Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skaffe seg brukshund med småbarn


Ravensburger
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å svare, for jeg har ikke barn og ikke holder jeg på med ipo. Men jeg har bruksschäfer, og driver med redning(NRH), så det kan kanskje sammenlignes litt. Er jo andre i miljøet med både brukshund og småbarn. Noen klarer bedre å kombinere det enn andre. Er jo stor forskjell på hvor mye støtte og forståelse det er å finne hos partneren. Det er f.eks. ikke så lett å bruke hver bidige søndag på å trene hund i skogen mens konen/mannen har ansvar for barnene. 

Så bør man kanskje tenke litt på hvilke linjer/kombinasjoner man går for når man velger hund. Med barn i hus som tar med seg andre barn hjem på besøk etc. så må man jo ha en hund som takler det osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Ravensburger said:

Noen småbarnsmødre eller pappaer som har kjøpt seg brukshund for lydighet, ipo lignende. Tenker bruks Schæfer. 

Hvordan har det gått å kombinere? Treningstid, konkurranser og så videre.

Ser ikke mange familiefolk som holder på.med sporten.

Hører gjerne andre sine erfaringer:) 

 

Jeg har 2 korthårshollendere. Hovedplanen er IGP, men siden det er en omfattende sport med visse elementer som er vanskelig å trene alene så trener og konkurrerer vi også i lydighet bla, kanskje andre ting og. Det er forsåvidt likt som før jeg fikk barn. Jeg kan ikke påstå at jeg får trent like mye som før, spesielt ikke type fellestreninger, kurs osv, men nå er jeg stort sett alene med sønnen og har lite tilgang til barnevakt osv så ja. Han er også veldig ung enda og ikke spesielt enkel og ta med rundt, så jeg har ikke orket å styre med det mer enn nødvendig siden det bare blir mer stress enn gøy. Hadde vi vært to omsorgspersoner her hjemme kan jeg ikke se for meg at det skulle vært store begrensninger ifht uten barn. Treninger/kurs er jo ofte på kveldstid, evt noe helg, så noen timer fri ut av huset her og der må man vell kunne forvente for begge parter.?

Kjenner ellers mange familiemennesker som er veldig aktiv i sport og miljøet. Noen har det som felles interesse, andre ikke. Det ser nå ut til å være fullstendig gjennomførbart, om man vil. Men det kommer jo sikkert helt an på hvilke andre ting man har å prioritere i mellom og ikke minst egen interesse/motivasjon og ork ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode og raske svar! Det er jo så klart individuelt. I treningsgruppa mi er det kun voksne folk uten barn eller har eldre barn. Det er jo utrolig kjekt på treninga men å trene en hund til prøver da er det  så utrolig mye arbeid utenom også. En liten fulltidsjobb ;) Så tenker jeg også på hvor prioriteringene ligger, vil jeg på treningshelg med voffsen eller vil jeg på fotbalturne med barna :)

Dere har gitt meg noe å tenke på, tusen hjertelig takk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som har prøvd dette har endt opp med omplassering. Det er såpass tidskrevende å trene hund, ihvertfall om du ønsker å ha større mål.  Babyer og små barn tar jo  nesten all fritid, så da må du enten ha adhd :P  eller en grei partner som gir deg "fri" til å trene hund, eller ta med barna omkring på hundetreninger. Jeg har sett mange barn på trening, men de er gjerne eldre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere varianter her. Først og fremst registrerer jeg at enkelte barneforeldre plutselig blir utilgjengelige for alt og går rundt som spøkelser, mens andre ser ut til å ha nærmest samme kapasitet som tidligere. Folk er forskjellige, par er forskjellige og unger er forskjellige. Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet :)

Jeg har inntrykk av at de som lettest begynner å slite, inkludert hunden, er de som har vært alene med hund som de har brukt mye tid på og som så plutselig blir foreldre. Jeg kjenner imidlertid flere som har anskaffet seg hund når det minste barnet er et par-tre år gammelt, og det har vel stort sett gått greit nok selv om jeg ser for meg et par hunder som kanskje burde fått litt mer oppmerksomhet. 

Sum a summarum: Folk, par, unger og hunder er forskjellige. Andres erfaringer kan være helt meningsløse enten de er positive eller negative. Dere må kjenne dere selv, være ærlige og er dere i tvil så vent et par år og gjør en ny vurdering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tillien said:

Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet :)

Den traff godt, på en god måte! Lyst er en ting men vett et helt annet! Takk alle for gode svar. 

Det skal også sies at jeg har ingen høye mål for konkurranse. Målet er å ha en god hund å trene og å ha et hobby. Savner det sårt etter at jeg ble mor at hobbyen ble borte plutselig, men tror også at det er viktig å prioritere seg selv av og til slik at man ikke blir en skygge av seg selv, men hobby og hobby er forskjellige ting, fungerer litt dårlig å sette hunden inni garasje i et par måneder når det er mindre med tid ;)

Takk for råd alle sammen, setter virkelig pris på det ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen. :P

Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...