Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med drikking og urinering


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Jeg hentet i februar hjem min kjære kjære Caizer. Jeg har ikke ropt så høyt om dette problemet vi har, men nå er jeg ferdig med å legge lokk på det - fordi jeg trenger alle tips jeg kan få. 

 

Jeg hentet caizer på en fredag, kom hjem ved 17 tiden. Allerede da forstod jeg noe var galt, fordi han tissa hele tiden og drakk hele tiden. Så min tanke var uvi siden jeg har opplevd det før. Leverte prøve på fk mandag og fikk beskjed om at han ikke hadde uvi, men at konsentrasjonen var dårlig. Noe de ville sjekke videre, i tilfelle. Vi leverte nye urinprøver, det ble tatt ul av blære og nyrer. Samt tatt masse blodprøver. 

Alle prøvene var helt superdupert, så vi sjekket worst case diabetes insipidus. Som heldigvis var negativt. 

Har siden den tid regulert vannmengde, da han rett og slett drikker alt han kommer over uansett hvor mye det er. (jeg forstod ganske raskt i sommer at badebassenget hans i hans øyne ble til ei stor vannskål og jeg måtte fjerne det) 

Han tisser delvis ukontrollert inne. Samtidig som man ser at han skammerr seg. Så jeg tok han med til Tore Berg, og får beskjed om at dette mest sannsynlig kommer fra valpekassa. Og at han regner med at vanntilgangen har vært veldig begrenset. 

Caizer har hatt en veldig bra periode på ca 2 mnd nå uten tissing inne. Men nå er det pån igjen. (han er nå straks 9 mnd, sp jeg regner med det henger litt sammen med hormoner og hodebry ellers) men det som utløser tissinga er f eks at han ikke får viljen sin (og nei, han har aldri fått lov til alt), når jeg er ute av synet og til slutt han krymper seg når vi skal ut - da fosser det. Har prøvd å godsnakke med han på vei ut, har prøvd å ikke si en døyt, har prøvd å bære med meg leke ut osv. 

Og ja, jeg vet at mange ikke blir renslige med en gang, men jeg må si at det her er slitsomt. Og flere ganger har jeg måttet ut på trappa og puste for å ikke kjefte. For jeg vil ikke kjefte. Jeg vil bygge selvtilliten hans, så han forstår at man ikke behøver tisse inne...? 

Noen kan sikkert noen knep, eller har noen tips... Håper jeg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Terkel var "stressdrikker" som ung - kom fra et stort oppdrett med mye valp og sikkert som du sier begrenset vanntilgang pga gris etc. Vi kan heldigvis ha døra åpen ut men det var som du skriver , han bæljet i seg vann , blæra ble stappfull og tisset ca hvert 15 min på det værste. Det gikk seg til, han er ikke noen lettstresset hund i utgangspunktet men situasjonen rundt flytting hit og mye nytt å forholde seg til gjorde at han bældrakk og tisset hele tiden ca første halvåret. Så gav det seg gradvis og kom ikke tilbake, eller en gang hadde jeg lagt et reinsdyrskinn på soveplassen hans for at han skulle ligge mykt på sine eldre dager - da ble han så stresset av å ikke få lagt seg ( fordi det var feil med skinn der) så da gikk han ut og tømte doen men det er eneste gangen på ni år. . Nå hadde jeg to hunder til så å begrense tilgang på vann var ikke tema . Så her handlet det om stress at han drakk så mye og gikk det seg til av seg selv altså tilslutt . 

Jeg har vært i kontakt med de som tidligere har hatt valp og mange har samme problem. Men ja, eurasier er ofte store kull og i caizer sitt var dem 9. Jeg har en del kontakt med 4 andre da vi har møttes en del på utstilling å sånn og det virker som om alle har samme problem. 

De som har hatt valp tidligere har nevnt at dette går over mellom 8-12 mnd alder. Men jeg liker ikke at den tissinga komme så i bølger. Skulle ønske jeg var synsk og kunne finne hva som utløste det. Nå lurer jeg jo på om det er utløsende at jeg var borte i en dag, mens han var hos mamma? Selv om han er veldig vant til hele familien? For han hadde nærmest stura hele dagen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...