Gå til innhold
Hundesonen.no

Field spaniel


Orca
 Share

Recommended Posts

Så at det manglet en tråd for field spaniel her, det måtte jeg gjøre noe med :) Som en av de mer sjeldne spanielrasene, er det ikke så mange som har hørt om dem, og er derfor litt gøy å kunne vise dem fram. Selve ordlyden i navnet "field spaniel" blir veldig ofte forvekslet med jaktcocker og jaktspringer, som ofte på engelsk faktisk blir kalt field spaniel, fortkortet fra "field bred cocker/springer spaniel". Men en FCI/AKC field spaniel er altså en helt separat, godkjent rase uten noen inndeling i show eller working. Utseendemessig kan de minne om en stor cocker, eller en ensfarget springer, men det er altså en del som skiller den fra disse. De skal ha et annerledes hode, med et "verdig" uttrykk, og de kan være mer reserverte enn de andre populære spaniel. Hvorfor det er så få av dem kan skyldes rasens opphav, hvor de i starten var samme rase som cocker, kun skilt ved størrelse, de store ble kalt fielder, og de små cockere. Så cocker og field var altså samme rase. Men da de ble offisielt skilt, ble field spaniel utsatt for en tidlig ekstremavl hvor det ble avlet til helt kortbente , tunge hunder, som følgelig ikke egnet seg til jakt overhodet. Så interessen døde nok ut her for mange. Rasen ble reddet ved å krysse inn bl.a springer for å få den høyere på bena igjen, og ser idag ut som en normalt bygd hund. De er likevel mer rektangulære, altså lengre enn de er høye, men uten at de er kortbente. Jeg er veldig fornøyd med valg av rase, den har en mer håndterlig pels enn cocker. Ulempen er at det finnes en del individer som er usikre/sky, og når det er så få oppdrettere, er det vanskelig å orientere seg. Jeg har selv inntrykk av at det er litt variabelt hvor mye de bryr seg om fremmede. Enkelte elsker alle mennesker, noen bryr seg ikke, mens enkelte er altså sky. Det første og andre er helt greit og innenfor standard, men de skal ikke være sky.

Når det kommer til farge er de aller fleste leverbrune, nestflest er svart, begge kan ha hvit brystflekk/stripe. Men de kommer også i Black/tan, lever/tan, roan, brunhvit og svarthvit. I miljøet er det etter in oppfatning en del diskusjon om hva en "ekte" roan er, ettersom FCI-standarden sier at ren brunhvit eller svarthvit er "uakseptabelt." Så de aller fleste fieldene som blir betegnet som roan, har den samme fargen som en springer, ofte mer hvitt og. Den ene siden hevder at dette er lever/svart-hvit og ikke roan, fordi en ekte roan er slik som en roan cocker er, altså myye mer brun/svarte hår i det hvite. Dette er ikke en diskusjon jeg har engasjert meg i :P For de som er nysgjerrige, har vi en norsk facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway, hvor vi er en gjeng entusiaster og et lite miljø, alle liker å snakke field og poste bilder :) Hender vi arrangerer treff og. Mitt inntrykk er at field er et likegodt alternativ for mange familier som vurderer cocker, men at få får øynene opp for dem simpelthen fordi de ikke vet om rasen. Fielden har definitivt enklere pels enn cockeren, men likevel ganske grei i størrelse.

Dette er sakset fra NKK:

Historikk:

Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rundt slutten av 1800-tallen og i begynnelsen av 1900-tallet var rasen regnet som den samme som cocker spaniels. Hundene ble veid, de minste ble registrert som cocker spaniels, de største som field spaniels. Det kan tidvis være vanskelig å spore rasen tilbake til tidlige tider, da de ulike rasenavn ble brukt om hverandre.

Egenskaper/Mentalitet:

Vennlig, stødig, verdig, ganske rolig, noe mer reservert enn de fleste andre spaniels, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere. Samarbeidsvillig. Det er en sosial hund som liker selskap og aktivitet. Stort sett sosial med andre hunder. En del individer kan være sky og veike i temperamentet, og vegrer å ta kontakt med fremmede. Lydømfindtlighet og skuddredsel er kjent, men ikke særlig utbredt. Aggresjon er ytterst sjelden.

Størrelse/Utseende:

Field spaniel er en høyreist og edel spaniel, størrelsesmessig midt i mellom cocker spaniel og engelsk springer spaniel. Høyden er 43-48 cm og vekten ca. 18-24 kg. Den har et meget edelt hode med et tenksomt og litt sørgmodig uttrykk. Den skal ha god beinstamme, velutviklet kropp, være stram og velmusklet og ha sunne, frie bevegelser. Pelsen er silkeglatt på kroppen og den skal ha moderat beheng på ører, bein og buk. Fargen er enten ensfarget sort eller leverbrun, eller skimlete (roan), eller hvilken som helst av disse variantene med rødbrune tan-tegninger. Rene sort/hvite eller brun/hvite tegninger er ikke ønsket. Se hele rasestandarden her.

