Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår valp kom hit for ei uke siden, er 10 uker gammel nå. Fra før av har vi ei tispe på snart 2 år. Vi er to voksne og to barn i huset. 
 

Tispa vår er ufattelig snill. Aldri vist aggresjon eller noen form for utagering ovenfor oss eller mennesker, heller ikke dyr. Hun tåler at vi tar fra henne matskåla for å fylle i mer mat, at vi tar fra henne ting hun finner ute - rett og slett helt fantastisk og det har aldri vært noen utfordringer. 
 

Valpen viser ressursforsvar ved måltidene. Ikke bare ovenfor sin egen mat, men kan gjerne knurre til tispa slipper det hun har i munnen og forlater matskåla hvis valpen vil ha maten hennes. Hun setter dessverre ikke ned foten når valpen trør over grensen. Valpen er bare 10 uker, og planen er jo at de skal leve sammen i mange år fremover. Jeg synes dette er vanskelig fordi tispa blir usikker og lar valpen «få viljen sin» når den vil overta maten hennes. 

Valpen var sjefen i kullet og holdt på slik hos oppdretter også, men da med søskenene sine, ikke med de eldre hundene i hjemmet. Dette fikk vi vite bare noen dager før overtagelse, men vi hadde håpet valpen ikke skulle prøve seg på tispa vår. 

Noen gode råd? Vil dette gå over når valpen erfarer at bytting og deling er positivt, at hjemmet vårt bugner over at mat og godsaker? Og at det ikke er nødvendig å passe på maten? Er det virkelig normalt at en liten valp styrer slik? Nå krisemaksimerer jeg, men jeg ser for meg at flere problemer vil oppstå etterhvert.  
 

Kjenner bare jeg er fyllt med en vond følelse nå over dårlig samvittighet for tispa som er så snill. Ønsker hun skal bli tøffere og sette ned foten når valpen jager henne bort. 

Skrevet (endret)

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl».

Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Endret av Luma
  • Like 9
Skrevet
1 time siden, Luma skrev:

ALDRI forvent at den voksne tispa skal «sette ned foten» og lære valpen noe som helst, det er DIN jobb som eier å gå inn og hjelpe hunden som trenger det, de skal ikke «ordne opp sjøl».

Iom at valpen har en slik oppførsel så ville jeg satt noen klare grenser. Ikke ha tyggeting/snacks liggende fremme, lær de å holde seg på plassen sin med tyggetingene sine/når de får mat og at det ikke er lov til å gå bort til den andre når denne har tyggeting eller mat f.eks. Evt. skill de fysisk når de får tyggeting/mat med grinder eller på separate rom om nødvendig. Jo mer valpen får erfaring i at den kan bølle til seg det den vil ha, jo verre blir den, og tispa kommer neppe til å bli tøffere og sette ned foten på en god måte, mest sannsynlig vil hun enten la seg overkjøre resten av livet, eller så vil hun en dag eksplodere og det ender i stygg slosskamp og potensielt hunder som ikke tåler trynet av hverandre i ettertid.

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. 
 

Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden. 

Skrevet
36 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. 
 

Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden. 

Jeg fikk en valp med samme type ressursforsvar og opplevde at min voksne hund gikk vekk fra matskåla når valpen kom og knurret henne vekk. Min teori er at den voksne tispa reagerte riktig med å trekke seg unna. Hun viste valpen at den ikke trengte å oppføre seg slik.  Det jeg gjorde videre var å fore de i hvert sitt rom og valpen ble ikke sluppert ut før den voksne var ferdig med sin mat. Etter en par uker kunne de spise i samme rom. Selv har jeg puttet mere mat i skåla mens valpen spiste, så den ikke skulle bli på vakt om det kom ett menneske nær han. 
I dag ser jeg lite eller inget til matforsvar :)  Matlysta er like bra :) 

Skrevet
23 minutter siden, Avani skrev:

Jeg fikk en valp med samme type ressursforsvar og opplevde at min voksne hund gikk vekk fra matskåla når valpen kom og knurret henne vekk. Min teori er at den voksne tispa reagerte riktig med å trekke seg unna. Hun viste valpen at den ikke trengte å oppføre seg slik.  Det jeg gjorde videre var å fore de i hvert sitt rom og valpen ble ikke sluppert ut før den voksne var ferdig med sin mat. Etter en par uker kunne de spise i samme rom. Selv har jeg puttet mere mat i skåla mens valpen spiste, så den ikke skulle bli på vakt om det kom ett menneske nær han. 
I dag ser jeg lite eller inget til matforsvar :)  Matlysta er like bra :) 

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. 
 

Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

  • Like 2
Skrevet (endret)
2 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. 
 

Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

Da trenger dere bare å dele rommet i to så valpen ikke kommer seg bort til den voksne under måltider :)

Endret av Avani

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...