Gå til innhold
Hundesonen.no

viss du fikk velge navn selv!


~Marlene~

Recommended Posts

Hmm, ønsket meg alltid et navn som Tina, Maja, Maria eller Thea da jeg var mindre. Etter jeg ble eldre har jeg igrunn vært fornøyd, eneste må være at det er vanskelig å si på engelsk.

Nå får jeg etterhvert mammas mellomnavn Christine, og blir da Ingvild Christine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske fornøyd - har jo dobbeltnavn jeg, så på barneskolen het jeg Kjersti. Da jeg flyttet til Skien akkurat i det jeg begynte på ungdomsskolen ville jeg glemme hele barneskoleperioden og begynte å kalle meg Helene. Det har jeg holdt meg til, eneste vittige er at familien min er totalt forvirret. Hver bursdag og jul får jeg gaver til Kjersti Helene :) De tør ikke ta stilling, liksom :)

Har lurt på å begynne å bruke begge når jeg flytter neste gang, bare for moro - lyder alle tre jeg :)

Så egentlig er jeg ganske fornøyd. Glad for at mamma og pappa valgte Kjersti Helene fremfor Randi Helene, hvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle hete litt av hvert tror jeg

Det var vell Nora, Dalia og Amalie.

Gjennom årene har det vært mange navn jeg heller ville hatt en Marie som det ble da.

Dette er hva jeg har og hadde hatt lyst å hete:

Maria, Sandra, Ingrid, Helga og nå for ikke så lenge siden så var det vell Thea.

Men nå synest jeg det er greit å hete det jeg heter for ikke alle sier hele navnet mitt de fleste sier bare kallenavnet mitt som er Mie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er jeg ganske fornøyd, men jeg kunne tenkt meg et norrønt navn i tillegg til de jeg har. Har tenkt til å søke om det etterhvert, og da blir det Embla tror jeg... Embla Caroline :) (og Elisabeth... og etternavnet :)) Får vel nok navn da? Hihi... Vet at hadde jeg blitt gutt hadde jeg hett Christian, men mamma var fast bestemt på jentenavnet, så der var det ingen alternativer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske fornøyd - har jo dobbeltnavn jeg, så på barneskolen het jeg Kjersti. Da jeg flyttet til Skien akkurat i det jeg begynte på ungdomsskolen ville jeg glemme hele barneskoleperioden og begynte å kalle meg Helene. Det har jeg holdt meg til, eneste vittige er at familien min er totalt forvirret. Hver bursdag og jul får jeg gaver til Kjersti Helene ;) De tør ikke ta stilling, liksom :D

Har lurt på å begynne å bruke begge når jeg flytter neste gang, bare for moro - lyder alle tre jeg :D

Så egentlig er jeg ganske fornøyd. Glad for at mamma og pappa valgte Kjersti Helene fremfor Randi Helene, hvertfall :D

Hmmm...Hva er galt med Randi Helene da????? ;) Jeg heter det,og er fornøyd med navnet mitt!!!

Når det er sagt;når jeg var yngre,ville jeg hete Camilla,Christina,Nina eller Lisa...og være 1.60 høy,og ha lyst hår og blå øyne-right!!Brunøyd og absolutt ikke blond-og mye!høyere enn 1.60 ble jeg.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...Hva er galt med Randi Helene da?? :D Jeg heter det,og er fornøyd med navnet mitt!!!

Når det er sagt;når jeg var yngre,ville jeg hete Camilla,Christina,Nina eller Lisa...og være 1.60 høy,og ha lyst hår og blå øyne-right!!Brunøyd og absolutt ikke blond-og mye!høyere enn 1.60 ble jeg.. :rolleyes:

Hehe.. ikke noe galt i det navnet, men jeg liker Kjersti Helene bedre enn Randi Helene bare - delvis fordi min farmor het randi og jeg knytter det navnet til henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle vel egentlig bli døpt Hildegard, etter min oldemor. Pappa steilte en smule. Han satte seg

ned med alle navneforslag og tenkte seg til hva det kunne vris til. Han ville ikke at det skulle være

lett å vri på, og mobbe for ett navn de hadde valgt. Vi hadde liksom allerede etternavn som var moro

å mobbe for, så han ville ikke gi mer ammunisjon til fremtidige bøller.

Hilde er helt greit det, men er supervanskelig for mine engelsk-språklige venner å uttale. Da blir

det Hunter, som er grunnen til nicket mitt. (Det kommer av etternavnet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter du ikke det. ;)

Jeg ville alltid hete Madeleine når jeg var mindre. Liker ikke navnet mitt så godt. :rolleyes:

Joh, nå gjør jeg det. Har egentlig alltid het det, det har bare stått ett annet navn på papirene. :) Men, alt endret, tilogmed etternavn. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vist egentlig hete Linda,men bestemor hadde ei ku som het det da hun var ung så hun ville ikke det.

Like bra det egentlig siden jeg har hatt venner som heter Linda siden jeg var lita. Har vel 4 forskjellige Lindaer som jeg har kontakt med så hadde jeg blitt hetende Linda ville forvirringen ha vært rimelig stor..

Så ble heller Elin etter "Drømmen om Elin" sangen...

Men har bestandig hatt lyst på et mellomnavn..Da jeg var liten ønske jeg å hete Elin maria..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...