Pelsstell:

I likhet med andre spaniels krever den ukentlig pelsstell, men har normalt ganske begrenset beheng. Den skal trimmes jevnlig.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!


Her er noen bilder av mine jenter:

Lotta Periwinkle's Charlie's Angel), født oktober 2016:
71256179_10162296713755147_7895429124582277120_o.thumb.jpg.409f3d0dc7d1aca7287bbc8a8cd99252.jpg

 

IMG_0592.thumb.jpg.fe3dd6ab76b80ce120e14582992d5b68.jpg

IMG_0743.thumb.jpg.b43cfb7e595ae02a31511ef3ed6be719.jpg

IMG_9034-3.thumb.jpg.1d81f71810f15d810ed8b59ae6c7160b.jpg

IMG_9338-3.thumb.jpg.29ea50990ec8c9d5d0f99f960059af45.jpg

Lotta har en amerikansk pappa, og har virlelig arvet hodet hans. De ser noe annerledes ut i USA, litt kortere i hodet og mer markert stopp ofte, mens de i Europa vil ha dem lengre i hodet og mer markert romernese for å få fram det de synes gir dem det edle og noble uttrykket. Jeg er ikke så opptatt av sånt, så jeg synes de amerikanske er nydelige, og at Lotta er verdens søteste. Men hun ser ikke veldig nobel ut, hun ser mest ut som en valp, og det, sammen med de litt for høyt ansatte ørene, gjør at hun gjør det dårlig på utstilling, og ute på tur blir hun veldig ofte tatt for å være en jaktcocker, spesielt siden hun er liten for å være field. Dette er Lotta sine foreldre:
Pappa Charlie (Sandscape & Nautica Picture This):

210080_2068059227485_5033283_o.thumb.jpg.cbeb14d482c36b66014ea3b854bb90d6.jpg

Mamma Issa (Periwinkle's Gennie):
21587244_10159303373810147_4745524407496652915_o.thumb.jpg.0dfd699860a35721f46d6f13bbbdf12d.jpg


Den andre jeg har er i skrivende stund 5 mnd, og det er allerede tydelig at hun vil få et mer korrekt hode, og vil mest sannsynlig gjøre det godt på utstilling. Hun er født i Sandnes og heter Nora (Fields of Joy' Bright as a Button):

IMG_2463.thumb.jpg.b09fa0b976011507c3bd76d99434503e.jpg

IMG_2627.thumb.jpg.0a9724a38196b2e0a38cc2edc2a2dbbe.jpg

2017927628_IMG_2781Kopi.thumb.jpg.d03a9a8941f64acdf38d7276be628c9f.jpg

IMG_2831.thumb.jpg.b16b37bce60522316c6f5aaba4d1c569.jpg

IMG_2858.thumb.jpg.467534c39caaafa454e323ac4c903d77.jpg

 

IMG_2907.thumb.jpg.26f3fb2e4f5cba2a36564d67951de898.jpg

IMG_2953.thumb.jpg.202001dbd4a7e69d052e718761337da7.jpg

IMG_2966.thumb.jpg.671a80a7a88cdab54edaaffc3c36d927.jpg

Nora sin mamma Emma (Coverwell Black Ice):

emma2.thumb.jpg.f6441edc7521622ee0af9ccdd1539db8.jpg

IMG_1985.thumb.jpg.ed308434eaaf9c7d9c6b6547eaa1a9d1.jpg


Her er diverse bilder jeg gjennom årene har tatt av fielder i Norge og Sverige:

IMG_3082.thumb.jpg.b81cfbc273bad73b2aedf5d92438b3d1.jpgIMG_3177.thumb.jpg.06153333b9d1c9654544fb3e071d6074.jpg13146_10154781095260147_8097196839424195879_n.thumb.jpg.b9b9a23b25b5df941427a90252f1e40f.jpg1185473_10153197560730147_1039853959_n.thumb.jpg.cfcbaf1e947fa133dd70571be95696f1.jpg1511490_10154781191790147_480831304471623832_n.thumb.jpg.332391323887a0ec7f1fc4c95fc61e8c.jpg1535379_10154781151800147_8915272418501739494_n.jpg.c80e307aa83b518a21564fa69e22090c.jpg10537458_10154781138690147_6409237540952892016_o.thumb.jpg.82cf87b44a82afcded4f968df92d8abc.jpg10838042_10159989888000147_8919942758533751436_o.thumb.jpg.0d5b56d606a12309a1dabe7b33dbee98.jpg13404035_10156992887935147_2712144667389840841_o.thumb.jpg.db31269742f3b05708ef119b5314ac07.jpg13392176_10156992886715147_5504225555733106260_o.thumb.jpg.e1b53b53574d9e5be046ed4d2a64d7e6.jpg13415408_10156992888575147_7655433949268486633_o.thumb.jpg.2bf9685cb698e4eab3a7214975b0095d.jpg18920853_10158760691305147_702632868793712578_o.thumb.jpg.0ea1e02d2dce3ded98530c53f63cc035.jpg20626864_10159080392195147_8567277623718487453_o.thumb.jpg.4c88412d00685d8da54f85abc54ec6fd.jpg21641101_10159303402990147_3131600872322699923_o.thumb.jpg.ac8e9de25c687ab9986c1263b041fe03.jpg

