Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeangrep


Miloficent
 Share

Recommended Posts

https://www.nrk.no/ho/hunden-leo-ble-angrepet-pa-tur-til-barnehagen-1.14676801

Kort fortalt så ble denne hunden Leo angrepet utav det blå av en Staffordshire Bull Terrier. Eier til staffe sier at han brøyt seg utav hagen og at da tok instinktene over så fort han så en annen hannhund og begynte da å sloss. 

Samtlige hundeeiere jeg møter på har hatt en eller flere dårlige opplevelser med staffer. Enten ved at de har sett angrep eller har opplevd det selv med egen hund. Hvorfor er det sånn? Er det for «lett» å skaffe seg en staffe uten tilstrekkelig kunnskap om rasen? Samkjønnsaggresjon burde jo opplyses om av oppdretter. Hvorfor forteller da oppgitte staffeeiere te meg om «årh ja han/hun liker ikke samme kjønnet sitt lenger, dette skjedde i 1-2 årsalderen...»? Syns det er skikkelig dumt og går trolig hardt utover en rase som helst vil bli kvitt «kamphund» stempelet sitt.

Min hund er selv oppvokst med gode og trygge staffer. Syns bare det er skummelt å aldri vite hva som dukker opp rundt neste sving eller om eier har kontroll. Det gjelder forsåvidt bare ikke staffer, men alle slags hunder!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter flere utrivelige møter med staffer og ikke minst eierene deres så skygger jeg banen bare jeg ser noe som ligner på 200 m avstand.

Min hund ble angrepet av en av den nye naboens staffer i går. Hun m/ deltidssamboer har funnet ut at det er en god idé å la de tusle rundt løse. Dette på tross av at hun tidligere hadde fortalt at den ene "ikke var helt god" mens den sto på verandaen og glefset, bjeffet, frådet og knurret etter min. Det som var sjokkerende var hvor fort det gikk. Jeg rakk knapt å registrere hundene 15m unna når jeg kom rundt hjørnet ute før den kom susende og gikk rett i strupen på min. Det var ikke antydning til nøling. Jeg brølte, den nølte og jeg fikk kastet min opp på et bord rett ved. Når jeg, behersket, men i klartekst, sa at dette ikke var greit og at om de ikke hadde kontroll på hundene så måtte de ha dem i bånd, så sto samboeren og lo og benektet at det hadde skjedd noe. Når jeg da ble noe mer høyrøstet, fremdeles saklig og behersket, så så han bare "vi er jo voksne mennesker" - hva han nå enn mente med det. Hun sa ingenting. Men de fikk nå rasket med seg hundene og gikk.

Det er en komplett tragedie at disse hundene har blitt en av Norges mest populære raser. Jeg har ingenting i mot rasen i utgangspunktet, men så populær som den har blitt så havner den i hendene på folk som knapt skulle hatt hund og i enda mindre grad denne type hund. Og med en sånn popularitetsboom som vi ser nå så hiver det seg på oppdrettere som ikke skulle vært oppdrettere. Og hvem er det uegnede hundeeiere får kjøpt hund hos? Useriøse oppdrettere. De finner hverandre og det gjør hele situasjonen enda verre.

Jeg aner ikke hvorfor det er så mange bevisstløse hundeeiere som velger akkurat denne rasen. Føler den på noen måter har blitt den nye chihuahuaen eller yorkien for godt voksne damer (sikkert menn også - men jeg kan bare uttale meg om dem jeg har vært ute for) som ikke har snøring på hund eller rasen forøvrig. Problemet er at disse hundene har vesentlig mer skadepotensial. Verdens snilleste hunder mot mennesker inkludert barn, men bak i genene ligger det bevisst avl på aggresjon mot andre dyr og hunder. Noe som gjør at dette er hunder som trenger eiere med kunnskap.

Endret av tillien
  • Like 7
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det begynner å bli i overkant normalt med aggressive staffer. Og det er skikkelig trist. Men jeg tror det er blitt så mye dårlig avl, de avler ikke på god nok mentalitet. For en staff er ikke en rase som starter bråk, men avslutter det. Samtidig som at man naturlig nok blr vite hva man har med å gjøre. 

Jeg har jo hatt to, min første var litt samkjønsaggresiv. Men det kom av at han ble angrepet av huskyer som valp. Min andre ville ikke gjort noen noe. 

Mens med caizer har jeg opplevd å få en staff som gikk rett i strupa på trening. Tror samtidig at mange staffeeiere er veldig usikre/blir usikre på oppførselen og korrigerer det ikke. Og da sammen med den mentaliteten... 

 

Kort sagt; jeg kjøper ikke staff igjen. Og synes det er trist at rasen blir ødelagt.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, jma said:

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

Jeg har truffet trivelige staffer jeg også, bare så det er sagt. I går gikk vi på en som var satt utenfor en butikk - midt blandt alle syklene i et sykkelstativ så den var umulig å se. Den satt nå bare der selv om min plutselig sto ansikt til ansikt med den. (dog kan man lure på hva eieren tenkte ved å sette den fra seg på en slik måte).

Det er selvsagt urettferdig å dømme en hel rase og deres eiere på bakgrunn av noen individer - og det gjør jeg egentlig ikke. Men når halvparten man møter (noe som ikke er en overdrivelse i mitt tilfelle) har åpenbare problemer, så tenker man uunngåelig bedre føre var osv... Det som nok kan være en medvirkende faktor for at folk opplever raser som så forskjellige er lokal avl. I en middels norsk by med noen 10 000 innbyggere så skal det ikke mer enn en eller to produktive dårlige oppdrettere til før man plutselig har 50 potensielt klin gærne hunder gående rundt, feks. Noe som vil merkes godt slike steder. Uten at jeg vet om det er tilfellet her. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
    • Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag.  ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen.  Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med.  Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening. 
    • Det sjekkes med endoskopi (tror jeg)  min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra!    oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣  
    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...