Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp sammen med voksen hund med separasjonsangst


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man da? Har 2 voksne, den ene med separasjonsangst og den andre ikke. Den med angst må stå i bur for å ikke ødelegge døra totalt, og hyler når den er alene (selv om den andre voksne er der). Hvordan i alle dager skal jeg gjøre en valp trygg på å være alene når det er en hund med separasjonsangst der? Hunden med angst er min samboer sin, den trygge er min :(

Endret av MerlePerle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd så langt som mulig å legge opp alenetreningen slik at valpen er med den trygge hunden, og at den med separasjonsangst er med ut. Siden dere allerede har en trygg sammen med den med angst så har det tydeligvis ikke hjulpet noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra.. Og for å svare på spm, valpen burde ikke være alene sammen med en hund med sep. angst, så jeg ville rett og slett funnet en alternativ løsning om den andre skal være der. Ta med i bil feks. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Malamuten said:

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra..

Ikke helt uenig, men det er godt mulig at Merle har begrenset innvirkning på det om det ikke er hennes hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund med separasjonsangst da jeg fikk valp. Men hun var aldri alene mer enn hun tålte, og det burde ikke din samboers hund heller, det blir ikke bedre av å etterlates slik, det må du ta opp med han/henne. En hund med sep.angst skal ikke etterlates slik at den står og hyler. Du kan heller ikke lære valpen å bli trygg alene dersom den er sammen med en med angst. Og jeg hadde vært veldig redd for at den andre trygge skulle blitt påvirket og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Malamuten said:

Den med angst burde vell strengt tatt ikke bli etterlatt alene inne så det burde jo egentlig ikke være en problemstilling, beklager om jeg fremstår som frekk, men det er rett og slett ikke hyggelig å sette igjen en hund med angst i en situasjon den er engstelig i og dra fra.. Og for å svare på spm, valpen burde ikke være alene sammen med en hund med sep. angst, så jeg ville rett og slett funnet en alternativ løsning om den andre skal være der. Ta med i bil feks. 

 

Jeg har definitivt begrenset innvirkning på det, da det ikke er min hund. Det er litt komplisert...

Hunden er EKSTREMT knyttet til eieren sin, og tåler fint å ligge i bilbur hvor lenge som helst uten noe stress. Av diverse årsaker vil ikke samboeren min ha han i bilen når han er på jobb, og det har jeg ingen innvirkning på ?

Hunden har vært tilnærmet trygg hjemme, før de bodde sammen med meg, men siden jeg er MYE hjemme så har han «glemt» å være alene hjemme. Det som tydeligvis skal til for at hunden skal komme over sep.angsten er at den får være hjemme alene 8 timer hver dag, hvis ikke får den tilbakeskritt. På grunn av at jeg er hjemme stort sett hver dag, får han ikke vendt seg til det. Når den er alene hjemme så hyler den og ødelegger ting/dører, og når eier ikke ønsker å ha den i bilen på jobb, så ser jeg ikke noen annen løsning? Jeg er som sagt mye hjemme, men av og til er jeg ikke det i korte perioder. Om noen har tips som ikke innebærer å la hunden få lov til å gå fritt og ødelegge et helt nytt hus så er jeg åpen for det. Helt klart er jeg enig i at det beste hadde vært om hunden fikk være i bilen mens eier er på jobb.

Det er ikke sånn at denne hunden er mye alene hjemme og hyler, kanskje 2-3 timer i uka, som ikke er nok til at den vender seg til det :( 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke etterlatt noen hund sammen med en med sep. angst som står å hyler i redsel, ikke den andre voksne hunden, og aldri, under noen omstendigheter en valp, det er å be om sep angst på valpen også, går ikke ann å trene på at den skal være trygg mens den andre står der og hyler, den andre voksne hunden kan også bli påvirket av det og ende med å bli utrygg.

Så jeg ville tatt med den med sep angst når valpen skal være alene.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde enten lagt press på eier av den andre hunden til å fikse det problemet, enten det er å trene på det eller ta den med seg eller om du tar den med deg. Eller så får du ta med deg valpen å unngå det da. Ville ikke etterlatt noen hund sammen med en sånn hund. Ikke i samme bygning heller.

Man må jo trene på å bygge opp alene tid gradvis så er det mulig å komme opp på 8 timer 5 dager i uken så burde det være langt mindre problematisk å komme opp i et par tre timer i uken ? du kan jo evt trene med denne voksne samtidig som du likevel holder på å trene med valpen? Kanskje det nytter.

Edit; det er vell heller fordi de har flyttet eller det går skjedd én forandring i livet at den ikke lenger kan være hjemme alene, hva nå enn "tilnærmet trygg" var. Sånne hunder er jo selvsagt mer var for endringer fordi de ikke er trygge i utgangspunktet, så det må gjerne trenes på igjen om det skjer noe nytt. 

Det er ikke uvanlig at hunder med separasjonsangst er tryggere/roligere i bil, av en eller annen grunn. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...