Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med drikking og urinering


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Jeg hentet i februar hjem min kjære kjære Caizer. Jeg har ikke ropt så høyt om dette problemet vi har, men nå er jeg ferdig med å legge lokk på det - fordi jeg trenger alle tips jeg kan få. 

 

Jeg hentet caizer på en fredag, kom hjem ved 17 tiden. Allerede da forstod jeg noe var galt, fordi han tissa hele tiden og drakk hele tiden. Så min tanke var uvi siden jeg har opplevd det før. Leverte prøve på fk mandag og fikk beskjed om at han ikke hadde uvi, men at konsentrasjonen var dårlig. Noe de ville sjekke videre, i tilfelle. Vi leverte nye urinprøver, det ble tatt ul av blære og nyrer. Samt tatt masse blodprøver. 

Alle prøvene var helt superdupert, så vi sjekket worst case diabetes insipidus. Som heldigvis var negativt. 

Har siden den tid regulert vannmengde, da han rett og slett drikker alt han kommer over uansett hvor mye det er. (jeg forstod ganske raskt i sommer at badebassenget hans i hans øyne ble til ei stor vannskål og jeg måtte fjerne det) 

Han tisser delvis ukontrollert inne. Samtidig som man ser at han skammerr seg. Så jeg tok han med til Tore Berg, og får beskjed om at dette mest sannsynlig kommer fra valpekassa. Og at han regner med at vanntilgangen har vært veldig begrenset. 

Caizer har hatt en veldig bra periode på ca 2 mnd nå uten tissing inne. Men nå er det pån igjen. (han er nå straks 9 mnd, sp jeg regner med det henger litt sammen med hormoner og hodebry ellers) men det som utløser tissinga er f eks at han ikke får viljen sin (og nei, han har aldri fått lov til alt), når jeg er ute av synet og til slutt han krymper seg når vi skal ut - da fosser det. Har prøvd å godsnakke med han på vei ut, har prøvd å ikke si en døyt, har prøvd å bære med meg leke ut osv. 

Og ja, jeg vet at mange ikke blir renslige med en gang, men jeg må si at det her er slitsomt. Og flere ganger har jeg måttet ut på trappa og puste for å ikke kjefte. For jeg vil ikke kjefte. Jeg vil bygge selvtilliten hans, så han forstår at man ikke behøver tisse inne...? 

Noen kan sikkert noen knep, eller har noen tips... Håper jeg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Jeg har vært i kontakt med de som tidligere har hatt valp og mange har samme problem. Men ja, eurasier er ofte store kull og i caizer sitt var dem 9. Jeg har en del kontakt med 4 andre da vi har møttes en del på utstilling å sånn og det virker som om alle har samme problem. 

De som har hatt valp tidligere har nevnt at dette går over mellom 8-12 mnd alder. Men jeg liker ikke at den tissinga komme så i bølger. Skulle ønske jeg var synsk og kunne finne hva som utløste det. Nå lurer jeg jo på om det er utløsende at jeg var borte i en dag, mens han var hos mamma? Selv om han er veldig vant til hele familien? For han hadde nærmest stura hele dagen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...