Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Nå har det seg sånn at jeg skal hente valp om én uke. For to dager siden fikk jeg beskjed om at valpen kanskje har en stram sene i den ene forlabben, og at han vokser ujevnt. Valpen skulle bli brukt til utstilling og spor, samt kanskje jakt. Men fikk beskjed om at hvis han har skaden, så kan han ikke bli brukt til det. Oppdretter skal først til veterinær kommende fredag, slik at vi ennå ikke helt hvordan caset er. Jeg fikk forslag om 3000kr avslag hvis jeg ville ha han, eller om jeg ville ha en annen valp fra et annet kull. 

Spørsmålet mitt er har dere noen erfaringer angående medfødte skader som stram sene, og om dette krever årelange utgifter som operasjoner og fysio? Jeg har flere spørsmål enn svar selv. Har blitt anbefalt å ringe både norgesklubb, NKK, snakke med en annen veterinær, snakke med oppdretter igjen, snakke med forsikringsselskapet, osv, osv. 

Skrevet

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at med de planene du har ville jeg definitivt ikke tatt en slik valp. Ihvertfall hvis det er viktig for deg å kunne bruke hunden slik som tenkt. Hvis det er ok for deg med risikoen for å få en "kose- og turhund" så er det en annen sak.

Jeg ville ikke uten videre tatt en valp fra et tilfeldig annet kull heller, men der kan du jo se på hvor bra de er. Lykke til!

At han blir ren kose- og familiehund går fint. Da han kan lære meg mye om hund. Men jeg er redd hvis skaden er for omfattende så kan det etterhvert gå utover livskvaliteten hans. Med tanke på at dette er en dachs, og de kan slite med ryggen etterhvert. Så tenker jeg halting evt kan gjøre det verre? 

Skrevet

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Vet ikke om halting kan føre til ryggproblemer i seg selv, men dersom valpen allerede er disponert for å utvikle skiveforkalkninger vil halting kanskje kunne bidra negativt. Det eneste man kan gjøre for å øke oddsene for frisk rygg er å kjøpe valp etter linjer og foreldre som er ryggrøntget fri.

Dersom du ikke kan få en garanti fra veterinær om at dette vil rette seg opp eller at det ikke vil hemme hunden på noe vis, råder jeg deg til å ikke ta sjansen. I verste fall ender det med store veterinærutgifter og tidlig død for hunden.

En annen ting jeg håper du tenker godt over før du bestemmer deg, er om du vil være fornøyd med en kosehund. Dette er en hund du forhåpentligvis skal ha i potensielt 13+ år, ønsker du egentlig hund som setter så store begrensninger for deg allerede på dag 1? I verste fall kan et slikt problem føre til redusert bruk som turhund også. Du kan lære mye om hund og kose deg med en frisk valp også, og denne valpen kan få komme til et annet, godt hjem der defekten aldri vil bli noe issue annet enn for hunden selv.

Tusen takk. Da skal jeg vente og se hva veterinæren sier. 

Skrevet

Jeg er skeptisk til "defekte" hunder av raser som er ment for mer enn å ligge i sofaen, eller som er utstillingsavla over tid (mye det samme). 
Defekte hunder med mye driv, fordi de er laga for å jobbe (jakt, trekk, gjeting etc etc), sliter jeg med å se for meg at får det strålende supert som sofapotet. 
Sånn i utgangspunktet (tryggere å kjøpe seg kosejakthund, som blir solgt fordi den ikke vil jakte feks.) ville jeg styrt unna, og med mindre man kan garantere at valpen blir ok senere, så holder ikke 3000 kr i avslag. Operasjoner vil neppe dekkes om de er relaterte til defekten (det er jo ikke en skjult feil, så man vet jo den er der ved tegning av forsikring). 
Ville uansett sjekka grundig hvordan forsikringsselskapet du velger, vil forholde seg til dette.

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...