Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp når man har hunder fra før


Marthe

Recommended Posts

Jeg lurer på om noen kan dele erfaringer med dette? Jeg planlegger kjøp av valp til sommeren. Jeg har også ei tispe (Border collie) som er utrolig avhengig av meg. Nå har jeg jo en hannhund på fòr også, så hun er vant med at det er to hunder i huset.

Hvis jeg får denne valpen blir det jo litt minde oppmerksomhet på tispen, men jeg vil uansett sette henne foran valpen. Jeg vil trene like mye med henne, og ha turer med henne uten valpen. Valpen trenger jo også sosialisering uten mine voksne hunder, så da må jo hun /de være litt alene. Hun er jo midtpunktet hos meg og mine venner. Så jeg vet ikke hvordan hun vil takle det.

Noen som har erfaringer med dette?

Kan legge til at tispen er 5 år, og hannhunden 6 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hann hund på 6år som er fryktelig mamma dalt. Jeg fikk en tispe valp i desember. Jeg var utrolig spent på hvordan hann hunden min skulle takle det, han har blitt fort "sjalu" og gretten de gangene jeg har passet andres hunder. Med unntak fra bestevenninna mi sin hund (dalmatiner) som han er utrolig glad i og ser på som "en av flokken" vår.

I begynnelsen da valpen kom i hus så totalt ignorerte han henne. Ville ikke se på henne en gang, bare latet som om hun ikke var der. Hvis en av oss satt på gulvet og valpen kom bort så kom han og stilte seg mellom så ikke valpen skulle slippe til. Jeg var hele tiden nøye med å gi han minst like mye oppmerksomhet og trening som før. Jeg begynte også å rose og belønne han for å ta kontakt med valpen og etter 3 uker så begynnte han plutselig en dag å leke med henne! Dette var et stort øyeblikk for meg, han har aldri i sitt liv lekt med en annen hund før.(jeg fikk han som en 1 år gammel totalt usosialisert hund...) Han liker å hilse på andre men har ikke villet leke.

Nå sover de sammen, leker sammen, og er blitt bestevenner :) Jeg har ikke angret et øyeblikk på at jeg fikk en hund til, det har faktisk gitt hann hunden min veldig mye glede, når det bare gikk opp for han at hun ikke kom til å forsvinne igjen :)

Valpen er nå 4mnd gammel.

Det aller viktigste å huske på er å ikke bli helt oppslukt i den nydelige lille nye, men bruke minst like mye tid på den man har fra før. Gjerne bruke litt ekstra tid på den eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...