IMG_0071-3.thumb.jpg.e752bf73133b30f8a3cabb00f4eb7f00.jpgIMG_8854-3.thumb.jpg.696633d8cb22a581fea8df7fed5b2c45.jpgIMG_8838-3.thumb.jpg.c5d09e6473aa3adbded30bdce29eca2d.jpgIMG_8897-3.thumb.jpg.b354d6e72d39020aeb913c3440b067e7.jpgIMG_8999-3.thumb.jpg.3d5b2b7d31ed67f743ad26bba8b0ac35.jpgIMG_9119-3.thumb.jpg.a6d7bbe3ebb1bf0a214e10216f493410.jpgIMG_9128-3.thumb.jpg.e4c116fe93cc7f04c168d812e947aceb.jpg21587436_10159303402630147_2315575124802025428_o.thumb.jpg.b1a9218bda7c3e95cb5778baac1e3434.jpg21688123_10159303371720147_40969998621373666_o.thumb.jpg.f1e6c73aeef0bec0e7e4417042f4a8bc.jpg28238143_10159989884555147_3573749118267676775_o.thumb.jpg.991d97fc69332bcb2f7939f6373adca5.jpg40579251_10160782243335147_607245570347630592_o.thumb.jpg.c5d66323536aeaf3557450d1ee7e40fc.jpg16904942_10158240305785147_2583748824951139293_o.thumb.jpg.6a74e4169d45ed5b1f3006def56a3d83.jpg43133236_10160909688665147_1630926591280283648_o.thumb.jpg.ede8dface6ef06c16bb243f4a73a2e17.jpg46422821_10161079201585147_3343378714174947328_o.thumb.jpg.72c237567f5b95167a5ebaf2587d23c3.jpg46503672_10161079202240147_7857291408426663936_o.thumb.jpg.80dd3106d5bb915a37512e7e8c0277cb.jpg43114726_10160909686610147_7872936775990116352_o.thumb.jpg.85655c8a1ecf9ab4234cb9bc2ad6deef.jpg40533981_10160782243295147_6479918993149788160_o.thumb.jpg.7012c7f0506e5c8673e5d8d5b7b6db89.jpgIMG_9648-3-3.thumb.jpg.73389a186fcb246724aaa219e76f0cf7.jpgIMG_9785-2.thumb.jpg.031f52e682de8791c2dea32add08e968.jpg

 

IMG_9001-3.thumb.jpg.ed03647803ca406ff7302b01d4b69088.jpg

IMG_8999-3.jpg

Endret av Orca
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid gøy å oppdage nye raser, jeg tror jeg knapt har hørt om Field spaniel før du fikk Lotta. Du er veldig flink til å promotere rasen din da, jeg får lyst på en ut ifra dette hvertfall :D 

Fine Lotta og Nora (og utrolig søtt bilde det av Nora som er pakket inn i dekken) ❤️

Jeg liker spaniels veldig godt, men de fanene på beina og halen og pelsen på øra er ikke noe for meg. Fielden har jo i det minste mindre pels enn cocker som du sier. Men er det vanlig å trimme ned fanene/den lange ørepelsen? :)

Endret av bie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/26/2020 at 7:31 AM, HeleneFS skrev:

Så kjekt å få lese mer om rasen, jeg traff to Field spaniel valper i Bergen i høst og det var første gang jeg har hørt om den!

Hvordan er aktivitetsnivå i forhold til de andre spanielene?

Jeg synes forøvrig Lotta har sinnsykt pent hode ❤️!!!!

Morsomt, de var nok fra Hilde sitt oppdrett, Kennel Hasaty :) Ellers så bor Nora sin kullbror Ask (svart) i Bergen sammen med Lotta sin kullbror Birk (brun) :D  Det var rekord i antall valper ifjor høst, med hele 3 kull. Det har aldri skjedd i Norge. Og det utrolige var at alle 3 ble født samme uke. Så det ble altså født 23 field spaniel i Norge i 2019 :) Noen havnet i utlandet, men de fleste i Norge. 

Jeg er ikke så godt kjent med de andre spanielene, men jeg tror det er ganske likt. Noen i fieldmiljøet har sagt at fielden kanskje har noe mer motor og jaktegenskaper enn vanlig springer, men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer eller ikke. Men generelt er de aktive ute, men svært rolige og greie å ha med å gjøre inne. Jeg synes ikke Lotta er spesielt krevende. Hun elsker tur og å være ute, men om det blir en rolig dag går hun ikke på veggene av det. Hun er så glad i kos og nærhet ❤️ 

 

Takk, enig der, hun har et nydelig hode synes jeg. Jeg liker at hun er så nett og fin. 

