Gå til innhold
Hundesonen.no

Godt skjult på-knapp?


Torvald tåke
 Share

Recommended Posts

Hvordan lokalisere hundens på-knapp? Torvald (tåke) er en strålende hund, lettlært og morsom, men han vil kun gjøre ting i sitt eget tempo. Etter å ha vært utsatt for et hundeangrep som valp ble han reaktiv og stressa, og jeg gikk inn i totalt ro-modus. Resultatet er en hund, som nå er tre år, som finner roen i alle situasjoner, også når jeg ønsker trøkk og fart. 

Vi trener lydighet og rally, men blir fort stående fast, fordi han skrur seg av raskere enn lynet. Rasen er normalt aktiv og med mye driv, så dette dreier seg nok mest om individ og oppdragelse. 

Jeg føler jeg har prøvd "alt": verdens beste godbiter, ulike plasseringer, drakamp, apportbelønning, korte økter, lange økter, favorittballen, jeg har løpt, krabba, rulla rundt, lagd spennende lyder og leikesloss - ingenting har langvarig effekt. Er det noen her som har forslag til hva jeg kan gjøre?  

Endret av Torvald tåke
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det?

Sånn med en gang så får jeg inntrykk av at du gjør veldig mye av jobben for ham, og jobber veldig hardt for veldig lite belønning (respons). Hva skjer om du kutter treningen så fort han slår seg av? Legger ham i bilen for en pause, eller bare går din vei?

Dette er et av problemene jeg synes er ganske vanskelig å gi råd om uten å se hunden, det er generelt sett en vanskelig utfordring. Jeg prøver å tenke på hvilke instruktører som er gode på belønningsutvikling, men det kommer jo litt an på hvor i landet du bor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Hvilken rase er det?

Sånn med en gang så får jeg inntrykk av at du gjør veldig mye av jobben for ham, og jobber veldig hardt for veldig lite belønning (respons). Hva skjer om du kutter treningen så fort han slår seg av? Legger ham i bilen for en pause, eller bare går din vei?

Dette er et av problemene jeg synes er ganske vanskelig å gi råd om uten å se hunden, det er generelt sett en vanskelig utfordring. Jeg prøver å tenke på hvilke instruktører som er gode på belønningsutvikling, men det kommer jo litt an på hvor i landet du bor.

Han er en portis.

Der tror jeg du traff spikeren på hodet! Jeg har tenkt samme tanke selv, at jeg i for stor grad har vært på tilbudssida i treninga, og at han har blitt litt blasert av alle forsøkene på å skape engasjement. Rådene jeg har fått av ulike instruktører vi har deltatt på kurs hos har hele veien vært at jeg må tilby mer, være morsommere, mer interessant, men nå har vi kommet dit at jeg må iføre meg klovnekostyme for å bli noe særlig morsommere. Forrige rallystevne vi gikk var han helt med til skilt sju, da kom det en dekk, og han responderte med å legge seg ned på sida og bli liggende. Halen går, og han viser ingen tegn til stress, han ser bare ut til å føle at han trenger en siesta.

Vi holder til på sentrale Østlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og jeg er i prinsippet enig i at man må gi av seg selv for å motivere hunden, men det kan gå for langt. Ikke sammenlignbart siden rasetypen er veldig annerledes, men har en ridgeback som vi har virkelig jobbet hardt med å få i arbeid.

Men hva skjer om du bryter av når han gjør det? At han ikke får lov til å trene eller være sammen med deg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også ridgeback, så typen er ikke helt lik, men vår veksler mellom veldig på og helt i sin egen verden. En forskjell mellom min og din er nok at min slutter å gjøre det han skal, går rundt og snuser og vaser i stedet. Men jeg har (i tråd med tips fra @simira over) begynt å teste å binde han borte fra meg når han skrur seg av, på et sted som er skikkelig kjedelig og hvor han ikke rekker frem til noe gøy.  Så har jeg gått og fulgt med på de andre som trener (ikke langt bort så han blir forlatt, men utenfor rekkevidde og uten å gi han oppmerksomhet). Prøver å hente han igjen når han ikke maser, men fortsatt er litt "på". Så gjør vi øvelser med litt fart i som han syns er morsomt, og om han er på da blir det så bra belønning som jeg overhodet klarer for å prøve å vise han at det morsomste han kan gjøre akkurat da faktisk er å jobbe med meg. 

Hadde en økt på kurs der Mio hadde snusefest hver eneste gang det var vår tur, da fikk jeg gå en av øktene med hunden til instruktøren mens Mio sto i kroken og så på. Skikkelig furtegutt, men når jeg satte bort den andre hunden og hentet Mio gikk han mye bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare kjapt hive meg inn her og fortelle om et kurs jeg selv har vurdert å gå men bare ikke kommet så langt; et belønningsutviklingskurs med Fanny Gött.

Har hørt en del på podcasten hennes og synes hun sier veldig mye fornuftig og da spesielt om belønning. Kan være verdt å sjekke ut? 

Hun er svensk men jeg synes hun gjør seg godt forstått og hun kan engelsk og, så tror ikke det skal bli et problem ?

http://www.klickerklok.se/kurser/onlinekurser/basta-beloningarna-online/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for mange gode tips, jeg skal definitivt sjekke ut kurset til Fanny Gött!

De siste ukene har ting faktisk løsna litt. Det som virkelig gjorde susen (tror jeg), var at jeg lånte med meg hunden til foreldrene mine hjem, og innlemmet han i treningsrutinene våre. Hver gang Torvald skrudde seg av og la seg ned eller begynte å snuse rundt, bytta jeg hund, og Torvald syns nok det er uuuuuurettferdig. Plutselig er han på igjen, og vi har endelig fått øvd inn en del av klasse 3-øvelsene som han hittil bare har rynka på nesa av. I tillegg har høyreføringa virkelig begynt å falle på plass. Den siste uka har det bare vært meg og Tore på sporet, lånehunden var savna hjemme, og jeg var nervøs for at uvanene skulle vende tilbake litt fort som de forsvant, men det har de hittil ikke gjort. Hurra! 

Endret av Torvald tåke
Skrivefeil
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...