Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme forventninger


Nille78
 Share

Recommended Posts

Lurer på om noen har noen smarte tips til meg... jeg har en utfordring med mine to hunder.

Nemlig ekstreme forventninger. De kan jo klokka ? jeg kan reise meg og gå rundt når som helst, men ikke når det nærmer seg fóringstid, eller tid for tur. Da øser de seg opp i forventinger. Begge bjeffer, den ene napper og hopper (og det kjennes med 35 kilo bikkje).

Jeg setter meg ned igjen, og er konsekvent på det, men da kommer vi oss jo ikke ut døra ? eller til kjøkkenet. 

Misunner de som har rolige bikkjer ut døra altså... noen tips? Føler liksom at jeg har prøvd mye, uten spesiell nytte, og sliter med å komme på noe skikkelig lurt. 

"Vel" ute av døra er forventningene skyhøye, og hele turen er stress. De drar ikke så mye (stopp _hver_ gang har forhindret det). Men stresset er der, og den ene løper volter rundt meg ettersom han har funnet den løsningen siden alt stopper hvis båndet blir stramt.

De rolige turene hvor de snuser i grøftekanten er en idyll jeg kan se langt etter. Og alt har sin årsak i denne ekstreme forventningen- og at de girer hverandre når det først er igang. 

Som regel blir jeg så lei at de må gå pent (altså ved siden av meg) for at jeg skal orke, og det vil jeg jo ikke... turene er for deres skyld, jeg vil jo at de skal få snust.

Noen kloke hoder med gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder?

For det første ville jeg sluttet å ta det til faste tider, om mulig. Det kommer til å bli en kjip periode med mye masing til de faste tidene, men de lærer seg etterhvert at ting skjer når de skjer.

Når det gjelder turene ville jeg hatt på sele og strikkbånd og la dem trekke litt i starten, og eventuelt gå over til halsbånd eller ihvertfall mindre trekking etterhvert. Går dere "bare" tur, eller tar dere lydighetsøvelser, triks osv? Vi tar tilfeldige stopp gjennom turene for å gjøre triks, hoppe opp på en sten, gå under en benk (den lille) og andre varianter, både for mental og fysisk variert aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! De er 2 år, og forventningene har tiltatt i styrke gradvis.

Ja, variasjon er jo forsåvidt det åpenbare, men med jobb er det ikke så mange timene å veksle rutinene på. Men det er jo ting jeg får gjort. Det jeg ser er hvis vi skal ut utenom de faste tidene. Da øser de seg ikke opp før båndene kommer frem, og det må de jo før eller senere...

Bruker alltid sele, 3 meter lange bånd. De drar ikke, men de stresser. Jeg ser at selv om de nok synes tur er morsomst i verden, så kan de umulig kose seg liksom, når de er så høye hele turen. Jeg trener ikke spesifikt når jeg går med begge samtidig, men vi trener LP ellers (hobby-basis, og de er skyhøye da og), og vi hopper oppå, under osv på hinder, murer og benker vi kommer over. Varierer turene mye i forhold til hvor vi går. Reiser gjerne bort og går turstier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mange gode grunner til å ha god aldersforskjell på hundene. :P De trekker opp hverandre, og du har en mye større jobb enn om du hadde hatt én hund, eller én voksen veloppdratt hund og en unghund med stress, f.eks.

Kan du gå tur med én og én? Kan du starte turen et sted hvor du kan slippe de løs og la de løpe av seg litt sammen?

Jeg ville også uansett hatt på de trekkseler og latt de trekke litt, men det vil kanskje ta litt arbeid om du har jobbet mye med at de ikke skal trekke.

Noen hunder går mer i arbeidsmodus om de har på seg kløv, men ville kanskje prøvd det med én og én isåfall. Kanskje også mer tempo (jogging, kickbike e.l.) kan hjelpe litt.

Hvor mye tur får de? Får de NOK både fysisk og mental aktivisering, de er jo på sitt mest aktive aldersmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ?

Ca halvparten av turene er med en og en, resten er sammen. Jeg vil helst ikke oppfordre de til å trekke... 65 kilo bikkje som drar, da har jeg et problem ? kløv har jeg faktisk tenkt på.

 

De får 30-45 minutter om morgenen, så ligger de jo på lading mens jeg er på jobb. Etter jobb er det 1-2 timers tur (1 per hund alene, et par timer sammen). 3-4 dager i uka trener vi LP, 1-2 ganger er på fellestreninger. De dagene blir det litt kortere tur da, en times tid sammen. På kvelden herjer de i hagen (inngjerdet).

En gang i uka låner vi inngjerdet område hvor de raser fra seg løse. Har ikke muligheter ellers til å slippe dem når det er båndtvang. 

Slik jeg oppfatter dem så er de ikke undrrstimulerte, men de får så sykt høye forventninger når det skal skje noe, at de ikke lander før turen/aktiviteten er ferdig. Når jeg går med en og en så er de bedre å gå med forsåvidt, men fortsatt høye. Den som har ventet hjemme/i bilen kryper nesten ut av skinnet sitt og er fryktelig høy når det blir hans tur ? han vet jo hva som kommer og ligger bare som ei spent fjær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...