Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Håper noen har noen gode svar til meg. Jeg måtte avlive den andre hunden min i januar pga kreft. Har fortsatt en 12 år gammel Yorkshire terrier igjen som i utgangspunktet er i fin form. Han har over lang tid (minst 2 år) hostet en del, men som gradvis blir verre, men det går veldig sakte. Har vært hos dyrlegen flere ganger med dette, og dette ble blant annet tatt røntgen av lungeregionen for litt over 1 år siden, der hun ikke kunne se noe annet enn at det så ut som hjertet trykte på luftrøret som forårsaket irritasjon. Har etter det vært hos en annen dyrlege som mente at så lenge han ikke ble verre var det ikke så farlig, for da kunne han få inhalasjoner.

 

I dag skulle han fjerne tannstein, og han måtte intuberes da han ble sedert og da fant hun en stor svulst i strupen som trykket mot luftrøret hans. Jeg blir jo selvfølgelig helt knust.. vi vet ikke om det er en ondartet svulst eller godartet. Men hvis dette er grunnen til at han har hostet i to år så vil det jo si at det er en svært saktevoksende svulst. Hun sendte henvisning til anicura i Oslo for å se om dette er noe de kunne operert eller gjort noe med. Jeg er sikker på at hvis man får operert bort denne kulen så vil han ha betydelig bedre livskvalitet, for han er i fin form ellers, selv om han er en eldre herremann. 

 

Det jeg vil frem til med dette innlegget er om noen har erfaring med svulst i halsregionen på hunden? Om dere vet om noen dyktige dyrlegere som opererer sånne type svulster? Er det noen som har noen gode tips, hva som helst? Jeg er livredd for å miste han, men skjønner at han er en eldre kar. Men jeg er villig til å gi han en sjanse

  • Sad 1
Skrevet

Så trist å lese, gode klemmer til deg ❤️ Jeg har ikke erfaring med dette, men kanskje ringe rundt til forskjellige klinikker og spørre litt om de har erfaringer med dette? Har du prøvd å google om det finnes noen informasjon der? 

Skrevet

Jeg hadde en hund med svulst i halsen, den kunne ikke opereres og han ble avlivet pga den. Jeg vil tro at det vil være forskjell på om de kan opereres eller ei utifra hvor de ligger i halsen, men dette kan jeg ærlig talt lite om, min hund var allerede 9år og hadde også plager pga forkalkninger i en fot, så for min del var det uaktuelt å operere om det så hadde vært mulig. 

Skrevet
17 minutter siden, roxie88 skrev:

Så trist å lese, gode klemmer til deg ❤️ Jeg har ikke erfaring med dette, men kanskje ringe rundt til forskjellige klinikker og spørre litt om de har erfaringer med dette? Har du prøvd å google om det finnes noen informasjon der? 

Tusen takk ❤️ Har prøvd å ringe litt rundt. Er ikke alle som vil ta på seg dette, men et dyresykehus i Oslo kan undersøke denne kulen, men bare ved å ta en undersøkelse + eventuelt prøve av kulen skal de ha rundt 9000,-, og ser jo da at hvis det skulle bli operasjon så vil det koste mer enn jeg kommer til å klare å betale ? men driver å undersøker litt om det er andre klinikker som har kompetanse til å sjekke ut dette..

Skrevet
Akkurat nå, Luma skrev:

Jeg hadde en hund med svulst i halsen, den kunne ikke opereres og han ble avlivet pga den. Jeg vil tro at det vil være forskjell på om de kan opereres eller ei utifra hvor de ligger i halsen, men dette kan jeg ærlig talt lite om, min hund var allerede 9år og hadde også plager pga forkalkninger i en fot, så for min del var det uaktuelt å operere om det så hadde vært mulig. 

Vet du hva som gjorde at han ikke kunne opereres? Hunden min er 12 år, så han er ikke akkurat ung han heller dessverre ? men jeg ønsker likevel å gi han en sjanse hvis det er mulig.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...