Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår valp kom hit for ei uke siden, er 10 uker gammel nå. Fra før av har vi ei tispe på snart 2 år. Vi er to voksne og to barn i huset. 
 

Tispa vår er ufattelig snill. Aldri vist aggresjon eller noen form for utagering ovenfor oss eller mennesker, heller ikke dyr. Hun tåler at vi tar fra henne matskåla for å fylle i mer mat, at vi tar fra henne ting hun finner ute - rett og slett helt fantastisk og det har aldri vært noen utfordringer. 
 

Valpen viser ressursforsvar ved måltidene. Ikke bare ovenfor sin egen mat, men kan gjerne knurre til tispa slipper det hun har i munnen og forlater matskåla hvis valpen vil ha maten hennes. Hun setter dessverre ikke ned foten når valpen trør over grensen. Valpen er bare 10 uker, og planen er jo at de skal leve sammen i mange år fremover. Jeg synes dette er vanskelig fordi tispa blir usikker og lar valpen «få viljen sin» når den vil overta maten hennes. 

Valpen var sjefen i kullet og holdt på slik hos oppdretter også, men da med søskenene sine, ikke med de eldre hundene i hjemmet. Dette fikk vi vite bare noen dager før overtagelse, men vi hadde håpet valpen ikke skulle prøve seg på tispa vår. 

Noen gode råd? Vil dette gå over når valpen erfarer at bytting og deling er positivt, at hjemmet vårt bugner over at mat og godsaker? Og at det ikke er nødvendig å passe på maten? Er det virkelig normalt at en liten valp styrer slik? Nå krisemaksimerer jeg, men jeg ser for meg at flere problemer vil oppstå etterhvert.  
 

Kjenner bare jeg er fyllt med en vond følelse nå over dårlig samvittighet for tispa som er så snill. Ønsker hun skal bli tøffere og sette ned foten når valpen jager henne bort. 

Skrevet (endret)

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl».

Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Endret av Luma
  • Like 9
Skrevet
1 time siden, Luma skrev:

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl».

Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. 
 

Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden. 

Skrevet
36 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. 
 

Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden. 

Jeg fikk en valp med samme type ressursforsvar og opplevde at min voksne hund gikk vekk fra matskåla når valpen kom og knurret henne vekk. Min teori er at den voksne tispa reagerte riktig med å trekke seg unna. Hun viste valpen at den ikke trengte å oppføre seg slik.  Det jeg gjorde videre var å fore de i hvert sitt rom og valpen ble ikke sluppert ut før den voksne var ferdig med sin mat. Etter en par uker kunne de spise i samme rom. Selv har jeg puttet mere mat i skåla mens valpen spiste, så den ikke skulle bli på vakt om det kom ett menneske nær han. 
I dag ser jeg lite eller inget til matforsvar :)  Matlysta er like bra :) 

Skrevet
23 minutter siden, Avani skrev:

Jeg fikk en valp med samme type ressursforsvar og opplevde at min voksne hund gikk vekk fra matskåla når valpen kom og knurret henne vekk. Min teori er at den voksne tispa reagerte riktig med å trekke seg unna. Hun viste valpen at den ikke trengte å oppføre seg slik.  Det jeg gjorde videre var å fore de i hvert sitt rom og valpen ble ikke sluppert ut før den voksne var ferdig med sin mat. Etter en par uker kunne de spise i samme rom. Selv har jeg puttet mere mat i skåla mens valpen spiste, så den ikke skulle bli på vakt om det kom ett menneske nær han. 
I dag ser jeg lite eller inget til matforsvar :)  Matlysta er like bra :) 

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. 
 

Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

  • Like 2
Skrevet (endret)
2 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. 
 

Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

Da trenger dere bare å dele rommet i to så valpen ikke kommer seg bort til den voksne under måltider :)

Endret av Avani

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...