På 2/26/2020 at 10:06 AM, bie skrev:

Det er alltid gøy å oppdage nye raser, jeg tror jeg knapt har hørt om Field spaniel før du fikk Lotta. Du er veldig flink til å promotere rasen din da, jeg får lyst på en ut ifra dette hvertfall :D 

Fine Lotta og Nora (og utrolig søtt bilde det av Nora som er pakket inn i dekken) ❤️

Jeg liker spaniels veldig godt, men de fanene på beina og halen og pelsen på øra er ikke noe for meg. Fielden har jo i det minste mindre pels enn cocker som du sier. Men er det vanlig å trimme ned fanene/den lange ørepelsen? :)

Gøy at du sier det, må jo prøve å reklamere litt, jeg tror field er en rase som kan passe mange, bare de vet ikke om den :)

Ja faner må man regne med må stelle litt- Verst på vinteren når det er snø med snøballer, det er noe herk. Men jeg synes ikke Lotta er fæl til å samle kvister etter tur i vanlig terreng. Jeg børster henne svært sjelden. Kun når hun skal klippes til utstilling i grunnen. Så pelsen er veldig uproblematisk. Det er ikke vanlig å trimme fanene nei. Ørene bør klippes rundt øregangene, men sjelden folk klipper de ned. Vet om ei som gjør det innimellom, og hunden blir veldig søt. Men jeg synes de er finest med beheng på ørene da :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Morsomt, de var nok fra Hilde sitt oppdrett, Kennel Hasaty :) Ellers så bor Nora sin kullbror Ask (svart) i Bergen sammen med Lotta sin kullbror Birk (brun) :D  Det var rekord i antall valper ifjor høst, med hele 3 kull. Det har aldri skjedd i Norge. Og det utrolige var at alle 3 ble født samme uke. Så det ble altså født 23 field spaniel i Norge i 2019 :) Noen havnet i utlandet, men de fleste i Norge. 
 

Der var en brun tispe Fie fra kennel Hasaty også en svart som jeg er litt usikker på ?

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg var på tur i skogen i dag, og da så jeg noen som hadde med seg en nydelig spaniel, og jeg er ganske sikker på at det må være en Field. Jeg har aldri sett de i virkeligheten før. Men den var veldig flott! Jeg har hele tiden tenkt at jeg står mellom engelsk springer og cocker, men jeg syntes egentlig cockeren er litt liten. Så nå fikk jeg virkelig øynene opp for fielden! Men det er utrolig viktig for meg å ha en hund som er sosial og glad i mennesker, som jeg kan ha med meg på alt fra skogsturer alene til byturer med masse folk, familiebursdager og alt som er. Hvordan er din erfaring med Field spaniel med mennesker? (Jeg skjønner selvfølgelig at det også er min oppgave å sosialisere så mye som mulig :) ) Og hvordan er de å trene opp til å være alene hjemme? Jeg har skjønt at dette kan være noe krevende med cocker. Og har du merket noe til ressursforsvar? @Orca 

Oj, det ble lenger enn jeg hadde planlagt. Men jeg ble plutselig så gira på om jeg kanskje har funnet meg en ny potensiell rase! :D 

Endret av Phoebs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Phoebs skrev:

Jeg var på tur i skogen i dag, og da så jeg noen som hadde med seg en nydelig spaniel, og jeg er ganske sikker på at det må være en Field. Jeg har aldri sett de i virkeligheten før. Men den var veldig flott! Jeg har hele tiden tenkt at jeg står mellom engelsk springer og cocker, men jeg syntes egentlig cockeren er litt liten. Så nå fikk jeg virkelig øynene opp for fielden! Men det er utrolig viktig for meg å ha en hund som er sosial og glad i mennesker, som jeg kan ha med meg på alt fra skogsturer alene til byturer med masse folk, familiebursdager og alt som er. Hvordan er din erfaring med Field spaniel med mennesker? (Jeg skjønner selvfølgelig at det også er min oppgave å sosialisere så mye som mulig :) ) Og hvordan er de å trene opp til å være alene hjemme? Jeg har skjønt at dette kan være noe krevende med cocker. Og har du merket noe til ressursforsvar? @Orca 

Oj, det ble lenger enn jeg hadde planlagt. Men jeg ble plutselig så gira på om jeg kanskje har funnet meg en ny potensiell rase! :D 

åh, så gøy, du burde spurt hva det var og hva den het :D Hvor var det hen? Er litt sånn alle kjenner-alle i fieldmiljøet siden det er så få av de :)

