Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som utagerer mot andre hunder


spitz
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en shetland sheepdog valp på 8 måneder som etter en hendelse er blitt skikkelig aggressiv mot alt av andre hunder. Det som skjedde var at den andre hunder vår ble angrepet av en rottweiler foran øynene på valpen. Valpen går da berserk og viser en aggresjon jeg aldri har sett han har vist før selvom det ikke er han som bli angrepet, men den andre hunden vår. Siden har han blitt helt umulig sammen med andre hunder. Han kan ikke se en hund på 20 meters avstand uten å "klikke i vinkel", det vil si at han vrir seg i selen, står på to bein, sparker, med bakbeina og knurrer og bjeffer som om han er hundre ganger større enn det han egentlig er. Vi mener selv at han bare er redd, men det har de andre hundeeierne vi møter på vanskelig for å tro, noe jeg skjønner ut fra væremåten hans. Spørsmålet er hva skal jeg gjøre? Kjenner jeg blir fortvilet og lei meg hvis det er sånn han skal være resten av livet. 

Det jeg har prøvd for å få han til å slutte er å distrahere med godbiter, gå i andre veien(da går han baklengs på to bein og knurrer/bjeffer), gå ut av stien og vente til de har gått forbi, løfte ham opp, sette meg ned huk sammen med han og vente til hunden har gått forbi. Ingen av disse metodene har gjort han en smule bedre, uansett hva jeg har gjort er han like ille. 

Det skal sier at han ellers er en veldig fin hund som går pent i bånd og er veldig matglad, men akkurat i situasjoner hvor vi møter andre hunder går rullgardinen ned. Den eneste hunden han ikke utagerer på er den andre hunden vi har, den elsker han over alt på jord. 

Har du noe kunnskap/tips så tar jeg imot alt med et stort takk. Om det er noen kurs du vil anbefale så holder vi til i Akershus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akershus er stort. ;) Kan anbefale Lisa Havro på Canis Follo, hun har erfaring med den type problemer og er en superflink trener. Du kan også sjekke ut Lahaugmoen hundesenter og Catch hundetrening.

Her har dere mye arbeid foran dere. Hjemme, inne må dere jobbe masse med ro og kontakt-øvelser, som dere etterhvert kan bruke ute. Når dere er på tur er det viktig at dere prøver å øke avstanden og unngå de andre hundene FØR unghunden reagerer. Når han først har tippet over er det, som du har sett allerede, vanskelig å nå inn og hunden lærer ingenting av det dere gjør og det den får belønning for.

Så fort dere ser en annen hund på lang avstand kan du begynne å jobbe med kontakt. Belønn, og øk avstanden til den andre hunden (det vil være en belønning i seg selv). Når/hvis hunden din begynner å reagere går du bare videre, den situasjonen er tapt/ferdig. For hver gang du greier å holde nok avstand til at hunden din ikke reagerer så lærer han litt mer. Noen ganger er det ikke mulig å unngå, og du vil feilvurdere en hel del, men det blir bedre.

Sjekk/søk opp sladretrening, BAT, kindereggmetoden på forumet her og nett ellers, som er varianter av det over.

Kan på det sterkeste anbefale å lese bøkene Control Unleashed og BAT 2.0 som jobber konkret og veldig bra med dette. Det kan være dere kan ha fordel av å oppsøke en klubb eller et passeringskurs. Om dere har mulighet vil jeg anbefale passeringskurs på Hund i Fokus, hun jobber konkret med metodene fra disse bøkene og har hatt seminarer med forfatterene av begge.

Det finnes også en del tråder her om lignende tema, her er et par jeg fant:

 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok veldig fint å starte en plass det er litt åpent. Er sted det er både oversiktlig og plass til å trekke unna og trene på avstand. Kanskje kan det være like greit å ikke nødvendigvis gå tur, men bare være et sted å trene litt på avstand. Kontakt, desensitivisering, sladretrening. Og pass på dere selv. At ikke også dere er litt berørt av det som skjedde og blir anspent eller nølende og overføre det til hunden. ?

Om dere går tur så kan det være greit å igjen gå plasser hvor det kan være forholdsvis enkelt å skape avstand, krysse veien, gå ut på et jorde eller noe slikt. Samt i starten iallefall kan det være kjekt å gå å jobbe litt med hunden hele tiden så den er i arbeidsmodus og har fokus på deg/noe,  da er det større sjans for at du greier å få fokuset og holde det til forstyrrelsen er forbi. Ha med den beste forsterkeren du har, bruk gjerne sitt/dekk og bli eller noe slikt for å hjelpe han til å holde seg i skinnet, samt avledning som hjelp også får du finne en avstand eller en måte det virker på å starte der, og øke på vanskelighetsgrad gradvis som det begynner å gå inn? der det ikke går å få en grei passering er det som regel greiest å ikke prøve for hardt heller, bare late som ingenting, holde relativt kort bånd så han ikke får masse plass på å kave frem å tilbake i enden på båndet å fyre seg opp, og bare komme seg forbi enklest mulig. 

