Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 15 uker bjeffer og hyler ved besøk


asra93
 Share

Recommended Posts

Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende  trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: 

Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. 

 

Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; 

vi har plutselig gått helt tilbake til start ? når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig  enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/30/2019 at 9:14 AM, Schnauzernoob skrev:

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...