Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Skrevet
På 10/30/2019 at 6:36 PM, Queen B skrev:

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. 

Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med. 

Har hun vært sånn hele tiden, eller har det dukket opp nå? 

Caizer var sånn en liten periode, så ut som om at han hadde fått deng hver gang. Halsbånd går bra nå, men han liker ikke når jeg tar selen over hodet på han. Jeg synes det er helt tullete, det burde jo forbindes med glede - men han lukker øya og du ser han grøsser seg til jeg får selen på plass. Da er alt greit ?

Skrevet

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Skrevet
Akkurat nå, Queen B skrev:

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet?

Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter;  færre trapper, ingen tunge metalldører  som smeller i gangen og ikke heis?

Ja, det er veldig vondt. Caizer henger nesten helt ned på gulvet. Men, det går jo over like fort som det starter. Tror det har vært litt av å på fra 6 mnd omtrent. Nå er han 10 mnd, og han har hvertfall hodet hevet når vi tar på halsbånd ? sele tror jeg ikke han kommer til å like. Med mindre jeg kjøper noe som ikke må over hodet. 

Krysser fingrene for at tingene blir bedre i hus ?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en mellompuddel på 3 år som går å gjemmer seg under bordet når jeg tar frem turbuksa og han skjønner vi skal ut :sleep: På morgenen vet han at den "snille" selen skal på så det er greit og han gjemmer seg ikke, det samme med halsbånd, men så snart han ser tur/trekkselen fordufter han snart. Han får godbit hver gang han har fått den over hodet, men misliker bare veldig sterkt å ta den på (samme med dekken), for selen er den beste vi har og han VIL på tur.

Han har for øvrig en stor personlighet og viser med hele seg hva han mener om både det ene og det andre:teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...