Gå til innhold
Hundesonen.no

Eie hund alene + rasevalg


Phoebs
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg trenger litt hjelp fra dere hundeeiere. Jeg har lenge tenkt på å kjøpe meg hund. Etter mye frem og tilbake og utallige timer mer lesing om de forskjellige rasene har jeg vel landet på at Engelsk Springer Spaniel eller Flat Coated Retriever er mine favoritter. Jeg har vokst opp med en Gordon Setter i familien, så jeg er vant med aktiv hund, og trives med det. Ønsker meg vel egentlig en hund som på mange måter har den gleden og vennligheten i seg som setteren, bare hakket roligere, og gjerne litt mindre radius på tur. Jeg ønsker meg en sosial hund, glad i mennesker (både barn og voksne) og andre hunder, som tåler forskjellige miljøer, og kan være rolig inne men aktiv ute. Og som er relativt grei å trene (lydighet). Egentlig en hund som tåler å være med på det meste. Jeg hadde satt stor pris på om noen vil dele erfaringene sine med disse to rasene! Kan de være alene hjemme en arbeidsdag? Ville de trives i en leilighet, med lyder fra naboer osv? Trives de med å bo med bare 1 eier? Jeg har lest så mye om separasjonsangst de siste dagene, og er redd for at det skal bli et problem når hunden kommer til å være mye alene med meg. 

Jeg vil også gjerne høre fra dere som eier hund alene (og jobber). Er det overkommelig? Får dere hverdagen til å gå opp? Føler dere at dere fortsatt har tid til å treffe venner og familie uten dårlig samvittighet ovenfor hunden? Går det greit å ha hund i leilighet?

(Har også vurdert Cocker Spaniel, Golden Retriever og Labrador, så tar gjerne i mot tips der også).

Håper på noen svar! Jeg syntes det er veldig vanskelig å skulle ta et valg om rase :):)

Endret av Phoebs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt du vurderer springer! Jeg hentet selv hjem en springer hannhund for 6 uker siden, så det er vel de 6 ukene jeg har av erfaring med springer.

Men for å svare litt basert på tips & råd fra oppdretter og andre springer-eiere: Ja, den kan være alene en arbeidsdag. Dog må det tas i valpens tempo og tas gradvis. Min på 14 uker er alene mens jeg er i andre rom i huset, ikke stort mer enn det. En springer er en borrelåshund som vil være med på alt som skjer - derfor kan de være vanskeligere å trene til alene hjemme. Men ikke umulig i det hele tatt, de fleste har jo en jobb de må på☺️ Bare vær forsiktig med å ikke la valpen fotfølge deg overalt, hakk i hæl hele tiden. Jeg gjorde den feilen med nummer 1 og han ble veldig vanskelig å alenetrene.

28 minutter siden, Phoebs skrev:

Jeg vil også gjerne høre fra dere som eier hund alene (og jobber). Er det overkommelig? Får dere hverdagen til å gå opp? Føler dere at dere fortsatt har tid til å treffe venner og familie uten dårlig samvittighet ovenfor hunden? Går det greit å ha hund i leilighet?

Ja! Absolutt overkommelig. Nå har jeg to stk så er jo mer arbeid, men det sier vel sitt om hvor overkommelig jeg syns det var med en. Man må jo prioritere. Har hunden vært alene hele dagen så må du enten ta med hunden, få besøket til deg eller droppe det. Og tja, har dårligere samvittighet når jeg forlater hunden for å ha det gøy med venner enn når jeg skal på jobb. Jobb må jeg jo på, men å ha det gøy med venner er «valgfritt». Det har gått veldig fint for meg å finne leilighet tillatt med hund (jeg leier), så har vært heldig der! Trenger heller ikke den største leiligheten, da jeg vil ha hunder som slapper av inne og herjer/leker ute?
 

