Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst - jeg vil gjerne høre din erfaring


Recommended Posts

På mandag skal frøkna mi Naya på 9.5 år sjekkes for jursvulst. Hun har tre kuler bakerst på jurene, de er ruglete og harde, to stk som er litt større (underkant av 2cm) og en mindre som en ert. Jeg tror ikke(?) det er fettkuler for de kjennes helt anerledes ut, hun har to fettkuler lengst fremme på juret som vi sjekket for 1 år siden i forbindelse med noe annet hos veterinær og de er gele-aktige og sitter veldig løst. 

Jeg har søkt og lest over alt jeg kan finne men vil veldig gjerne høre deres historier om tisper med jursvulst på godt og vondt. 

Edit* Legger ved et videoklipp hvor jeg prøver å vise hvordan kulene ser ut: 

 

Endret av miemichelle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, ElleBelle skrev:

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel. 

Ok, takk for svar❤ Lever hun fortsatt i beste velgående, kom det noen svulst tilbake? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble bekreftet i dag at Naya har jursvulst, fem stykker. På torsdag skal to av kulene opereres ut for å sende inn biopsi til patolog. Dyrlegen anbefalte å fjerne begge jurlistene,  da svulstene er spredd utover. Men først skal vi få sjekket om de er ondartet eller ikke. Er så bekymret for jenta mi❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ElleBelle skrev:

Ja :) Sjekker gjenværende jurlister hver uke. Ikke kommet noen svulst hittil.

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, miemichelle skrev:

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

I slutten av november 2018 var det ingen svulst i jurene. Slutten av desember 2018 oppdaget vi en kule på størrelse med en stor ert. Den var ikke jevn, men var veldig ruglete. Siden hun hadde så mye løst skinn på magen ble det bestemt at livmor og svulst skulle fjernes i samme operasjon. Hun ble kastrert for å minske sannsynligheten for flere svulster. Jeg var kjempe bekymra, og så for meg det verste. Men de fikk fjerna hele svulsten, og det var ingen spredning. Kunne endt annerledes om vi ikke hadde oppdaget den da vi gjorde. Den vokste fort! Bare fra undersøkelse den 27 desember til operasjon 2 januar, så hadde den vokst seg større. Den var ondartet. 

Går ikke rundt og bekymrer meg for at det skal komme nye svulster. Men sjekker hele hunden hver uke når klør klippes.

Edit: Kan jo legge til at hun er bare 5,6 kg. Så svulsten var jo stor i forhold til størrelsen hennes. 

Endret av ElleBelle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...