Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme forventninger


Nille78
 Share

Recommended Posts

Lurer på om noen har noen smarte tips til meg... jeg har en utfordring med mine to hunder.

Nemlig ekstreme forventninger. De kan jo klokka ? jeg kan reise meg og gå rundt når som helst, men ikke når det nærmer seg fóringstid, eller tid for tur. Da øser de seg opp i forventinger. Begge bjeffer, den ene napper og hopper (og det kjennes med 35 kilo bikkje).

Jeg setter meg ned igjen, og er konsekvent på det, men da kommer vi oss jo ikke ut døra ? eller til kjøkkenet. 

Misunner de som har rolige bikkjer ut døra altså... noen tips? Føler liksom at jeg har prøvd mye, uten spesiell nytte, og sliter med å komme på noe skikkelig lurt. 

"Vel" ute av døra er forventningene skyhøye, og hele turen er stress. De drar ikke så mye (stopp _hver_ gang har forhindret det). Men stresset er der, og den ene løper volter rundt meg ettersom han har funnet den løsningen siden alt stopper hvis båndet blir stramt.

De rolige turene hvor de snuser i grøftekanten er en idyll jeg kan se langt etter. Og alt har sin årsak i denne ekstreme forventningen- og at de girer hverandre når det først er igang. 

Som regel blir jeg så lei at de må gå pent (altså ved siden av meg) for at jeg skal orke, og det vil jeg jo ikke... turene er for deres skyld, jeg vil jo at de skal få snust.

Noen kloke hoder med gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder?

For det første ville jeg sluttet å ta det til faste tider, om mulig. Det kommer til å bli en kjip periode med mye masing til de faste tidene, men de lærer seg etterhvert at ting skjer når de skjer.

Når det gjelder turene ville jeg hatt på sele og strikkbånd og la dem trekke litt i starten, og eventuelt gå over til halsbånd eller ihvertfall mindre trekking etterhvert. Går dere "bare" tur, eller tar dere lydighetsøvelser, triks osv? Vi tar tilfeldige stopp gjennom turene for å gjøre triks, hoppe opp på en sten, gå under en benk (den lille) og andre varianter, både for mental og fysisk variert aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! De er 2 år, og forventningene har tiltatt i styrke gradvis.

Ja, variasjon er jo forsåvidt det åpenbare, men med jobb er det ikke så mange timene å veksle rutinene på. Men det er jo ting jeg får gjort. Det jeg ser er hvis vi skal ut utenom de faste tidene. Da øser de seg ikke opp før båndene kommer frem, og det må de jo før eller senere...

Bruker alltid sele, 3 meter lange bånd. De drar ikke, men de stresser. Jeg ser at selv om de nok synes tur er morsomst i verden, så kan de umulig kose seg liksom, når de er så høye hele turen. Jeg trener ikke spesifikt når jeg går med begge samtidig, men vi trener LP ellers (hobby-basis, og de er skyhøye da og), og vi hopper oppå, under osv på hinder, murer og benker vi kommer over. Varierer turene mye i forhold til hvor vi går. Reiser gjerne bort og går turstier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mange gode grunner til å ha god aldersforskjell på hundene. :P De trekker opp hverandre, og du har en mye større jobb enn om du hadde hatt én hund, eller én voksen veloppdratt hund og en unghund med stress, f.eks.

Kan du gå tur med én og én? Kan du starte turen et sted hvor du kan slippe de løs og la de løpe av seg litt sammen?

Jeg ville også uansett hatt på de trekkseler og latt de trekke litt, men det vil kanskje ta litt arbeid om du har jobbet mye med at de ikke skal trekke.

Noen hunder går mer i arbeidsmodus om de har på seg kløv, men ville kanskje prøvd det med én og én isåfall. Kanskje også mer tempo (jogging, kickbike e.l.) kan hjelpe litt.

Hvor mye tur får de? Får de NOK både fysisk og mental aktivisering, de er jo på sitt mest aktive aldersmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ?

Ca halvparten av turene er med en og en, resten er sammen. Jeg vil helst ikke oppfordre de til å trekke... 65 kilo bikkje som drar, da har jeg et problem ? kløv har jeg faktisk tenkt på.

 

De får 30-45 minutter om morgenen, så ligger de jo på lading mens jeg er på jobb. Etter jobb er det 1-2 timers tur (1 per hund alene, et par timer sammen). 3-4 dager i uka trener vi LP, 1-2 ganger er på fellestreninger. De dagene blir det litt kortere tur da, en times tid sammen. På kvelden herjer de i hagen (inngjerdet).

En gang i uka låner vi inngjerdet område hvor de raser fra seg løse. Har ikke muligheter ellers til å slippe dem når det er båndtvang. 

Slik jeg oppfatter dem så er de ikke undrrstimulerte, men de får så sykt høye forventninger når det skal skje noe, at de ikke lander før turen/aktiviteten er ferdig. Når jeg går med en og en så er de bedre å gå med forsåvidt, men fortsatt høye. Den som har ventet hjemme/i bilen kryper nesten ut av skinnet sitt og er fryktelig høy når det blir hans tur ? han vet jo hva som kommer og ligger bare som ei spent fjær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...