Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Skrevet
På 10/30/2019 at 6:36 PM, Queen B skrev:

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Har hun vært sånn hele tiden, eller har det dukket opp nå? 

Caizer var sånn en liten periode, så ut som om at han hadde fått deng hver gang. Halsbånd går bra nå, men han liker ikke når jeg tar selen over hodet på han. Jeg synes det er helt tullete, det burde jo forbindes med glede - men han lukker øya og du ser han grøsser seg til jeg får selen på plass. Da er alt greit ?

Skrevet

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Skrevet
Akkurat nå, Queen B skrev:

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Ja, det er veldig vondt. Caizer henger nesten helt ned på gulvet. Men, det går jo over like fort som det starter. Tror det har vært litt av å på fra 6 mnd omtrent. Nå er han 10 mnd, og han har hvertfall hodet hevet når vi tar på halsbånd ? sele tror jeg ikke han kommer til å like. Med mindre jeg kjøper noe som ikke må over hodet. 

Krysser fingrene for at tingene blir bedre i hus ?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en mellompuddel på 3 år som går å gjemmer seg under bordet når jeg tar frem turbuksa og han skjønner vi skal ut :sleep: På morgenen vet han at den "snille" selen skal på så det er greit og han gjemmer seg ikke, det samme med halsbånd, men så snart han ser tur/trekkselen fordufter han snart. Han får godbit hver gang han har fått den over hodet, men misliker bare veldig sterkt å ta den på (samme med dekken), for selen er den beste vi har og han VIL på tur.

Han har for øvrig en stor personlighet og viser med hele seg hva han mener om både det ene og det andre:teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...