Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenne hunden til bur i voksen alder


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke.

Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med».

Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av?

Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Endret av Sunnivamb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Sunnivamb skrev:

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke.

Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med».

Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av?

Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Da jeg hadde valp lærte vi henne å være i bur, vi overtok et bur fra noen som hadde Berner Sennen, det var svært. Jeg anbefaler egentlig å kjøpe et så stort bur som mulig, hunden må ha mulighet for å ligge på flere plasser, og ha plass til vannskål. Et annet alternativ er kanskje å flytte grinda fra kjøkkenet til et annet rom, sånn at hun kan ligge et sted hvor familien ikke går, uten helt å bli stengt bort på et annet rom med døra igjen. 

Har du sett på crate games av Susan Garrett eller lignende? Hun viser en måte å trene inn det å være i bur på en grei måte. Ellers kan du prøve å gi henne ekstra gode tyggeting (spiserør feks) eller til og med middagen i bur, sånn at hun blir vant til å være der og at det går greit. Problemet kan bli når hun er ferdig med maten og døra er igjen, da kan det være lurt å sitte klar med godbiter (gjerne tørrfôr som du tok ut av middagen), og kaste de inn når hun er rolig, før hun begynner å skrape på døra eller pipe. I begynnelsen bør hun fort få komme ut, og øk gradvis tiden hun er i buret. 

Vær obs på at hun kan sette fast/ødelegge tenner hvis hun får panikk. Min valp gapte over for mange sprinkler og satte seg fast, hun ble tatt løs av oss med en gang, men det kunne gått veldig galt om vi ikke fulgte med. Onkelen min sin hund fikk panikk i bur, en gang bet han seg ut og knakk tre av hjørnetennene pluss noen andre tenner. Det er veldig viktig at buret er trygt, og jeg går ikke fra hunder i bur lenger. Så lenge dere er hjemme og holder et øye med henne går det nok helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyttig tråd! Jeg bruker tøybur til min hund i slike situasjoner du beskriver, som ble vendt til bur i voksen alder. Han takler fint buret, men klarer ikke «falle til ro» med mindre han feks har en oksemuskel han spiser. Da legger han seg ned å spiser dette. Etterpå setter han seg opp, og der kan han bli sittende? Vi har gjerne topplokket til buret oppe slik jeg kan se på han og kose med han - men vil bare ikke legge seg. Har nok noe med trygghet å gjør, selvom han alltid får snacks i buret.. Håper du får noen gode tips, jeg trenger de også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...