Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsendring ved kastrering av gammel hund?


Bali
 Share

Recommended Posts

Har en 11 år gammel hannhund som må kastreres grunnet svulst, og lurer på om dette vil påvirke atferden/psyken til hunden i noen særlig grad? Eller er atferd så innlært hos en gammel hund at en ikke kan forvente noen endring? 

Min største bekymring er å få en usikker hund som den yngre hannhunden  begynner å herje med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte kastrere min trygge 9-åring pga testikkelkreft, og det endret ikke på noe i forholdet mellom han og unghunden. Det som endret seg var at det ble helt slutt på at fremmede hunder "kom fra intet" og føyk på han, og han ble litt mindre interessert i løpetisper. I tillegg er det min oppfatning at han ble daffere og tålte smerte dårligere, men det kan selvfølgelig ha andre årsaker, som alder og sykdomsutvikling.

Jeg tror at om du er tydelig på hva unghunden får lov til, så vil det gå helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder.

Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint.

Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren kjenner ikke hunden utover tannsjekk og vaksiner. Kastrering må jo til, hvis ikke gir jeg ham jo i praksis en dødsdom. Veterinæren var veldig tydelig på at han burde kastreres snarlig for å hindre spredning.

Han er en myk men ikke usikker type, håper han slipper å bli det på dine gamle dager. Den andre hunden er jo heller ikke ung (10 år over nyttår), så at dynamikken dem i mellom skal endre seg er kanskje ikke så sannsynlig? Det er jo i praksis den yngre som allerede bestemmer, dvs han velger soveplass med de deler matskål, bilbur osv helt uten problemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/13/2019 at 5:00 PM, Bali skrev:

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JTT skrev:

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Trodde din hadde fått spredning av testikkelkreften. Det er jo sjelden, så håper vår også slipper det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...