Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund via Finn.


_nubbenella
 Share

Recommended Posts

Eg har tenkt mye på å få meg ein hund nr 2 etterkvart og har jo sett at det er mange fine hunder som trenger ny heim, av forskjellige årsaker, på Finn. Dessverre er det mangelfulle annonser til tider og enkelte nevner lite om negative sider eller adferd i hunden, noe som kan føre til vansker seinare dersom det viser seg at den har separasjonsangst eller er aggressiv mot andre hunder, ikkje liker barn, osv. Så, til den dagen eg bestemmer meg for å skaffe meg hund #2, om eg velger å ta til meg ein vaksen/eldre hund i stede for ein valp:

Kva bør eg spørre eigar om spesifikt dersom det er mangelfull informasjon i annonse? Er det noe eg bør se etter i adferden til hunden når eg møter den første gang? Tips og råd? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du putta på en femkroning...

Hvorfor hunden omplasseres er jo det første obligatoriske spørsmålet, uten at man nødvendigvis skal ta det svaret for god fisk.

Rase, alder, har hunden noen trening, hva er den brukt til, hva er den vant til av aktivitet?

Kan den være alene hjemme, kjøre bil? Hvordan går den overens med andre hunder, andre dyr, barn, folk generelt? Hvordan er innkallingen?

Helsehistorie - her bør jo helsebok/pass/vaksinasjonsattester følge med, som bekreftelse på at hunden er fulgt opp.

Avhengig av rase/blanding, er hunden røntget og helsesjekket etter anbefalt for den rasen?

Har hunden noen kjente problemer eller sykdommer?

Har de kontakt med oppdretter, og hvem er det? Jeg ville også kontaktet oppdretter og spurt om foreldrene og mye av det samme som jeg ville spurt om med en valp, egentlig. Ihvertfall med en unghund. Også hvis det er en blandingshund.

Hvordan er søskenene (spør eier eller oppdretter)?

Få gjerne også kontaktinfo til instruktør som har hatt de på kurs e.l., for å få en uttalelse om hunden fra noen andre. Evt. hundepensjonat, veterinær eller andre som kjenner hunden godt.

Alt dette er spørsmål som kanskje best tas ansikt til ansikt når du er og hilser på hunden. Sørg for å få møte og se hunden både inne hos dem og ute på tur, gjerne i trafikkert område.

Som innledende spørsmål på finn ville jeg spurt om alder, grunn til omplassering, og om den har noen problemer eller sykdommer. Eventuelt andre ting som er avgjørende for din del.

Sørg for å få en prøveperiode og bruk NKKs kjøpekontrakt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplasseringshund fra Finn.no. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå for det igjen, selv om jeg elsker hunden min ? Men den gangen var jeg nok litt naiv og desperat etter å få hund, så jeg gikk for den første og beste hunden jeg kunne finne ? 

Han ble omplassert p.g.a at hverdagen ikke gikk opp med tilsammen 6 barn, full jobb på de voksne og en aktiv unghund som også skulle ha sitt i tillegg ? Jeg har fortsatt kontakt med de forrige eierne ? 

Jeg ville spurt eier om hvorfor hunden skal omplassere, om den har noen uvaner. Hvordan den er med andre hunder. Ting som kan være viktig i hverdagen med hunden ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien er en omplasseringshund fra Finn, Jeg har tidligere hatt fire hunder fra valpestadiet, Jeg syns du har fått gode svar om hva du skal spørre om. Simira sitt svar er veldig bra.

Minien kom inn i livet mitt på et tidspunkt der jeg egentlig hadde bestemt meg for at det var nok hunder. De forrige eierne fløy ham hit og plasserte ham på stuegulvet mitt, og vi klikket helt. Han er sikkert ikke den perfekte hunden, men jeg er sikkert ikke den perfekte eieren heller. Men jeg trenger ikke prate med ham, han ser på meg, jeg ser på ham, og vi forstår hverandre. Andre har sagt at vi har en unik kommunikasjon, og det tror jeg stemmer. Han er liksom skapt for meg, vet hva jeg tenker, hva jeg vil, og hva jeg forventer av ham'.

Han stiller seg foran vannskålen og kikker meg meg, og blir så glad når jeg forstår at han vil ha ferskt vann. Det er som en symbiose, perfekt match!!

Det er viktig at du er helt sikker på hva du ønsker deg, når du velger omplasseringshund. Hva du orker å forholde deg til, og hva du orker å jobbe med, De forrige eierene er jo heller ikke nødvendigvis hundreprosent ærlige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...