Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig i møte med mennesker


Colargol
 Share

Recommended Posts

Valpen på snart 6 måneder er veldig glad i folk. Sånn litt i overkant glad i dem. Det begynner å bli et problem, hunden er stor og impulskontrollen lav. Passering går sånn halvveis bra, men med mye trekk. Verste er hvis folk kommer på besøk, eller jeg stopper for å veksle noen ord ute. Da er hun helt spinnvill. Jeg kan få henne til å sitte, men i neste sekund hopper hun, og jeg får ikke kontakt med henne. Hun blir helt «låst» i fokuseringen på det andre mennesket (eller hund, samme problemstilling overfor andre hunder)

Vi har vært konsekvente fra første stund; ikke hilse før du er rolig (skjer sjelden!), ikke lov å hoppe opp på folk osv. Men det går ikke inn. Har øvd masse på passering, der begynner jeg å ane konturen av at det går rett vei, om enn sakte. Men kommer folk innom hoppe på/hilse på-avstand, er hun i full gang. 

Jeg har begynt å unngå steder hvor jeg vet det er en del folk (feks populære turstier), fordi hun er såpass sterk og turen lett blir litt sånn marerittaktig. Og det er jo ikke noe gøy. Ringer det på døra må vi være to hjemme; en som holder hunden og en som åpner døra. Vi har øvd masse og gått på kurs. Fått folk til å komme på «øvebesøk», ikke hilse før hun er rolig, snu seg når hun blir for ivrig osv osv. Men ingen framgang enda. 

 

Noen gode tips? Kan en annen type sele eller bånd funke? (Nå har vi helt standard valpesele og sånn flexibånd. Ingen forskjell i hilseiveren om jeg kobler henne på halsbåndet). Lure treningstips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

 Kanskje ingen stor overraskelse at det er Golden vi også har ?

Men ja, det skal jeg prøve. Vi har et «avlukke» til henne rett ved inngangsdøra hvor hun kan stå inntil besøket har kommet seg inn døra. Kanskje det hjelper på å roe ned situasjonen. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å ikke hilse. Hjemme kan dere jo sette opp en grind? Eller bruke bånd til hun er rolig. Evt hele tiden om hun ikke roer seg etterhvert heller. Det kan ta litt tid, men det roer seg med trening og nye forventinger, og alder. ? 

Det er vell ikke noe utstyr som hjelper på å roe ned iveren, så her er det evt bare alternativer som kan hjelpe deg å ha bedre kontroll slik at du lettere får til passeringer uten for mye styr. Grime kan jo hjelpe. En del hunder synes det blir ekkelt å stramme til i grima og behersker seg litt bedre da. Ellers er det avledning og motbetinging som gjelder. Ha med gode godbiter og vær i forkant, gå litt til siden og be henne sitte om det hjelper. Stopper dere å snakker med folk så kan du jo godt bare stå litt på avstand, belønne ofte og begynner hun å kave seg opp så kan du jo forsøke å fysisk hanke henne inn å rolig og bestemt hjelpe henne ned i sitt igjen om du ikke får avbrutt henne med stemme eller godbit. Med hjelpe henne så mener jeg fysisk, ei hånd i halsbåndet eller sela og ei på rompa, Ikke trykke henne ned hardt, men rolig vise henne hva du vil. Når man hanker de helt inn og begrenser mulighetene roer de seg som regel noe og er litt mer åpen for andre forslag. Ellers får du bare øve på det og avtal med folk du kjenner eller spør folk du møter som vil slå av en prat om de kan stå der til hun er rolig igjen før dere går videre. Det er trening i det og, selv om hun ikke tar godbiter eller noe. Bare det å ikke få noen løsning på iveren og samtidig få slått av en prat uten noe hilsing etterpå, bare gå videre. ?

All kontakt trening og lek osv dere gjør både med og uten forstyrrelse vil også hjelpe på sikt samt det å øve på å roe ned og øvelser på impulskontroll. Ifht interaksjon med mennesker så ville jeg bare startet med at folk kan ha godbiter å si sitt å belønne det uten noe hilsing utover det ignorering. Vet ikke med deg, men jeg synes iallefall flexiliner er vanskelig å håndtere på en god måte om hunden begynner å kave seg opp så du kan jo evt vurdere et vanlig bånd(eller en langline) å se om det kan gi deg litt bedre kontroll i de vanskelige situasjonene? For det er noe med hvordan man greier å håndtere det og. Jo fortere og bedre man får kontroll jo mindre får hunden utav det.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, simira skrev:

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Takk, jeg tar til meg alle tips og råd, og skal bli enda med bevisst på trening h.e.l.e. tiden, ikke bare når vi «trener» (mannen har et stykke igjen før han har skjønt det, for å si det sånn).

 

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Colargol said:

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Du belønner hunden for å se på det den er redd/giret for og så ta kontakt med deg. Dette kan du jobbe med på tur, med tilfeldig forbipasserende. Så fort hunden får øye på et menneske, på tilstrekkelig avstand, sier du "bra" (eller klikker, hvis du klikkertrener). Forhåpentligvis ser hunden på deg, og du belønner. Formålet er å få en hund som når den er et menneske, eller en hund, sykkel eller hva som helst som er vanskelig henvender seg til deg og sier "se der er en X, gi meg belønning!

Det vil selvfølgelig ta tid for hunden å lære å beherske seg når utfordringen kommer nærmere, men hvis du er flink så får du en hund som sitter/går og ser på deg mens den kaster blikk bort på det vanskelige. Jeg går selv med to potensielle bråkebøtter på tur på hhv. 10 og 40 kg, som vanligvis går og ser på meg i passeringer fordi dette har vi jobbet MYE med.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...