Jeg føler field er et veldig godt alternativ for de som vurderer cocker eller springer. Mange likhetstrekk. Men når du nevner det, er det mer "saafe" å gå for feks springer om du ønsker en som er glad i alle mennesker, for fielden kan være reservert, og her dukker det da opp hunder som er usikre på mennesker innimellom. Er i allefall lurt å orientere deg godt i miljøet, og møte hundene selv og gjøre deg opp en egen mening. Det er ikke helt uvanlig at en del fielder vegrer seg for å la seg håndtere på utstilling for eksempel, selvom de ikke skal være sky. For mange er det bare en fase i unghundtiden, men noen forblir usikre. Ellers så har du mange fielder som er veldig glade i mennesker, du kan finne alt imellom, fra reservert, til de som elsker alle. Lite homogen når det kommer til det. Min eldste liker godt å hilse på de aller fleste mennesker, men om de er merkelige, kan hun bli skeptisk. Har opplevd et par ganger at hun har syntes det var veeeldig mystisk om vi er på tur og møter på en person som bare står i ro uten å si noe. Hun er dog en ganske forsiktig type generelt. Med nr 2 valgte jeg å gå for valp fra en tispe jeg visste var i det mest sosiale spekteret, og litt tøffere. Hun er nå 6 mnd, og er en veldig trygg og fin jente som elsker alle :) Ikke opplevd noe som helst spøkelsesalder med henne heller. Ressursforsvar har ingen av de. Det har jeg inntrykk av er vanlig på cocker. 

Alene hjemme har det gått helt strålende med den eldste, aldri vært noe problem overhodet, og hun kan være alene overalt, løs eller i bur. Jeg brukte god tid da, siden jeg var hjemme med masteroppgave da jeg kjøpte henne. Valpen sliter jeg foreløpig litt med, men jeg tror det er forventninger som har komplisert ting. Det gikk helt strålende de første 2 månedene, og hun var alene i 4 timer uten problemer, og jeg har hatt henne med på jobb ellers, hvor hun ligger i bur på en kennel. En dag jeg trodde hun var klar for å bli hjemme, og gikk på jobb, men det gikk ikke helt bra, da ble det stressing og uling. Men jeg tror det var fordi det hadde blitt en så inngrodd vane å gå tur sammen til jobb, at hun ble veldig fustrert da jeg bare gikk. Så jeg har gått tilbake til scratch nå. Jeg vet jo at hun KAN være alene, hun avr alene masse i flere timer før denne ene dagen, og på jobb ligger hun alene både med eller uten Lotta i et bur hele dagen, uten noe problem overhodet, så jeg har tro på at det går seg til. Ellers har jeg inntrykk av at separasjonsangst ikke er spesielt vanlig på field. Men de fleste sier at de trenger god tid på å bli modne for å være alene, hva de legger i det har jeg selv vært litt usikker på. Men jeg hadde nok ikke stolt på at en 3 ukers ferie hjemme med valpen var nok i allefall.

Om du vil møte fielder, er de som oftest å se på en del utstillinger rundt omkring, hvor holder du til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et langt og utfyllende svar! :D Jeg holder til i Oslo, litt utenfor sentrum. Var på tur i østmarka i dag da jeg så det jeg tror var en brun  field, men jeg kan ha tatt feil selvfølgelig. Det var en liten gruppe som gikk sammen, og det var et par andre hunder (andre raser) med også. 

Det du skriver stemmer jo veldig godt med det jeg leser om Field ellers også. Er valpen din fra Emma fra Fields of Joy? Jeg leste om henne nettopp, og hun virker som et herlig vesen. Jeg vil heller ha en litt livlig, vilter hund som elsker alle enn en som er rolig, men redd for folk og nye situasjoner. Men man vet jo aldri helt hva man får. Som du sier, så er kanskje springer et "tryggere" alternativ. Samtidig fikk jeg veldig sansen for Field når jeg så den i dag, og det er jo gøy å ha en rase som ikke alle andre har. Jeg tror det er en rase som passer meg veldig godt med tanke på størrelse og hva de krever av mosjon. Når det kommer til separasjonsangst og ressursforsvar så høres det ut som at fielden passer meg bedre enn cocker også, selvom det selvfølgelig finnes forskjellige individer her. Jeg har hatt en Gordon Setter før, i familien, og der fantes det ikke tegn til verken ressursforsvar eller separasjonsangst, så når disse tingene ofte blir skrevet om cockeren, så må jeg innrømme at jeg blir litt skeptisk ?

Hvis valpen din på 6 mnd er fra Emma, så regner jeg kanskje ikke med at oppdretter skal ha kull på henne i 2020 også? Av all den researchen jeg har gjort nå, er det den tispen jeg veldig gjerne ville hatt valp fra. 

Jeg syntes det er litt vanskelig å finne oversikter over utstillinger. Vet du hvor jeg kan finne det, eller om det skal være noen utstilinger rundt Oslo området (har bil, så kan kjøre en time eller to hvis jeg må) i fremtiden?

