Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Valpen vår har blitt fem måneder, og er verdens søteste ? Han tar ting raskt - i de fleste tilfeller er det jeg som må lære mest for at han skal skjønne hva jeg ber han om. 

Per nå er hovedutfordringen vår passering. Han er flink til å holde kontakt med meg hjemme og ute, men med en gang det kommer en hund i syne kan jeg bare glemme å få kontakt. Har prøvd utallige forskjellige godbiter og kontaktlyder for å få oppmerksomheten hans, uten hell. Han bjeffer, drar i båndet og hopper, også etter at hunden har passert. En gang i uka trener vi kontakt i nærheten av andre hunder, mens de andre trener lydighet. Her også med samme utfordringer, med da gir han etterhvert litt opp når han merker at de andre ikke bryr seg, og jeg har godbiter og leke med. 

Så jeg tar gjerne imot tips på hvordan vi kan takle dette på en bra måte? Per nå har metoden blitt 1. En hund kommer og han ser den 2. Jeg kaller han inn og han setter seg ved siden av mitt venstre ben, får godbit 3. Han ser på hunden igjen og begynner og murre/bjeffe 4. Jeg forsøker å få kontakt 5. Han overser meg og begynner å løpe mot hunden og bjeffer 6 Jeg løfter han opp og snur meg fra hunden som kommer mot oss (som en slags «straff» for å gjøre det mer interessant å være stille enn å bjeffe. Jeg sier nei til han første gang han bjeffer, og så plukker jeg han opp og står bare stille eller snakker vanlig til han om han fortsetter). Det blir av og til mye kaving når dette skjer, og det et vanskelig å føle at en har en metode som virker slik at han skjønner hva jeg egentlig krever av han i situasjonen. I de få gangene han ikke bjeffer sitter han ved siden av meg og får godbiter og ros. 

Nå er han en spisshund, så at han blir å bjeffe noe gjennom hele livet er jeg forberedt på. Men jeg mener at passering kan vi klare uten at det skal være et voldsomt leven. Når kan jeg forvente at han vil klare det? Stiller jeg kanskje for høye krav til en valp på fem mnd? 

(Og kom gjerne med noen eksempler på hvor bra det blir når en har brukt tid på passeringstrening når de er små - for ikke å miste motet ? )

På forhånd takk om noen har tips ? 

Skrevet

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde.

Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi.

Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning.

Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

  • Like 1
Skrevet

Min valp fikk hilse på alt for mange hunder da hun var liten og jeg måtte jobbe masse med passering sånn som simira beskriver over. Det fungerte strålende og gjør at det er veldig mye enklere å ha henne løs på tur ? 

Det kan være lurt å være litt obs på at man etter hvert går fra sitt til å faktisk passere, og da gjelder det også å fôre på med godbiter til dere er godt forbi. Det er litt klønete med små hunder men man kommer etter hvert dit at man kan gå oppreist med kontakt.

Jeg har også trent på at hunden må gå ytterst (motsatt side av møtende hund) ved passering og det er veldig praktisk. 

Man får mye igjen for å trene på dette så det kan absolutt anbefales ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...