Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 15 uker bjeffer og hyler ved besøk


Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende  trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: 

Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. 

 

Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; 

vi har plutselig gått helt tilbake til start ? når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig  enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage. 

Skrevet

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Skrevet
På 11/30/2019 at 9:14 AM, Schnauzernoob skrev:

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...