Gå til innhold
Hundesonen.no

Bil--Bur til malamute!


Recommended Posts

Jeg er på veien til å skaffe meg en Alaskan Malamute valp, og vil ha utstyret klart før han kommer i hus. Jeg skal ha en hann, og lurer da på hvilket bur som er best for han i bilen? Har tenkt på å bygge et selv, men vil helst det skal være sikrest mulig, om ulykken en gang skulle treffe. Jeg er dårlig med målinger, og vil helst kjøpe ett han kan ha fra valp til voksen. Har sett på variocage sine bur, og de virker veldig sikre og kompakte.

Har dere med voksne hann-maller noen forslag? Hvilke bur har dere?

Endret av schtinus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er helsveiset eller aliminiumsbur, ala Hercules, Veriocage osv. Men jeg er usikker på om du får de store nok. Vi har helsveiset fra Kela til ridgebacken, det hadde nok forsåvidt vært stort nok til en mutte hann også. Hunden må ha nok plass til å bytte ligge/sittestilling, og buret må tåle ganske mange hundre kilo trykk i en kollisjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, simira said:

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

Nå sier en slik «test» ikke veldig mye. Hastighet er en ting, hvor fort det er full stopp en helt annen. Og at buret er like helt kan være bra, og det kan være dårlig - alt etter type kollisjon - det var poenget mitt med at slike konstruksjoner bør ødelegges på «rett måte». Deformering tar opp energi - bremser istedenfor full stopp om en hund slenges veggimellom, feks. Nøyaktig hvordan dette fungerer når det kommer til bur, det vet jeg ikke, men jeg vet at de større firmaene forsker på det. Og derfor har jeg fundert litt rundt det der med tanke på framtidig kjøp. Uten at jeg har konkludert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, tillien skrev:

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Er det jeg tenker og - vil heller investere i et bur som er laget av proffe i stedet for å satse på at jeg får det til selv - er ikke så handy hahaha. Så det blir å kjøpe! Men ser såklart at slike bur er gunstige i situasjoner der kjøpebur ikke er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Ja er det jeg tenker på. Vil helst kjøpe ett bur en gang, så blir det ikke noe stress om han vokser ut av det for fort hvis det er for lite. Vil ha et han kan ha fra valp til voksen! :) Har hørt mye bra om Kela!

Endret av schtinus
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...