 

Tusen takk for svar!! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/22/2020 at 5:49 PM, Phoebs skrev:

Tusen takk for et langt og utfyllende svar! :D Jeg holder til i Oslo, litt utenfor sentrum. Var på tur i østmarka i dag da jeg så det jeg tror var en brun  field, men jeg kan ha tatt feil selvfølgelig. Det var en liten gruppe som gikk sammen, og det var et par andre hunder (andre raser) med også. 

Det du skriver stemmer jo veldig godt med det jeg leser om Field ellers også. Er valpen din fra Emma fra Fields of Joy? Jeg leste om henne nettopp, og hun virker som et herlig vesen. Jeg vil heller ha en litt livlig, vilter hund som elsker alle enn en som er rolig, men redd for folk og nye situasjoner. Men man vet jo aldri helt hva man får. Som du sier, så er kanskje springer et "tryggere" alternativ. Samtidig fikk jeg veldig sansen for Field når jeg så den i dag, og det er jo gøy å ha en rase som ikke alle andre har. Jeg tror det er en rase som passer meg veldig godt med tanke på størrelse og hva de krever av mosjon. Når det kommer til separasjonsangst og ressursforsvar så høres det ut som at fielden passer meg bedre enn cocker også, selvom det selvfølgelig finnes forskjellige individer her. Jeg har hatt en Gordon Setter før, i familien, og der fantes det ikke tegn til verken ressursforsvar eller separasjonsangst, så når disse tingene ofte blir skrevet om cockeren, så må jeg innrømme at jeg blir litt skeptisk ?

Hvis valpen din på 6 mnd er fra Emma, så regner jeg kanskje ikke med at oppdretter skal ha kull på henne i 2020 også? Av all den researchen jeg har gjort nå, er det den tispen jeg veldig gjerne ville hatt valp fra. 

Jeg syntes det er litt vanskelig å finne oversikter over utstillinger. Vet du hvor jeg kan finne det, eller om det skal være noen utstilinger rundt Oslo området (har bil, så kan kjøre en time eller to hvis jeg må) i fremtiden?

 

Tusen takk for svar!! :) 

Versegod, jeg elsker å snakke om rasen og synes det er såå gøy når folk er nysgjerrige :) Jeg bor og i Oslo, så om du vil møte mine, er det bare å si fra! Veterinærinstituttet sier jo at det skal være ganske trygt å hilse på folks hunder. Ellers går det jo an å gå en tur uten at du klapper dem også. 
Spennende, du må spørre neste gang du ser en! :) Mange forveksler mine med jaktcocker, så kan jo ha vært det og, men de er jo ofte mye mindre og har et helt annet hode. Lotta ser nok ganske ut som en spesielt siden hun er så liten. Men Nora begynner å bli så stor at hun tydelig ikke er det, i tillegg til at hun har mer de "korrekte" trekkene en field skal ha :P  
Det bor i allefall 5 fielder i Oslo vet jeg, kan godt hende det var en! 

Ja, Nora er etter Emma :) En herlig og glad tispe. Emma skal dessverre ikke ha flere kull. Oppdretter beholdt en fortispe etter henne fra forrige kull, men er ikke sikkert hun skal ha kull på den. Nora og kullsøsteren ble solgt med avtale om ett kull på en av de, så kan hende det blir valper etter Nora eller søsteren, men det er jo sånn 3 år til i såfall :P Men ja, jeg var fast bestemt på at jeg måtte ha en valp etter Emma, fordi hun er så glad og trivelig... Emma er kjøpt i England og er etter engelske linjer, så kan jo hende du finner litt samme typen som henne der, jeg var inne på tanken om det selv, i tilfelle det ikke skulle komme en tispe til meg, pratet en del med en oppdretter som har faren til Emma. 

Jeg har alltid tenkt at springer helt sikkert hadde passet meg midt i blinken, men jeg har bare aldri klart å falle helt for dem slik jeg gjorde med field. Er noe med at jeg ikke liker så mye hvitt, og at jeg synes mange har litt rart hode. 

Tipper alt av utstillinger utgår framover, er ikke godt å si når det vil arrangeres som normalt igjen ?  Men bare å si fra om du vil møte mine.

På 3/22/2020 at 11:08 PM, Sofie & Aska skrev:

Ville bare legge til her at det er ganske variabelt hos Springerne også med hvor sosiale de er. Kjenner noen her som har tre stk, som er vilt forskjellige. 

Åh, jeg hadde inntrykk av at de var ganske så sosiale alle sammen. Men vil jo selvsagt være variasjoner. Fordelen med springer som er mer tallrik er jo at det da er lettere å finne en bra valp i og med at det er mer å velge i da. 

På 3/23/2020 at 7:58 PM, sidnajse skrev:

Ble litt nysgjerrig på fielden etter at jeg fant denne tråden, altså! Kunne tenkt meg på en utstilling og møtt noen en gang i fremtiden ?

