Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med utstilling


Tollernusse
 Share

Recommended Posts

Hei!
Jeg har nå meldt opp min 15 mnd. gamle hann til utstilling i juniorklassen.
Dette blir vår første utstilling og jeg er fryktelig nervøs da han er i puberteten og ikke er så lett å trene med?
Han mister raskere fokus enn tidligere hvis det er forstyrrelser, og noen ganger vil han bare ikke høre.
Det er også litt skummelt siden dette er helt nytt for meg og det er mye og sette seg inn i, og virker veldig formelt og skummelt.
Jeg har valgt å melde oss på fordi oppdretter har stor tro på han (og oss), og fordi jeg selv ønsker erfaring med utstilling før jeg kan bestemme om det er noe for oss eller ikke.
Dessuten synes jeg utstilling virker som en morsom hobby hvis man først får satt seg ordentlig inn i hvordan det foregår.

Jeg lurer derfor på om noen her kan fortelle litt om sine erfaringer med sine første utstillinger? 
Gjerne også om det har vært hann og om det har vært i en junior eller unghundklasse.
Ønsker også å høre litt om hva dere trente på og hvordan dere trente før utstillingen.
Gjerne del litt om utfordringer eller "flaue" situasjoner som har oppstått i ringen, og hvilke konsekvenser dette fikk for bedømming.

Jeg har lest "Ny i ringen" på NKK, men føler ikke det gir tilstrekkelig av den informasjonen jeg ønsker.
Jeg har selvfølgelig også spurt oppdretter om gode råd og hjelp og hun er veldig flink på dette, men jeg ønsker likevel noen mer personlige erfaringer.
Setter utrolig stor pris på alle svar!?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med pubertal hannhund i ringen (selv om det er lenge siden) er at det er lurt å trene han og deg mye på forhånd, på alle deler av den «øvelsen» det er å være på utstilling. Det hjelper at hunden vet at når det båndet kommer på, da skal jeg gjøre akkurat det (akkurat som sporsele betyr spor, og «redningshundtrekant» betyr det, for de som driver med de øvelsene). Og at de er trygge i selve øvelsen. Da er den delen «lett». Jeg har god erfaring med å trene mye «som om vi er på utstilling». Da har hunden og du sånn ca oversikt på hvilke «øvelser» som er etter hverandre. Selv om det kan variere noe.

 Trene på selve løpingen, tren på stå, tren på det å gå fra løping til å stille seg opp, tren masse på håndtering, av andre, og deg, tren på å løpe rundt og rundt, og tren på å løpe fram og tilbake. Gjør det morsomt og belønn mye, selv om det kanskje kan bli kjedelig. Bruk det som en kontaktøvelse. Og aldri la han krangle eller øse seg opp når det båndet er på. Dvs du må føle på hvordan tålmodigheten og konsentrasjonen er, er han helt borte, tren kort og enkelt. Eller ikke i det hele tatt hvis du vet du bare blir utålmodig. Og når du har trent litt på dette, må du også trene sammen med andre. Og kanskje regne med at du må forvente litt mindre i begynnelsen. Mange klubber har utstillingstrening. Det er lurt. Da kan man gjøre tabbene der? Lykke til.

 

 

Endret av *Marianne*
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tok min første runde i ringen i juni, og har hatt mange etterpå ?

Trening er jo det viktigste, men alle utstillinger har jo pubertets hannhunder. Og det er ikke alltid like lett å få fult fokus - gjør det beste ut av det ❤️ og ha det gøy! Er det ikke gøy så koser ingen seg. 

Her har jeg funnet ut at en god tur og mental trening dagen før er beste medisin for å få han til å følge med når vi skal stille ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...