Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var i en hundepark med min 5 år gamle siorpuddelhann i går. Vi var der en stund med en annen hund han kjenner og det har alltid gått fint. Så kommer det en annen mellomstor hund på 1,5 år. Min bryr seg ikke så mye om ham, men holder seg unna. Men hver gang min hund nærmer seg eieren så piper den andre. Etter hvert går det over til at den andre knurrer hver gang min nærmer seg eieren til den andre mellomstore, mens når kompisen til min nærmer seg eieren, da går det fint. De knuffer sammen et par ganger, men det roer seg fort igjen. Og ja vi burde nok avsluttet turen der og da, i retrospekt. Men plutselig ryker de i hop skikkelig og da ser det ut som de ikke kommer til å løse dette selv så jeg tar tak i min og snur ham og meg rundt slik at jeg får skilt de med meg mellom dem, plutselig så blir jeg bitt i rumpa av den andre hunden. Skikkelig, og hardt. Jeg slipper hunden min og de ryker i hop igjen, mens jeg har så vondt at jeg sliter med å puste kjennes det ut som. Den andre eieren får sjokk og roper ut "bet ham deg?!" , og jeg svarte at ja det gjorde den, mens jeg står lent over et bord der fordi det gjør så vondt. Så sier hun "jeg tror vi går jeg". Tar hunden sin, og går. 

 

Jeg kom hjem og og mannen min fikk sett på såret mitt, og det var et ordentlig bitt. Legger ved bilde. Jeg endte med å ringe legevakt, men jeg har hatt påfyll med stivkrampe for ikke lenge siden. Det ble hull i huset, og det blødde litt.

 

 

 

Det jeg egentlig er ute etter å diskutere er hva som egentlig gjøres med slikt. For det første har jeg ingen kontaktinformasjon til den andre eieren, og for det andre har jeg i ettertid tenkt på at den mellomstore faktisk måtte hoppe opp for å bite meg. Er dette vanlig oppførsel i et slagsmål, eller?

 

86725989_195376431731036_431410936394285056_n.jpg

Skrevet

Det er rett og slett sånt man må regne med om man går mellom to hunder som sloss. Du beskriver i tillegg at den fremmede hunden flere ganger har gitt tydelig signal til din om å holde seg unna eieren. Her vil jeg si at eventuelt ansvar er ganske delt. Den andre eieren burde tatt med hunden sin og gått før situasjonen eskalerte, og du burde gjort det samme.

Nå har du lært av erfaringen og er nøyere på å lese hundene og gå unna før det smeller neste gang. God bedring!

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er rett og slett sånt man må regne med om man går mellom to hunder som sloss. Du beskriver i tillegg at den fremmede hunden flere ganger har gitt tydelig signal til din om å holde seg unna eieren. Her vil jeg si at eventuelt ansvar er ganske delt. Den andre eieren burde tatt med hunden sin og gått før situasjonen eskalerte, og du burde gjort det samme.

Nå har du lært av erfaringen og er nøyere på å lese hundene og gå unna før det smeller neste gang. God bedring!

Takk for svar! Det er det jeg og har tenkt, og det er jo verd det når man risikerer at det er egen hund det går ut over! Det er bare mange andre som har kommet med andre tanker som er uenige med meg, så jeg har vært interessert i hva folk som faktisk har hund tenker :) 

Skrevet

Mest sannynlig har ikke hunden gått etter å bite deg, men hunden din. Du kom bare i veien. Hunder som bevisst biter folk har jeg ikke særlig til overs for, men det er veldig, veldig få som faktisk gjør det. Det meste er misforståelser eller uhell (og menneskets ansvar).

Skrevet

Ting kan skje i kampens hete og mange hunder tenker ikke helt klart da ? De bare reagerer og da kan man risikere å bli bitt. Jeg hadde ikke gått videre med no, hadde regnet det som et uhell. 

Neste gang kan du prøve å lese situasjonen bedre og bryte av før ting går galt. Om det blir slosskamp er det lurt at man er flere sammen og tar hver sin hund ? Å dra 1 hund ut av en kamp er ikke noe som nødvendigvis fungerer da den andre hunden da kan gå etter hunden når den blir dradd unna, evt eieren i kampens hete. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...