Så gøy! Hender at det er fielder på utstillinger! Men da må man passe på å være der når de har oppmøte, er jo ofte sjelden det er mange på én utstilling. Rekorden er vel Dogs4all hvor det ett år var 14 fielder tilstede eller noe. Ofte er det sjelden flere enn 5, ofte ingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/31/2020 at 10:54 AM, Orca skrev:


Åh, jeg hadde inntrykk av at de var ganske så sosiale alle sammen. Men vil jo selvsagt være variasjoner. Fordelen med springer som er mer tallrik er jo at det da er lettere å finne en bra valp i og med at det er mer å velge i da. 

Fine hunder alle tre altså. Men de er til og med fra samme kennel. Den ene er trygg og god, men bryr seg ikke noe om folk, bryr seg mest om å jakte. Den andre er sosial og fin. Den siste er usikker på folk, redd for fremmede. Alle jaktspringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sofie & Aska skrev:

Fine hunder alle tre altså. Men de er til og med fra samme kennel. Den ene er trygg og god, men bryr seg ikke noe om folk, bryr seg mest om å jakte. Den andre er sosial og fin. Den siste er usikker på folk, redd for fremmede. Alle jaktspringer. 

Ja da vet jeg hvem du mener :) Men jaktspringer blir jo noe annet igjen da. Når det kommer til vanlig springer er de vel ganske så jevne i gemytt trodde jeg. I allefall ikke vanskelig å finne en bra en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Orca skrev:

Ja da vet jeg hvem du mener :) Men jaktspringer blir jo noe annet igjen da. Når det kommer til vanlig springer er de vel ganske så jevne i gemytt trodde jeg. I allefall ikke vanskelig å finne en bra en.

Ja det gjør du sikkert ? Ja det har du sikkert rett i, jeg kjenner faktisk bare 1 vanlig springer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

For noen nydelige hunder! 

Jeg planlegger å få meg en hund i løpet av de neste årene og har alltid hatt lyst på en spaniel. Det har liksom alltid stått mellom en Cocker spaniel eller en Springer spaniel.

Jeg var heldig som fant denne tråden og fikk lest meg litt opp på denne rasen.

Jeg blir en førstegangshundeeier og lurer litt på om denne rasen kunne ha passet meg? Jeg er veldig glad i tur- og friluftsliv og går en del tur med og uten telt. Jeg bor i leilighet, men har kort vei til veldig mange turområder og kommer til gi hunden daglige turer på 1-2 timer. Det vil også bli lengre turer i helgene og da gjerne i fjellheimen.

I og med jeg bor i leilighet er jeg litt nysgjerrig på om den bjeffer mye? Er det hund som tåler å være alene en arbeidsdag? Jeg har en mor som er pensjonist og bor i nærheten av meg. Hun kommer til å ta hunden med seg på en times tur på dagtid slik at den får luftet seg mens jeg er på jobb.

Jeg er singel, men er ofte med familien og kommer til å ta den med meg en del på hytta. Har et par nevøer/nieser som er i skolealder, så det er viktig at den tåler andre mennesker og kan omgås barn.

Pelsstell har jeg ingenting i mot. Er forberedt på pelsstellet til en Cocker spaniel og da er gjerne en Field litt mindre arbeid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6/3/2020 at 6:56 PM, Thomasen skrev:

For noen nydelige hunder! 

Jeg planlegger å få meg en hund i løpet av de neste årene og har alltid hatt lyst på en spaniel. Det har liksom alltid stått mellom en Cocker spaniel eller en Springer spaniel.

Jeg var heldig som fant denne tråden og fikk lest meg litt opp på denne rasen.

Jeg blir en førstegangshundeeier og lurer litt på om denne rasen kunne ha passet meg? Jeg er veldig glad i tur- og friluftsliv og går en del tur med og uten telt. Jeg bor i leilighet, men har kort vei til veldig mange turområder og kommer til gi hunden daglige turer på 1-2 timer. Det vil også bli lengre turer i helgene og da gjerne i fjellheimen.

I og med jeg bor i leilighet er jeg litt nysgjerrig på om den bjeffer mye? Er det hund som tåler å være alene en arbeidsdag? Jeg har en mor som er pensjonist og bor i nærheten av meg. Hun kommer til å ta hunden med seg på en times tur på dagtid slik at den får luftet seg mens jeg er på jobb.

Jeg er singel, men er ofte med familien og kommer til å ta den med meg en del på hytta. Har et par nevøer/nieser som er i skolealder, så det er viktig at den tåler andre mennesker og kan omgås barn.

Pelsstell har jeg ingenting i mot. Er forberedt på pelsstellet til en Cocker spaniel og da er gjerne en Field litt mindre arbeid?

Hei! Så hyggelig at du liker fielden! For meg høres det ut som field kan passe for deg. Fielden har definitivt mye enklere pelsstell enn cocker, og kanskje noe enklere enn springer også. Jeg klipper mine kanskje 1 gang i måneden, og da er det hovedsaklig rundt ører og under og rundt potene jeg klipper. Holder man det kort der, blir det lite floking. Børster ganske sjelden ellers. Eldste har ganske kraftige faner på frambena som kan floke litt av og til, men det er ikke mye, nok til at det holder å gå gjennom med børsten kanskje annenhver uke. Holder du ørene kortklipt rundt hele toppen ved øreinngangen blir det lite floker her også. 

