Gå til innhold
Hundesonen.no

Bil--Bur til malamute!


Recommended Posts

Jeg er på veien til å skaffe meg en Alaskan Malamute valp, og vil ha utstyret klart før han kommer i hus. Jeg skal ha en hann, og lurer da på hvilket bur som er best for han i bilen? Har tenkt på å bygge et selv, men vil helst det skal være sikrest mulig, om ulykken en gang skulle treffe. Jeg er dårlig med målinger, og vil helst kjøpe ett han kan ha fra valp til voksen. Har sett på variocage sine bur, og de virker veldig sikre og kompakte.

Har dere med voksne hann-maller noen forslag? Hvilke bur har dere?

Endret av schtinus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er helsveiset eller aliminiumsbur, ala Hercules, Veriocage osv. Men jeg er usikker på om du får de store nok. Vi har helsveiset fra Kela til ridgebacken, det hadde nok forsåvidt vært stort nok til en mutte hann også. Hunden må ha nok plass til å bytte ligge/sittestilling, og buret må tåle ganske mange hundre kilo trykk i en kollisjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, simira said:

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

Nå sier en slik «test» ikke veldig mye. Hastighet er en ting, hvor fort det er full stopp en helt annen. Og at buret er like helt kan være bra, og det kan være dårlig - alt etter type kollisjon - det var poenget mitt med at slike konstruksjoner bør ødelegges på «rett måte». Deformering tar opp energi - bremser istedenfor full stopp om en hund slenges veggimellom, feks. Nøyaktig hvordan dette fungerer når det kommer til bur, det vet jeg ikke, men jeg vet at de større firmaene forsker på det. Og derfor har jeg fundert litt rundt det der med tanke på framtidig kjøp. Uten at jeg har konkludert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, tillien skrev:

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Er det jeg tenker og - vil heller investere i et bur som er laget av proffe i stedet for å satse på at jeg får det til selv - er ikke så handy hahaha. Så det blir å kjøpe! Men ser såklart at slike bur er gunstige i situasjoner der kjøpebur ikke er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Ja er det jeg tenker på. Vil helst kjøpe ett bur en gang, så blir det ikke noe stress om han vokser ut av det for fort hvis det er for lite. Vil ha et han kan ha fra valp til voksen! :) Har hørt mye bra om Kela!

Endret av schtinus
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...