Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening


Piding
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen vår har blitt fem måneder, og er verdens søteste ? Han tar ting raskt - i de fleste tilfeller er det jeg som må lære mest for at han skal skjønne hva jeg ber han om. 

Per nå er hovedutfordringen vår passering. Han er flink til å holde kontakt med meg hjemme og ute, men med en gang det kommer en hund i syne kan jeg bare glemme å få kontakt. Har prøvd utallige forskjellige godbiter og kontaktlyder for å få oppmerksomheten hans, uten hell. Han bjeffer, drar i båndet og hopper, også etter at hunden har passert. En gang i uka trener vi kontakt i nærheten av andre hunder, mens de andre trener lydighet. Her også med samme utfordringer, med da gir han etterhvert litt opp når han merker at de andre ikke bryr seg, og jeg har godbiter og leke med. 

Så jeg tar gjerne imot tips på hvordan vi kan takle dette på en bra måte? Per nå har metoden blitt 1. En hund kommer og han ser den 2. Jeg kaller han inn og han setter seg ved siden av mitt venstre ben, får godbit 3. Han ser på hunden igjen og begynner og murre/bjeffe 4. Jeg forsøker å få kontakt 5. Han overser meg og begynner å løpe mot hunden og bjeffer 6 Jeg løfter han opp og snur meg fra hunden som kommer mot oss (som en slags «straff» for å gjøre det mer interessant å være stille enn å bjeffe. Jeg sier nei til han første gang han bjeffer, og så plukker jeg han opp og står bare stille eller snakker vanlig til han om han fortsetter). Det blir av og til mye kaving når dette skjer, og det et vanskelig å føle at en har en metode som virker slik at han skjønner hva jeg egentlig krever av han i situasjonen. I de få gangene han ikke bjeffer sitter han ved siden av meg og får godbiter og ros. 

Nå er han en spisshund, så at han blir å bjeffe noe gjennom hele livet er jeg forberedt på. Men jeg mener at passering kan vi klare uten at det skal være et voldsomt leven. Når kan jeg forvente at han vil klare det? Stiller jeg kanskje for høye krav til en valp på fem mnd? 

(Og kom gjerne med noen eksempler på hvor bra det blir når en har brukt tid på passeringstrening når de er små - for ikke å miste motet ? )

På forhånd takk om noen har tips ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde.

Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi.

Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning.

Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp fikk hilse på alt for mange hunder da hun var liten og jeg måtte jobbe masse med passering sånn som simira beskriver over. Det fungerte strålende og gjør at det er veldig mye enklere å ha henne løs på tur ? 

Det kan være lurt å være litt obs på at man etter hvert går fra sitt til å faktisk passere, og da gjelder det også å fôre på med godbiter til dere er godt forbi. Det er litt klønete med små hunder men man kommer etter hvert dit at man kan gå oppreist med kontakt.

Jeg har også trent på at hunden må gå ytterst (motsatt side av møtende hund) ved passering og det er veldig praktisk. 

Man får mye igjen for å trene på dette så det kan absolutt anbefales ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...