Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstreme forventninger


Nille78
 Share

Recommended Posts

Lurer på om noen har noen smarte tips til meg... jeg har en utfordring med mine to hunder.

Nemlig ekstreme forventninger. De kan jo klokka ? jeg kan reise meg og gå rundt når som helst, men ikke når det nærmer seg fóringstid, eller tid for tur. Da øser de seg opp i forventinger. Begge bjeffer, den ene napper og hopper (og det kjennes med 35 kilo bikkje).

Jeg setter meg ned igjen, og er konsekvent på det, men da kommer vi oss jo ikke ut døra ? eller til kjøkkenet. 

Misunner de som har rolige bikkjer ut døra altså... noen tips? Føler liksom at jeg har prøvd mye, uten spesiell nytte, og sliter med å komme på noe skikkelig lurt. 

"Vel" ute av døra er forventningene skyhøye, og hele turen er stress. De drar ikke så mye (stopp _hver_ gang har forhindret det). Men stresset er der, og den ene løper volter rundt meg ettersom han har funnet den løsningen siden alt stopper hvis båndet blir stramt.

De rolige turene hvor de snuser i grøftekanten er en idyll jeg kan se langt etter. Og alt har sin årsak i denne ekstreme forventningen- og at de girer hverandre når det først er igang. 

Som regel blir jeg så lei at de må gå pent (altså ved siden av meg) for at jeg skal orke, og det vil jeg jo ikke... turene er for deres skyld, jeg vil jo at de skal få snust.

Noen kloke hoder med gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder?

For det første ville jeg sluttet å ta det til faste tider, om mulig. Det kommer til å bli en kjip periode med mye masing til de faste tidene, men de lærer seg etterhvert at ting skjer når de skjer.

Når det gjelder turene ville jeg hatt på sele og strikkbånd og la dem trekke litt i starten, og eventuelt gå over til halsbånd eller ihvertfall mindre trekking etterhvert. Går dere "bare" tur, eller tar dere lydighetsøvelser, triks osv? Vi tar tilfeldige stopp gjennom turene for å gjøre triks, hoppe opp på en sten, gå under en benk (den lille) og andre varianter, både for mental og fysisk variert aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! De er 2 år, og forventningene har tiltatt i styrke gradvis.

Ja, variasjon er jo forsåvidt det åpenbare, men med jobb er det ikke så mange timene å veksle rutinene på. Men det er jo ting jeg får gjort. Det jeg ser er hvis vi skal ut utenom de faste tidene. Da øser de seg ikke opp før båndene kommer frem, og det må de jo før eller senere...

Bruker alltid sele, 3 meter lange bånd. De drar ikke, men de stresser. Jeg ser at selv om de nok synes tur er morsomst i verden, så kan de umulig kose seg liksom, når de er så høye hele turen. Jeg trener ikke spesifikt når jeg går med begge samtidig, men vi trener LP ellers (hobby-basis, og de er skyhøye da og), og vi hopper oppå, under osv på hinder, murer og benker vi kommer over. Varierer turene mye i forhold til hvor vi går. Reiser gjerne bort og går turstier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mange gode grunner til å ha god aldersforskjell på hundene. :P De trekker opp hverandre, og du har en mye større jobb enn om du hadde hatt én hund, eller én voksen veloppdratt hund og en unghund med stress, f.eks.

Kan du gå tur med én og én? Kan du starte turen et sted hvor du kan slippe de løs og la de løpe av seg litt sammen?

Jeg ville også uansett hatt på de trekkseler og latt de trekke litt, men det vil kanskje ta litt arbeid om du har jobbet mye med at de ikke skal trekke.

Noen hunder går mer i arbeidsmodus om de har på seg kløv, men ville kanskje prøvd det med én og én isåfall. Kanskje også mer tempo (jogging, kickbike e.l.) kan hjelpe litt.

Hvor mye tur får de? Får de NOK både fysisk og mental aktivisering, de er jo på sitt mest aktive aldersmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ?

Ca halvparten av turene er med en og en, resten er sammen. Jeg vil helst ikke oppfordre de til å trekke... 65 kilo bikkje som drar, da har jeg et problem ? kløv har jeg faktisk tenkt på.

 

De får 30-45 minutter om morgenen, så ligger de jo på lading mens jeg er på jobb. Etter jobb er det 1-2 timers tur (1 per hund alene, et par timer sammen). 3-4 dager i uka trener vi LP, 1-2 ganger er på fellestreninger. De dagene blir det litt kortere tur da, en times tid sammen. På kvelden herjer de i hagen (inngjerdet).

En gang i uka låner vi inngjerdet område hvor de raser fra seg løse. Har ikke muligheter ellers til å slippe dem når det er båndtvang. 

Slik jeg oppfatter dem så er de ikke undrrstimulerte, men de får så sykt høye forventninger når det skal skje noe, at de ikke lander før turen/aktiviteten er ferdig. Når jeg går med en og en så er de bedre å gå med forsåvidt, men fortsatt høye. Den som har ventet hjemme/i bilen kryper nesten ut av skinnet sitt og er fryktelig høy når det blir hans tur ? han vet jo hva som kommer og ligger bare som ei spent fjær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...