, men han er 14 og nesten døv og blind, så det er nok pga. det. Han har vært lange dager alene hjemme før, om enn ikke regelmessig (jeg er ufør).

Men jeg tenker at det er viktig å legge mye arbeid fra start i å lære hunden å slappe av, siden det er en rase med mye energi, og jobbe med å få en trygg hund i alle situasjoner. Ikke ha det for travelt med alenetreningen, og veldig fint om dere har et par måneder å bruke på det, men minimum en måned tenker jeg, og deretter bør dere ha backupløsninger fram til hunden er trygg alene hele dagen.

Begge våre (en dsg og en ridgeback) har vært trygge alene hjemme, men ridgebacken var vel ikke trygg alene hjemme før etter 4 mnd eller så tror jeg. Vi hadde da en kombinasjon av hjemmekontor og ha med hunden på jobb, samt at jeg jobbet korte dager.

Det dere også bør tenke på er da at hunden i hovedsak aldri bør trenge å være mye mer alene enn den arbeidsdagen. Det vil si at dere må prioritere hunden foran en del andre aktiviteter, evt. ta den med når dere skal noe sted, eller ha pass, dersom dere skal noe etter jobb. Jeg tenker at med full jobbdag, reise til/fra jobb, evt. handling, egentrening, sosial omgang osv. så kan det fort bli mye alenetid og lite sosialtid for en hund. Mange har det selvfølgelig slik, men en ting å ha i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...