Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund plutselig redd


Recommended Posts

De siste dagene har Gira oppført seg veldig rart. Hver kveld virker det som hun bli veldig redd. Hun skjelver og legger seg under stuebordet, hvor hun aldri elleres ligger. Må overtale henne til å bli med ut på do, og da skjelver hun hvertfall og er tydelig redd. Aldri opplevd sånt her før. Hun var slik i dag tidlig også, da hun var med meg ut. Resten av dagen har hun oppført seg normalt, og på tur var hun helt normal. 

Det kom etter at hun falt om i trappa, og falt ned fra den (mellom 0,5-1m). Hun har hjerteproblemer, og faller derfor om av og til. Det har vel skjedd 4 ganger nå, spredd over noen år. Det virker som hun forbinder trappa ute, og generelt det ute med dette. Men at hun plutselig bare ligger og skjelver i sofaen inne synes jeg er veldig spesielt. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har noen tanker? Kan det være at hun føler seg dårlig, at hun f.eks tror hun skal "besvime" igjen, at hun kjenner det på seg? Eller så kan det jo være at det ikke er noen sammenheng.. Noen som har opplevd noe liknende? 

Prøvde å filme henne i dag tidlig. Vet ikke hvor bra det viser det, men hun er tydelig utilpass og hun skjelver hele tiden. Absolutt ikke likt henne, som vanligvis er veldig happy. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @simira, en tur til veterinær for sjekk. Uten sammenligning forøvrig, jeg har kroniske sykdommer og når jeg blir ekstra dårlig får jeg angst også, det er akkurat som kroppen reagerer på at den er så ute av balanse. Kanskje hun føler seg dårligere om kvelden? Og at den følelsen settes i sammenheng med fallet fra trappen som hun ble redd av? Stakkars Gira ❤️ 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Gira vært hos foreldrene mine et par dager, mens jeg jobber kveld. Der har hun oppført seg helt normalt, og ikke vært noe redd. Hun har mast om tur og mat osv som hun pleier. Så det er nok bare trappa hjemme hun er blitt livredd. Ser tydeligere og tydeligere at det er den hun unngår, og hun begynner å skjelve når hun tror at vi skal ut. 

Henter henne i morgen tidlig, men tenker jeg låner med hunden til foreldrene mine også. Kanskje det kan hjelpe henne litt at han går trappen med henne. Jeg vet ikke. Hun pleier jo aldri å bli så redd, så lenge. Skulle tro at det gikk over etter hvert, vi har jo gått den trappa kjempemange ganger etterpå uten noe fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, simira skrev:

Kan du legge et teppe eller noe belegg på trappa?

Ja, kan jo prøve det. Hun er jo veldig matvrak også, så jeg lurte litt på om jeg kanskje skal prøve å servere maten der ute. I et håp om å gi noen positive assosiasjoner til trappa igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tror nå rett og slett at hun ser dårlig, og derfor synes det er skummelt å være ute når det er mørkt. I starten etter fallet så var hun tydelig redd trappa, men det virker ikke slik lenger nå. Vanligvis lufter jeg henne løs i hagen, men merker at hun føler seg tryggere med båndet på når det er mørkt. Så tror nok heller det er det. 

Har derimot oppdaget en kul på henne, så det blir en tur til veterinæren neste uke. En rød og irritert, hard kul på brystkassa. Dum som jeg er så googler jeg jo, og da får jeg jo opp kreftsvulster osv som likner. Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig. Ikke det beste bildet, den ser større ut på bildet enn det den egentlig er. Skal som sagt til veterinæren, men kan jo høre her om noen har sett noe lignende før? Noe håp for at det er noe ufarlig? 

IMG_20200412_112004.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

IMG_20200414_170428.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, laikamor skrev:

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

Det så ikke noe godt ut! Får håpe hun bare har slått seg litt ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinær i dag, og ble enig om å bare se det an. Håper det forsvinner helt av seg selv. Men jeg tar selvfølgelig kontakt om den forandrer seg, blir større, begynner å plage henne osv. 

Uansett så vet jeg at operasjon ikke er aktuelt, om det skulle være noe som må opereres bort. Mtp alle sine plager så vil jeg ikke ha henne gjennom noe mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Oppdaterer her litt, siden jeg ikke skjønner dette helt. Dette med at hun er så redd i filmen over her har gitt seg. Hun er litt ukomfortabel når det er mørkt, pga synet regner jeg med, men ikke sånn at hun skjelver og slikt som over. 

Men i går kveld var hun slik igjen. Hun gikk helt oppi beina mine ute, skalv og hadde halen godt mellom beina sine. Gikk inn, og opp på loftet for å legge oss. Hun sover i sofaen i naborommet til vårt. Men hun skalv og var tydelig kjemperedd for et eller annet. Aldri sett henne så slik før. Jeg satt meg i sofaen, og hun la seg bak, inntil meg. Veldig ulikt henne, som helst sover for seg selv. Endte opp med at jeg sov på sofaen med henne. Hun roet seg etterhvert når jeg lå inntil henne. 

Men jeg skjønner ikke hvor dette kommer fra. Kanskje hun merker at kroppen ikke er på topp? Også nå har hun ramlet om i forkant, men det er flere dager siden. Eneste gang det har skjedd siden episoden som er skrevet om over her. Men det er noen dager siden, og jeg har ikke merket noe på henne etter det, før i går. Virket normal ellers i dag, og virket normal på dagen i går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...