Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som spiser pinner


trill
 Share

Recommended Posts

Mio har begynt å spise pinner. Virkelig tygge dem i seg og svelge biter, som kommer ut igjen den ene veien eller den andre. I går gikk vi tur hvor jeg hadde han i langline en halvtimes tid, så da fikk jeg ikke fulgt så nøye med på alt han gjorde hele tiden, og i natt ble jeg vekket klokka fire av at han måtte kaste opp. Da var det stort sett fliser som kom ut. På morgenen i dag har han normal avføring og virker i fin form, men han har et par ganger tidligere (uten å kaste opp) hatt en del fliser i avføringen. 

Han har gjort noe av dette tidligere (altså plukket opp og tygd på pinner og svelget småbiter i blant), men de siste dagene syns jeg det har blitt ekstremt. Jeg er først og fremst redd for at han skal skade seg, men jeg må jo innrømme at det i tillegg er fryktelig irriterende med en hund som plutselig kan bli helt fiksert på pinner. Vi har en slipp-kommando som fungerer på leker (selv midt i ganske heftig belønningslek), men den fungerer ikke på pinner. Jeg belønner alltid med godbit når han slipper, selv om leken i seg selv har vært belønning. Vi har aldri kastet pinner med han eller så vidt jeg kan se gjort noe annet for å øke verdien på pinner, det virker rett og slett som om han syns de er gode å tygge på. Han virker på en måte ikke så opptatt av pinnen i seg selv, jeg oppfatter det som at tyggingen er det store poenget og pinner er det han finner utendørs som er praktisk å tygge på. Mistenker jo at dette kan være koblet til stress, men i går var det bare han og jeg på tur i kjent område, vi så ingen andre hunder eller vilt, han sporet ikke noe voldsomt som han ofte gjør når han har ferten av vilt og jeg oppfattet han ikke som spesielt stressa.

Han har en lengre periode nå vært på streng diett og dermed hatt begrenset med ting å tygge på, men de siste to ukene har vi sakte gått tilbake til normalt fôr og få restriksjoner på dietten. Da har han fått noe å tygge på (i hovedsak oksemuskel og fryst kong) ca en gang om dagen. Dette er ting han har fått mye av tidligere og ikke hatt noen reaksjoner på. Han ble kirurgisk kastrert i starten av januar, kan det spille inn? 

Vi er rett og slett litt rådville her, både med tanke på hvorfor han gjør dette og hva vi kan gjøre med det. Noen som har tanker eller tips? Ser for meg at vi må begynne å systematisk trene på slipp med pinne, men er det noe annet vi burde tenke på? 
Kan det være noen fysiske plager? Burde vi ta en generell sjekk hos veterinær? Han var til kontroll mtp urinstein på veterinærhøgskolen senest i forrige uke, og selv om de ser over hunden sånn generelt, så er det jo ikke en detaljert kontroll. 

Endret av trill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Piglet skrev:

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

Høres veldig kjent ut! I blant er det nok en overslagshandling som du sier, mens det ellers nok er en dårlig vane/innlært adferd når han ikke finner så mye spennende lukter osv. på tur. Går stort sett greit å få han med videre, men han rekker jo å svelge en del på kort tid, dessverre. Hadde aldri trodd jeg skulle vurdert å betale for en pinne, men altså, hva gjør vi vel ikke for disse dyra våre? :teehe:

3 timer siden, Rufs skrev:

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Det er nok ikke aktuelt å korrigere han på det, da er jeg redd for at han skal begynne å passe på pinnene/plukke de opp og ta de med så langt bort fra oss som mulig. Er fornøyd med at han i dag ikke har noe ressursforsvar på dem, og heller ikke gjemmer seg fra oss når han plukker de opp. Men skal fortsette å jobbe med å avlede, kombinert med belønning for slipp. Ettersom han ikke kan gå løs på steder med mye folk og dyr (eller store, åpne områder som trigger løpelysten i han), så er det stort sett i skogen han kan få strekke ut og jeg ønsker ikke å ta ifra han muligheten til det ved å gå med kort bånd i skogen hele tiden. Mulig det blir aktuelt i en kortere periode om vi ser at vi ikke kommer noen vei uten. Ellers har du nok rett i at en BC normalt er pittelitt mer opptatt av fører enn en ridgeback, ja :teehe:

2 timer siden, simira skrev:

Jeg ville gitt ham litt mer hodearbeid, og noe å tygge på inne. Det må jo ikke nødvendigvis være spiselig, men leker e.l. som han kan tygge på.

Skal prøve å lese han bedre ute og fange oppmerksomheten hans i forkant og gi oppgaver på tur. Vi er ganske mye på treningsgrupper og kurs om dagen, så han burde i utgangspunktet få brukt hodet sitt ganske bra i løpet av en uke, men vi har nok vært litt slappe på tur. Mulig at det blir kjedelig rett og slett, og at han heller vil tygge pinne enn å bare traske.. Inne har han stort sett tyggeleker tilgjengelig hele tiden, men sliter med å finne noe han interesserer seg for over tid. Rå margbein, oksemuskel og frossen kong er populært, skal prøve å få gitt litt mer bein som varer lengre og se om det hjelper. Kanskje vi kan "leke opp" interessen for et par tyggeleker som vi legger frem og tar bort igjen, han går nok lei av de som ligger fremme hele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg ser dette er en tråd som er noen år gammel, men jeg har litt av det samme problemet med min Labrador på 1 år. Han elsker å spise pinner..

Fant du noen løsning på problemet @trill? Jeg merker meg at min muligens gjør det både som en Overslagshandling når han får raptus ute, og når han kjeder seg i camp/på pauser.. Vi er på kurs en dag i uka og har diverse mentaltrening, men det er mulig det ikke er nok for han. Uansett interessert i å høre hvordan det har gått med dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...