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes både springer spaniel og flat høres ut som gode valg. Og når du nevner cocker, golden og labrador i tillegg, så viser det at du vet hva du vil ha. Tror alle vil være gode valg og så lenge du finner oppdretter som avler hunder som passer ditt behov så tenker jeg du kan bli veldig fornøyd uansett hvilken av dem du velger. Gå etter magefølelsen (kjenner dog ikke cocker i det hele tatt). De fleste hunder trives nok godt i lag med bare en eier, men det stiller jo ekstra krav til eieren.

Jeg kjenner retrieverene godt og de tre du nevner er nært beslektet. Nesten litt smak og behag. Golden er kanskje den mykeste av dem. Flat går vel oftest for å være den mest aktive jevnt over, men det avhenger veldig mye på valg av linjer/oppdretter - du får aktive hunder blant alle tre rasene (selv før du begynner å gå til jaktvariantene). Alle retrievere er aktive som valp og unghunder, men i det siste har jeg sett flere eksempler på nye labradoreiere som har fått veldig mye mer enn de hadde sett for seg. Det kan være tilfeldig.

Når det kommer til bekymringer rundt separasjonsangst og slikt så går jo det stort sett bra. Det er slik de aller fleste hunder lever. Men gjør hjemmeleksa de med oppdretter og hør evt med andre eiere av hunder fra samme linjer hvilke erfaringer de har. Det går jo stort sett bra, men garanti har man ikke. Pass bare på å ha så mye tid som mulig tilgjengelig (ferie, avspasering, permisjon) når valpen kommer i hus - det er avgjørende å ta alene-hjemmetrening i valpens tempo. Og ha alternative planer dersom dere ikke er kommet helt i mål til du skal begynne å jobbe (pass, lufting, hund med på jobb en periode...).

Hund alene? Nå har jeg stort sett hjemmekontor, så min jobbsituasjon blir litt annerledes. Har stor fleksibilitet. Men det jeg kan si er at det er fantastisk å ha en hund når man er alene. Jeg ville ikke vært uten. Men det er ikke til å stikke under stol at hunden har bare deg, det er ingen å skyve ansvaret over på og av og til gir det i alle fall meg litt dårlig samvittighet og følelse av å ikke få gitt nok. Og så setter det jo noen føringer for hva man kan tillate seg av andre aktiviteter, litt avhengig av hvor mange gode hjelpere man har rundt seg. Noe jeg ikke hadde forutsett var at jeg faktisk har mistet kontakt med noen jeg hadde mye kontakt med tidligere. Enkelte vil ikke ha hund inn i huset sitt (de tror visst det detter sammen eller noe) og har rett og slett ikke forståelse for at vi nå kommer i tospann og hvorfor ikke hunden bare kan ligge i bilen eller hjemme en hel kveld. Den kan jo det, men jeg synes ikke det blir rett om det ikke er en mer spesiell anledning. Det har vært litt tungt og gitt meg noen kvaler. Så da skjønner du sikkert at når jeg ikke synes det blir rett å forlate hunden for å sitte å prate skit med venner selv om jeg har hjemmekontor, så hadde jeg i alle fall ikke gjort det om hunden allerede hadde ligget hjemme 8 timer mens jeg var på jobb. Da bør man alliere seg med noen som kan passe hunden, helst noen faste som den kjenner godt og liker å være med. I alle fall om det er noe som skjer flere ganger i uka.

Lykke til!

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode og utfyllende svar! Det setter jeg stor pris på. Fint å få en liten bekreftelse på at jeg har peilet meg inn på "riktige" raser også. Jeg skal prøve å gjøre så mye research som mulig, så tror jeg nok fort at det kan bli litt tilfeldig hvilken av rasene jeg ender opp med. Begge to er jo så fine! Også fint høre om deres erfaringer med å eie hund alene. Noen ganger når jeg googler føles det som at folk mener at de eneste som kan ha hund er de som bor i skogen og er hjemme hele dagen ? Jeg har heldigvis både familie og venner som er glad i hunder og som allerede har sagt at de kommer til å stille opp når jeg trenger det. Så det er jo godt å vite. 

Vil gjerne hører hvis det er flere som har erfaringer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...