Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere! Vi har vært så heldige å kjøpt oss en 2 år gammel gordonsetter! 

Han har vært hos oss ei uke nå, og er veldig snill. Elsker lek, oppmerksomhet og tur. Men det har dukket opp et problem, som forige eier sier de ikke har hatt særlig problem med. Vi har to unger på 3 og 5 år, som han hopper opp på å rir/jukker på! Dette er et stort problem, spesilet når vi er ute og ungene leker og springer å herjer. Virker som han blir så gira at han ikke klarer å dy seg. Men spesielt barnet på 3 klarer ikke å varsle, og hun detter rett i bakken med en stor hund over seg, og blir redd. Han gir seg ikke før jeg må gå å ta han fysisk av henne. Sier nei strengt hver gang, og tar han bort fra situasjonen. Men det kan gå 1 minutt så er han på igjen. Er dette stress? Er det noe som må jobbes hardt med, eller roer det seg etterhvert som han blir mer trygg på de? Hunden er vandt med barn fra før, men mulig ikke så småe, sammen med seg så ofte.

Skrevet

Jokking kommer ofte av stress eller usikkerhet. Jeg ville holdt barna og hunden adskilt sånn at det ikke skjer flere ganger (bruke barnegrind inne eller bånd feks) og trent på ro. I tillegg ville jeg sett på hvor mye aktivitet han er vant til, og hvor mye han får nå. Både mye mer eller mye mindre aktivitet kan føre til høyere stressnivå. Trenger han mental stimuli, kanskje? Det tar også en stund før en hund slår seg til ro i et nytt hjem, det i seg selv kan være stressende for han. Jeg ville nok tatt kontakt med en hundetrener som jobber positivt for litt starthjelp, ettersom dette er en situasjon som potensielt kan bli farlig, spesielt for det minste barnet. 

  • Like 4
Skrevet

Takk for svar. Det går fint inne, da det er mer ro og han slapper mer av. Snakker med ungene om at de må ta det litt med ro rundt han, men det er mest ute i lek at det skjer. Han er jo veldig glad i barna og vil være med. Når han står bundet ute blir han "lei seg" fordi han ikke rekker bort til oss om vi aker eller lignende. Vi får nokk gi han litt tid, å fortsette å ta han bort i den situasjonen han begynner. Så får vi ta kontakt med noen om det ikke gir seg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...