Gå til innhold
Hundesonen.no

Må hunden avlives?


Karinskul
 Share

Recommended Posts

Hei. 
Jeg har en snart 2 år gammel dverg dachs, som til vanlig er en rolig og kosete hund. Men vi opplever noen ganger på tur at han jager og blir stresset når det kommer joggere og syklister forbi. Det har i de fleste situasjoner latt seg kontrollere, da han er liten og lett å holde igjen. Jeg ser og at han har bedret seg noe med trening på dette og jeg får kontakt med han når jeg er oppmerksom på eventuelle «hindringer.» Men , vi har dessverre opplevd at han har klart å løpe etter en jogger en gang, og da bet han denne stakkars joggeren. Dette var en god stund siden, og vi tenkte at dette var valpefakter som vi kunne trene bort. (Det var en vekker og vi tok ikke lett på det). I det siste går det stort sett greit på tur i band, og han tar som regel kontakt med meg når vi møter andre på tur, men noen ganger vil han bort og hilse. Her en dag var vi ute ved et friluftsområde og han gikk i langline. Det var bare oss der, og vi var nesten klar til å gå, da det kom en dame forbi. Da var hunden i litt voldsom lek sammen med eldste barnet vårt. Hun gikk forbi og nedenfor stien for å hente noe. Jeg klarte å tråkke på båndet og holde han igjen, slik at han ikke løp ned til henne. Når hun gikk opp igjen, gikk hun litt nærmere enn jeg forventet, og hunden rykket til. Han tok henne igjen og bet henne i ankelen. Vet ikke om det var så hardt, og i følge henne selv gikk det bra, men hun påpekte at han bet. Men dette satt det jo en støkk i oss og vi blir bekymret. Er det noen som har lignende problem? Er dette noe som går an å trene bort, eller må hunden avlives? Han er stort sett rolig i andre settinger, som hos veterinær og lignende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg det er altfor tidlig å snakke om avliving. Ved å være enda mer forsiktig kombinert med at dette jo ikke er snakk om en hund som har skadet noen (om ikke joggeren ble skadet da?) og heller ikke har skadepotensial som en rottweiler så har dere tid til å finne ut av dette, tenker jeg. Det er dessuten fremdeles en ung hund som ikke er helt moden.

Det første er vel å finne ut hva det egentlig dreier seg om. Siden du ser såpass alvorlig på dette at tanken om avliving har slått deg, så tror jeg det beste du kan gjøre er å ta kontakt med en hundetrener som kan hjelpe dere. Evt erfarne folk i en lokal hundeklubb. En eller annen form for sladretrening kan kanskje være en plass å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo båndtvang, så hvis du overholder reglene og passer litt på burde det ikke være noe problem å forhindre at hunden biter fremmede?

Jeg tenker heller ikke at det er noe grunnlag for avliving ennå. Men nå har det han bitt fremmede to ganger, så jeg tenker at du burde ta det på alvor. Det er jo ditt ansvar å sørge for at han ikke kommer nært nok til å bite tilfeldige turgåere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund jaget biler, syklister og joggere da hun var liten på grunn av frykt (men bet aldri). Fikk kontroll på dette ved at hun måtte sitte hver gang det kom noe hun kunne reagere på. I starten måtte hun mates med godbiter, og så begynte hun å sette seg bare hun så noen nærme seg. Nå er hun 3 år og bryr seg sjelden om sånt ?

Men det kan være noe annet som trigger din hund så lurt å få hjelp av en hundetrener. Og frem til dere har løst det så bør dere gå mellom han og andre mennesker i passeringer, med så god avstand som mulig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...