Gå til innhold
Hundesonen.no

Cross over hund.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har nå begynt med positiv trening(?),er ikke inn i fag språket såp jeg skal forklare:)

Min hund fikk jeg da hun var litt under fire år,dette er ca 10 mnd siden. Hun var veldig lydig men jeg syntes hun krøp for mye når hun fikk kjeft. Så etter ca 7-8 mnd sluttet jeg helt med og ta i henne(hadde tatt henne i nakken to ganger) og jeg ble mildere i stemmen(altid vært bestemt og litt morsk i stemmen hvis de ikke hører på meg),hun blir bare mer og mer ulydig.. Og jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre.

Begynte og bli litt hardere i stemmen igjen og da hører hun greit,men kryper.

Hva gjør jeg? Fortsetter og være litt morsk i stemmen eller fortsetter og være mild og dermed ha en hund som ikke kommer på innkalling,ikke er spes intr i og høre på komandoer osv?

Trenger virkelig noen råd her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun blir jo vandt til at du tar henne i nakken når hun er ulydig. selv om du bare har tatt henne bare to gang så kan jo hunden huske det at du tok henne i nakken..

Husk vis hunden stikker av og du roper den inn og den ikke kommer før etter en stund, ikke bli sur. ros hunden for at hun var så flink til å komme inn.. ikke bli sur på hunden.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt av problemet med hunder som er vandt med postitiv straff, uteblivelse av straff, blir sett på som belønning.

vær tålmodig og belønn godt og mye når hunden gjør noe bra, så lærer den snart at uteblivelse av belønning betyr "straff" og hunden vil snart jobbe for belønningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lære henne ting på nytt? Mange tror at hunden deres kan en kommando - men så kan stakkaren det egentlig ikke - den vet ikke hva som forventes av den. Når man bruker positiv straff, vil jo hunden ofte reagere og eiere har da en tendens til å tenke "ja, det skjønte du var galt ja! Så nå vet du hvor skapet skal stå!" Men egentlig har ikke bikkja skjønt noe som helst.

En annen ting er når en hund trenes med positiv straff og alt det der - den tror jo faktisk at den gjør rett når straffen ikke kommer. Så når du ikke straffer så tror jo hun at hun er lydig. Nei, lær henne ting på nytt med de positive metodene - glem at hun noensinne har kunnet noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lære henne ting på nytt? Mange tror at hunden deres kan en kommando - men så kan stakkaren det egentlig ikke - den vet ikke hva som forventes av den. Når man bruker positiv straff, vil jo hunden ofte reagere og eiere har da en tendens til å tenke "ja, det skjønte du var galt ja! Så nå vet du hvor skapet skal stå!" Men egentlig har ikke bikkja skjønt noe som helst.

En annen ting er når en hund trenes med positiv straff og alt det der - den tror jo faktisk at den gjør rett når straffen ikke kommer. Så når du ikke straffer så tror jo hun at hun er lydig. Nei, lær henne ting på nytt med de positive metodene - glem at hun noensinne har kunnet noe som helst.

Som om hun skulle vært 8 uker?

Og jeg som trodde jeg var ferid med valpetiden.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som om hun skulle vært 8 uker?

Og jeg som trodde jeg var ferid med valpetiden.. :icon_redface:

Er da moro med valp vel??? :lol: Har sin helt egen sjarm å ha en hund som plutselig er tilbake på trinn 0 igjen.. (jada, har vært der - hadde en schäferblanding som etterhvert ble crossover hund..) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan sällan bara ta bort de aversiver (=obehag) som tidigare upprätthållt beteenden och fortfarande ha en lydig hund. För att få vardagslydnaden att fungera utan korrigeringar måste man ta till andra knep. Det räcker sällan hela vägen att bara sluta korrigera och börja berömma.

Jag har skrivit en artikel om vardagslydnad utan korrigeringar, kanske får du några idéer där?

http://www.klickerklok.se/vardagslydnad.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...