Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har trent myye passering de siste månedene, og hadde virkelig kommet kjempelangt. Fra å bjeffe og gjøre utfall mot folk og hunder på tur, kunne vi passere på gangveier uten problem så lenge jeg så de vi skulle passere først, og fikk jobbet henne inn. Men så kom løpetid nr 2 ?

Det er nå 5 uker siden løpetiden begynte, så vet ikke om det har noe å si at det er såppass kort tid siden, men uti løpetiden og nå i etterkant har hun begynt å reagere voldsomt på hunder på tur igjen. Vil nesten si vi er tilnærmet helt tilbake til start. Å passere folk er ikke noe problem, de ser hun såvidt på, og kommer inn for å få godbit. Så hun har tydeligvis beholdt assosiasjonen med at å møte folk ute = godbit. Å passere hunder i bånd er kjempevanskelig. Hun drar og bjeffer, selv om jeg jobber inn kontakten på forhånd, går i så lang bue som mulig eller setter henne ned. Jeg prøver å bare ta henne med forbi men er utfordrende på gangveier som i tillegg er smalere pga snøen. Når hun møter hunder løs er det ikke noe problem, hun hilser, leker litt og går videre. Men dette skjer veldig sjeldent om dagen. På trening er det mye enklere, både på fellestreninger og når vi f eks trener på å gå i byen, da er det akkurat som hun er i en annen modus, og vet at hun skal gå på siden og holde kontakt, uansett hva vi møter på. 

Er det noen som har noen tips? Sitter det fortsatt i etter løpetiden så det vil bedre seg etterhvert, eller må vi rett og slett begynne treningen helt på nytt? 

Skrevet

Pr nå så er det nok nødvendig å ta treningen så langt tilbake at det funker her og nå. De har sånne perioder i puberteten hvor ting blir vanskeligere. De er forbigående og du vil nok merke forskjell til det bedre igjen. Det vil du mest sannsynlig få uansett, men på en hund som tidligere har vært reaktiv så ville jeg ikke tatt det eskalere noe i mellomtiden. Det fører nok ikke noe positivt med seg.

Skrevet

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Skrevet
20 timer siden, Eevee skrev:

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer :) Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan! 

Takk for svar! 

Vi trener og trener, men det er utfordrende å rett og slett få til å gi henne nok avstand til andre hunder om dagen, vi bor i boligfelt med mange hundenaboer, og høye brøytekanter på alle sider. Det gjør det vanskelig både å gi henne avstand, og også å ha oversikt rundt oss så jeg kan forberede meg, se alternativer til hvor vi kan finne lommer osv. De lengre turene etter jobb går greit, for da har vi tid og mulighet til å gå litt andre steder, men ser det er mer utfordrende på morgenturen, og tisseturer ellers. Men nå er vel smeltesesongen i gang så akkurat dette vil bli lettere ganske fort vil jeg tro ? Så det er vel bare å jobbe videre, og spare de virkelig beste belønningene til passeringer (her går jeg i fella for ofte.. Hun er jo så flink ellers også.?)

Skrevet

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

På andre siden av veien går fint der det er fortau på begge sider, så de gangene vi har mulighet til det bare krysser vi over, og bruker kontaktord og fôrer på. Det er nok avstand for henne.  Rundt her vi bor er det bare gangveier/smale veier, så da er det mer utfordrende. Når snøen går kan vi gå ut på siden av veien, men akkurat nå er det for mye snø. Så det vi gjør i nærområdet er egentlig bare å snu, og det funker greit så lenge vi ser den andre hunden før henne. Men det gir heller ingen treningsutbytte i og med at hun ikke ser den andre hunden. Tenker likevel det er er det beste nå, for å gi færrest mulig situasjoner som blir for vanskelig for henne. 

Jeg tror ikke godbitsøk er "nok" for henne nå, men det kan vi absolutt prøve på grøntområdene rundt her etterhvert. Ser for meg at alt blir enklere nærmere våren, uten at vi skal vente med treningen av den grunn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...