Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en shetland sheepdog valp på 8 måneder som etter en hendelse er blitt skikkelig aggressiv mot alt av andre hunder. Det som skjedde var at den andre hunder vår ble angrepet av en rottweiler foran øynene på valpen. Valpen går da berserk og viser en aggresjon jeg aldri har sett han har vist før selvom det ikke er han som bli angrepet, men den andre hunden vår. Siden har han blitt helt umulig sammen med andre hunder. Han kan ikke se en hund på 20 meters avstand uten å "klikke i vinkel", det vil si at han vrir seg i selen, står på to bein, sparker, med bakbeina og knurrer og bjeffer som om han er hundre ganger større enn det han egentlig er. Vi mener selv at han bare er redd, men det har de andre hundeeierne vi møter på vanskelig for å tro, noe jeg skjønner ut fra væremåten hans. Spørsmålet er hva skal jeg gjøre? Kjenner jeg blir fortvilet og lei meg hvis det er sånn han skal være resten av livet. 

Det jeg har prøvd for å få han til å slutte er å distrahere med godbiter, gå i andre veien(da går han baklengs på to bein og knurrer/bjeffer), gå ut av stien og vente til de har gått forbi, løfte ham opp, sette meg ned huk sammen med han og vente til hunden har gått forbi. Ingen av disse metodene har gjort han en smule bedre, uansett hva jeg har gjort er han like ille. 

Det skal sier at han ellers er en veldig fin hund som går pent i bånd og er veldig matglad, men akkurat i situasjoner hvor vi møter andre hunder går rullgardinen ned. Den eneste hunden han ikke utagerer på er den andre hunden vi har, den elsker han over alt på jord. 

Har du noe kunnskap/tips så tar jeg imot alt med et stort takk. Om det er noen kurs du vil anbefale så holder vi til i Akershus. 

Skrevet

Akershus er stort. ;) Kan anbefale Lisa Havro på Canis Follo, hun har erfaring med den type problemer og er en superflink trener. Du kan også sjekke ut Lahaugmoen hundesenter og Catch hundetrening.

Her har dere mye arbeid foran dere. Hjemme, inne må dere jobbe masse med ro og kontakt-øvelser, som dere etterhvert kan bruke ute. Når dere er på tur er det viktig at dere prøver å øke avstanden og unngå de andre hundene FØR unghunden reagerer. Når han først har tippet over er det, som du har sett allerede, vanskelig å nå inn og hunden lærer ingenting av det dere gjør og det den får belønning for.

Så fort dere ser en annen hund på lang avstand kan du begynne å jobbe med kontakt. Belønn, og øk avstanden til den andre hunden (det vil være en belønning i seg selv). Når/hvis hunden din begynner å reagere går du bare videre, den situasjonen er tapt/ferdig. For hver gang du greier å holde nok avstand til at hunden din ikke reagerer så lærer han litt mer. Noen ganger er det ikke mulig å unngå, og du vil feilvurdere en hel del, men det blir bedre.

Sjekk/søk opp sladretrening, BAT, kindereggmetoden på forumet her og nett ellers, som er varianter av det over.

Kan på det sterkeste anbefale å lese bøkene Control Unleashed og BAT 2.0 som jobber konkret og veldig bra med dette. Det kan være dere kan ha fordel av å oppsøke en klubb eller et passeringskurs. Om dere har mulighet vil jeg anbefale passeringskurs på Hund i Fokus, hun jobber konkret med metodene fra disse bøkene og har hatt seminarer med forfatterene av begge.

Det finnes også en del tråder her om lignende tema, her er et par jeg fant:

 

 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Det er nok veldig fint å starte en plass det er litt åpent. Er sted det er både oversiktlig og plass til å trekke unna og trene på avstand. Kanskje kan det være like greit å ikke nødvendigvis gå tur, men bare være et sted å trene litt på avstand. Kontakt, desensitivisering, sladretrening. Og pass på dere selv. At ikke også dere er litt berørt av det som skjedde og blir anspent eller nølende og overføre det til hunden. ?

Om dere går tur så kan det være greit å igjen gå plasser hvor det kan være forholdsvis enkelt å skape avstand, krysse veien, gå ut på et jorde eller noe slikt. Samt i starten iallefall kan det være kjekt å gå å jobbe litt med hunden hele tiden så den er i arbeidsmodus og har fokus på deg/noe,  da er det større sjans for at du greier å få fokuset og holde det til forstyrrelsen er forbi. Ha med den beste forsterkeren du har, bruk gjerne sitt/dekk og bli eller noe slikt for å hjelpe han til å holde seg i skinnet, samt avledning som hjelp også får du finne en avstand eller en måte det virker på å starte der, og øke på vanskelighetsgrad gradvis som det begynner å gå inn? der det ikke går å få en grei passering er det som regel greiest å ikke prøve for hardt heller, bare late som ingenting, holde relativt kort bånd så han ikke får masse plass på å kave frem å tilbake i enden på båndet å fyre seg opp, og bare komme seg forbi enklest mulig. 