Med å jobbe med hunden gjennom turen får dere også unngått at han evt går å stresser seg opp generelt, enten han bare er lettgiret eller han går å speider etter hunder, om stressnivået generelt sett og hjernen er på et bedre sted før han får øye på noen er det gode sjanser for at reaksjonen vil være annerledes bare pga det, når han evt får øye på en hund, selv om det sikkert krever litt mer enn bare det..?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutes ago, spitz said:

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort :)

Tja, erfaringsmessig så er utsgeringsproblemer gjerne mer knyttet til usikkerhet/stress og gjerne i spesifikke settinger, Ikke i alle hundemøter uansett omstendighet. Er dette en hund han har fått før? Hvordan er han/har han vært generelt i omgang med andre hunder? Hva ville dere gjort før denne situasjonen oppsto? Og hvordan er denne hunden som kommer på besøk?

Uten at jeg kjenner hundene spesifikt så vil jeg si at jeg hadde heller safet enn å tatt en sjans som kunne gitt enda en dårlig erfaring. Om det står mellom å ha han ute i bånd eller inne når de to andre leker ville jeg heller tatt han vekk fra situasjonen for ikke å skape mer frustrasjon eller sette hunden i en potensielt presset situasjon. Om hunden tidligere har vært veldig grei i lek med andre hunder, dere før dette ville ha latt han være med på leken å ikke vært bekymret og denne hunden som kommer på besøk er en de har møttes før og gått bra med og/eller er en fornuftig og kjekk hund så hadde jeg fortsatt som før, bare at jeg ville tatt å gått en tur sammen med alle hundene i bånd først, da får man vekk litt overskudd, man unngår å slippe de sammen akkurat når de har truffet hverandre og er litt ekstra oppspilt og de får sjekket ut hverandre og blitt trygg på hverandre og situasjonen før de slippes sammen og må forholde seg til hverandre litt mer direkte. Evt om det er noe som skal bli et fast bekjentskap så kan du jo, om du er usikker, gå en liten runde sammen med denne hunden og dens eier med dine hunder, sett inn aheltien når dere kommer tilbake til huset og la de andre leke, gjenta et par ganger også inkluder sheltien i leken etter noen treff når du føler at det er trygt og de er trygge på hverandre?

Og skal du først slippe han sammen med noen så slipp han, Ikke ha han i bånd og vær redd for at han skal bite i verste fall. Da gjør du det nok bare verre. Som sagt er det ofte lite sammenheng mellom faktisk hundeaggresjon og utagering, generelt sett. Det blir en helt annen setting og går mest sannsynlig helt greit.

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, spitz said:

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort :)

Jeg tenker at i den alderen har han fortsatt stort behov for å lære å være sammen med andre hunder. MEN det må skje innenfor trygge rammer. Min var litt eldre da vi slet som verst, og der kuttet jeg ut all kontakt med andre hunder i lang tid (nesten et år), utenom de vi så på kurs, på trygg avstand. Nå er dere jo også så heldige at dere har en hund til som unghunden har kontakt med, så han lærer mye der.

Det jeg ville gjort er å unngå andre hunder fullstendig på tur, og aldri, aldri la han hilse på fremmede hunder, selv om den bare er snill, det sikkert går bra, osv. Lær hunden at han faktisk skal få lov til å slippe ansvaret for et slikt møte. Og aldri hilse i bånd, det gjør ting veldig mye vanskeligere for hunden.

Om dere får besøk med hund ville jeg gått en tur med hundene helt først, i bånd, uten at de får hilse. Når dere kommer tilbake, ha begge i bånd og få de til å slappe av. Hvis begge er rolige og ikke styrer noe kan dere prøve å slippe dem sammen, men da må begge være løse.

Finn en klubb, eller meld dere på kurs, og jobb med å være rundt andre hunder uten å interagere med dem. Gå veldig gjerne tur med andre i bånd, uten å hilse. Det er også en måte å lære hunden din at han er trygg sammen med deg og ikke trenger å være redd for at den andre hunden skal komme bort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe håp ute med en så ung hund, men det krever mye og konsekvent jobbing med problemet for å få det bra. Det viktigste er å huske på skjerming, hold dere innenfor det hunden tåler/takler, og å jobbe positivt. Og det kommer til å gå opp og ned, gode og dårlige turer og perioder, men så lenge dere jobber jevnt og trutt så vil det hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...