Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


leolover
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, leolover said:

Heisann.

Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse?

:)

Jeg vet ikke mye om rasen, i alle fall ikke til slik bruk, men finner du en med gode foreldre, holder den slank og gir tid til tilvenning så kan jeg ikke tenke meg at det ikke går bra. Den var vel opprinnelig brukt til å drive kveg, noe som burde bety lange dager i ymse terreng.

Det jeg kom til å tenke på var hvordan det er for et menneske å ha 50-60kg hund med seg på langtur. Hva gjør man om hunden skader seg langt inne i fjellheimen? Hvor mye mat må man dra med seg? I verste fall vann? Om hunden kløver hjelper det jo, men i min bok er kløving ekstraservice og man må ta høyde for at man må bære selv om noe skulle skje. Så det er i alle fall ting jeg ville vurdert nøye før anskaffelse av hund til såpass lange turer. Uten at jeg på noen måte har konkludert - i alle fall ikke på andres vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er frisk og godt trent så burde det gå greit, men hva mener du med øvre sjiktet på vekt? Hvis du ønsker en rottweiler til dette bruket så ville jeg jo absolutt skaffet meg en som var moderat i størrelsen, mer atletisk, enn i «øvre sjiktet». De største er nok også mer utsatt for feks HD enn de som er mer moderate. Og de har nok også dårligere utholdenhet. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke for meg at noen hunder, forutsatt at de er friske og er vant til å gå lange turer og evt kløve, har problemer med det du beskriver her, men ifht kløv så går det jo en grense for når en hunds størrelse og bygning ikke bare er en fordel ifht hvor mye man kan belaste dem. For små hunder vil jo åpenbart ha begrensninger, men for store hunder vil nok også være mindre utnytt are pr kg hund ifht pr kg på ryggen siden de jo har en del å bære med seg i utgangspunktet. Også vil det nok være fordelaktig å holde den slank, mye slankere enn de fleste rottiser man er vant til å se rundt om. For de er jo regelrett feite, ofte. Selv rottiser i øvre vekt sjiktet er nok en del lettere egentlig enn man skulle tro, om de ikke har mange kg ekstra på kroppen pga overforing. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...