Med å jobbe med hunden gjennom turen får dere også unngått at han evt går å stresser seg opp generelt, enten han bare er lettgiret eller han går å speider etter hunder, om stressnivået generelt sett og hjernen er på et bedre sted før han får øye på noen er det gode sjanser for at reaksjonen vil være annerledes bare pga det, når han evt får øye på en hund, selv om det sikkert krever litt mer enn bare det..?

 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort :)

Skrevet (endret)
44 minutes ago, spitz said:

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort :)

Tja, erfaringsmessig så er utsgeringsproblemer gjerne mer knyttet til usikkerhet/stress og gjerne i spesifikke settinger, Ikke i alle hundemøter uansett omstendighet. Er dette en hund han har fått før? Hvordan er han/har han vært generelt i omgang med andre hunder? Hva ville dere gjort før denne situasjonen oppsto? Og hvordan er denne hunden som kommer på besøk?

Uten at jeg kjenner hundene spesifikt så vil jeg si at jeg hadde heller safet enn å tatt en sjans som kunne gitt enda en dårlig erfaring. Om det står mellom å ha han ute i bånd eller inne når de to andre leker ville jeg heller tatt han vekk fra situasjonen for ikke å skape mer frustrasjon eller sette hunden i en potensielt presset situasjon. Om hunden tidligere har vært veldig grei i lek med andre hunder, dere før dette ville ha latt han være med på leken å ikke vært bekymret og denne hunden som kommer på besøk er en de har møttes før og gått bra med og/eller er en fornuftig og kjekk hund så hadde jeg fortsatt som før, bare at jeg ville tatt å gått en tur sammen med alle hundene i bånd først, da får man vekk litt overskudd, man unngår å slippe de sammen akkurat når de har truffet hverandre og er litt ekstra oppspilt og de får sjekket ut hverandre og blitt trygg på hverandre og situasjonen før de slippes sammen og må forholde seg til hverandre litt mer direkte. Evt om det er noe som skal bli et fast bekjentskap så kan du jo, om du er usikker, gå en liten runde sammen med denne hunden og dens eier med dine hunder, sett inn aheltien når dere kommer tilbake til huset og la de andre leke, gjenta et par ganger også inkluder sheltien i leken etter noen treff når du føler at det er trygt og de er trygge på hverandre?

Og skal du først slippe han sammen med noen så slipp han, Ikke ha han i bånd og vær redd for at han skal bite i verste fall. Da gjør du det nok bare verre. Som sagt er det ofte lite sammenheng mellom faktisk hundeaggresjon og utagering, generelt sett. Det blir en helt annen setting og går mest sannsynlig helt greit.

Endret av Malamuten
  • Like 2
Skrevet
11 hours ago, spitz said:

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort :)

Jeg tenker at i den alderen har han fortsatt stort behov for å lære å være sammen med andre hunder. MEN det må skje innenfor trygge rammer. Min var litt eldre da vi slet som verst, og der kuttet jeg ut all kontakt med andre hunder i lang tid (nesten et år), utenom de vi så på kurs, på trygg avstand. Nå er dere jo også så heldige at dere har en hund til som unghunden har kontakt med, så han lærer mye der.

Det jeg ville gjort er å unngå andre hunder fullstendig på tur, og aldri, aldri la han hilse på fremmede hunder, selv om den bare er snill, det sikkert går bra, osv. Lær hunden at han faktisk skal få lov til å slippe ansvaret for et slikt møte. Og aldri hilse i bånd, det gjør ting veldig mye vanskeligere for hunden.

Om dere får besøk med hund ville jeg gått en tur med hundene helt først, i bånd, uten at de får hilse. Når dere kommer tilbake, ha begge i bånd og få de til å slappe av. Hvis begge er rolige og ikke styrer noe kan dere prøve å slippe dem sammen, men da må begge være løse.

Finn en klubb, eller meld dere på kurs, og jobb med å være rundt andre hunder uten å interagere med dem. Gå veldig gjerne tur med andre i bånd, uten å hilse. Det er også en måte å lære hunden din at han er trygg sammen med deg og ikke trenger å være redd for at den andre hunden skal komme bort.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke noe håp ute med en så ung hund, men det krever mye og konsekvent jobbing med problemet for å få det bra. Det viktigste er å huske på skjerming, hold dere innenfor det hunden tåler/takler, og å jobbe positivt. Og det kommer til å gå opp og ned, gode og dårlige turer og perioder, men så lenge dere jobber jevnt og trutt så vil det hjelpe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...