Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har trent myye passering de siste månedene, og hadde virkelig kommet kjempelangt. Fra å bjeffe og gjøre utfall mot folk og hunder på tur, kunne vi passere på gangveier uten problem så lenge jeg så de vi skulle passere først, og fikk jobbet henne inn. Men så kom løpetid nr 2 ?

Det er nå 5 uker siden løpetiden begynte, så vet ikke om det har noe å si at det er såppass kort tid siden, men uti løpetiden og nå i etterkant har hun begynt å reagere voldsomt på hunder på tur igjen. Vil nesten si vi er tilnærmet helt tilbake til start. Å passere folk er ikke noe problem, de ser hun såvidt på, og kommer inn for å få godbit. Så hun har tydeligvis beholdt assosiasjonen med at å møte folk ute = godbit. Å passere hunder i bånd er kjempevanskelig. Hun drar og bjeffer, selv om jeg jobber inn kontakten på forhånd, går i så lang bue som mulig eller setter henne ned. Jeg prøver å bare ta henne med forbi men er utfordrende på gangveier som i tillegg er smalere pga snøen. Når hun møter hunder løs er det ikke noe problem, hun hilser, leker litt og går videre. Men dette skjer veldig sjeldent om dagen. På trening er det mye enklere, både på fellestreninger og når vi f eks trener på å gå i byen, da er det akkurat som hun er i en annen modus, og vet at hun skal gå på siden og holde kontakt, uansett hva vi møter på. 

Er det noen som har noen tips? Sitter det fortsatt i etter løpetiden så det vil bedre seg etterhvert, eller må vi rett og slett begynne treningen helt på nytt? 

Skrevet

Pr nå så er det nok nødvendig å ta treningen så langt tilbake at det funker her og nå. De har sånne perioder i puberteten hvor ting blir vanskeligere. De er forbigående og du vil nok merke forskjell til det bedre igjen. Det vil du mest sannsynlig få uansett, men på en hund som tidligere har vært reaktiv så ville jeg ikke tatt det eskalere noe i mellomtiden. Det fører nok ikke noe positivt med seg.

Skrevet

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Skrevet
20 timer siden, Eevee skrev:

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Takk for svar! 

Vi trener og trener, men det er utfordrende å rett og slett få til å gi henne nok avstand til andre hunder om dagen, vi bor i boligfelt med mange hundenaboer, og høye brøytekanter på alle sider. Det gjør det vanskelig både å gi henne avstand, og også å ha oversikt rundt oss så jeg kan forberede meg, se alternativer til hvor vi kan finne lommer osv. De lengre turene etter jobb går greit, for da har vi tid og mulighet til å gå litt andre steder, men ser det er mer utfordrende på morgenturen, og tisseturer ellers. Men nå er vel smeltesesongen i gang så akkurat dette vil bli lettere ganske fort vil jeg tro ? Så det er vel bare å jobbe videre, og spare de virkelig beste belønningene til passeringer (her går jeg i fella for ofte.. Hun er jo så flink ellers også.?)

Skrevet

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

På andre siden av veien går fint der det er fortau på begge sider, så de gangene vi har mulighet til det bare krysser vi over, og bruker kontaktord og fôrer på. Det er nok avstand for henne.  Rundt her vi bor er det bare gangveier/smale veier, så da er det mer utfordrende. Når snøen går kan vi gå ut på siden av veien, men akkurat nå er det for mye snø. Så det vi gjør i nærområdet er egentlig bare å snu, og det funker greit så lenge vi ser den andre hunden før henne. Men det gir heller ingen treningsutbytte i og med at hun ikke ser den andre hunden. Tenker likevel det er er det beste nå, for å gi færrest mulig situasjoner som blir for vanskelig for henne. 

Jeg tror ikke godbitsøk er "nok" for henne nå, men det kan vi absolutt prøve på grøntområdene rundt her etterhvert. Ser for meg at alt blir enklere nærmere våren, uten at vi skal vente med treningen av den grunn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...