Eneste ulempen med pelsen sånn jeg ser det, er på vinteren i snø. Spanielpels kladder noe helt vanvittig, så på turer i snø er man nødt til å bruke potesokker. Dette gjelder alle spaniels. Det hjelper noe å passe på at pelsen er helt kort under og mellom tredepoter og tær, men min erfaring er at det danner seg isklumper uansett, så sokker er et must. Denne vinteren i Oslo var veldig fin, da vi slapp det :P Potesokker er litt styrete. Skal du gå i dypsnø er det kondomdress som er det eneste som virkelig hjelper. Men de hjelper godt da, selv om de ser megateite ut. :P Ellers vil jeg si de er supre friluftshunder! En venninne av meg og typen er ute på tur så og si hele tida, i telt og hengekøye og kano, og de er storfornøyd med sin field. I telt på vinteren sover han med ulldekken i telt på underlag av reinskinn. Funker helt supert. 

 

Jeg bor også i leilighet - de bjeffer IKKE mye :) Faktisk de minst bjeffete hundene jeg har møtt. De kan bjeffe om de er veldig giret opp for å leke og herje, men ellers er det aldri en lyd. Ingen varsling, null vaktinstinkt på mine to i allefall. Er sikkert individuelle forskjeller her. 

Jeg har ikke inntrykk av at de generelt har problemer med å være alene, det er i allefall ikke noe som er utpreget på rasen. Mange sier at spaniels generelt blir veldig knyttet til familien sin og kan trenge noe lenger tid på alenetrening - hva som legges i det vet jeg ikke, da jeg ikke har hatt andre raser. Men 3 uker ferie og så rett på jobb vil jeg ikke tro er en god idé. Min eldste var en drøm å alenetrene, men jeg veldig god tid siden jeg fikk henne mens jeg skrev masteroppgave, og kunne være hjemme mye. hun var vel ferdig alenetrening ved 5 måneders alder. Yngste har jeg slitt litt med, men etter litt filming av henne alene tror jeg mest det er hun som har snurret meg rundt lillefingeren. Jeg trente henne opp til å være alene i rundt 4 timer helt uten problemer da hun var 4-5 mnd gammel, til hun plutselig fant ut at hun skulle begynne å bråke, så jeg tok en pause med det og har hatt henne med på jobb og overalt siden da. Det jeg har sett på video av henne alene hjemme nylig derimot viser mest en liten diva som blir frustrert, ikke redd, når jeg går fra hjemme, så jeg tror det vil gå seg til så snart hun skjønner at uling ikke hjelper. Jeg tror egentlig at om jeg hadde hatt litt mer is i magen og ventet henne ut den dagen hun begynte tulle alene hjemme, så hadde det gått seg til fortere. Men jeg ser forbedring nå som jeg har begynt å gå fra henne litt lengre perioder på 1-2 timer. Men jeg er egentlig ikke den rette å snakke med når det kommer til alene hjemme-trening, min første hund hadde alvorlig separasjonsangst (dette var en cockerblanding), og det har preget meg mye i og med at jeg sikkert styrer mer med denne delen enn folk flest, og kanskje dermed lager problemer for meg selv. De fleste takler godt å være alene med trening. :)

Så lenge valpen blir godt sosialisert med barn, skal det ikke være noe problem å ha den med til nevøer og nieser. Men jeg tror det er viktig at valpen ofte for treffe barn og bli kjent med dem. Lotta, min eldste, ble ikke veldig godt sosialisert med barn, og det har ført til at hun er usikker på dem. Hun viser ingen aggresjon, men trekker seg unna om de blir for brå. Hun fikk kun sporadiske møter med barn ute på tur da hun var valp og unghund (jeg kjente ingen som hadde barn), og det var ikke nok. Jeg tror det beste er å tilbringe litt mer tid med barn. Her kan det hende fielden skiller seg litt fra feks en retriever, som ofte omtrent automatisk elsker både barn og voksne uten at man legger så voldsomt mye jobb ned i det, mens fielden trenger litt grundigere sosialisering. Nora har regelmessig vært sammen med noen barn i nabolaget, og hun har blitt veldig glad i barn :) 

vil anbefale deg å melde deg inn i Facebookgruppa Field Spaniels in Norway :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vurderer rasen selv. Står øverst på lista mi. Har springer nå, men ser etter noe annet. Var maks uheldig med min første hund. Springeren min har vært noen til veterinæren..  Jeg visste at de var utsatt for allergier. At det problemet var så stort det ante jeg ikke før jeg selv fikk en hund med allergi problemer. Det er veldig kjedelig. Hvordan er helsa på Fielden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...