Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening


Piding
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen vår har blitt fem måneder, og er verdens søteste ? Han tar ting raskt - i de fleste tilfeller er det jeg som må lære mest for at han skal skjønne hva jeg ber han om. 

Per nå er hovedutfordringen vår passering. Han er flink til å holde kontakt med meg hjemme og ute, men med en gang det kommer en hund i syne kan jeg bare glemme å få kontakt. Har prøvd utallige forskjellige godbiter og kontaktlyder for å få oppmerksomheten hans, uten hell. Han bjeffer, drar i båndet og hopper, også etter at hunden har passert. En gang i uka trener vi kontakt i nærheten av andre hunder, mens de andre trener lydighet. Her også med samme utfordringer, med da gir han etterhvert litt opp når han merker at de andre ikke bryr seg, og jeg har godbiter og leke med. 

Så jeg tar gjerne imot tips på hvordan vi kan takle dette på en bra måte? Per nå har metoden blitt 1. En hund kommer og han ser den 2. Jeg kaller han inn og han setter seg ved siden av mitt venstre ben, får godbit 3. Han ser på hunden igjen og begynner og murre/bjeffe 4. Jeg forsøker å få kontakt 5. Han overser meg og begynner å løpe mot hunden og bjeffer 6 Jeg løfter han opp og snur meg fra hunden som kommer mot oss (som en slags «straff» for å gjøre det mer interessant å være stille enn å bjeffe. Jeg sier nei til han første gang han bjeffer, og så plukker jeg han opp og står bare stille eller snakker vanlig til han om han fortsetter). Det blir av og til mye kaving når dette skjer, og det et vanskelig å føle at en har en metode som virker slik at han skjønner hva jeg egentlig krever av han i situasjonen. I de få gangene han ikke bjeffer sitter han ved siden av meg og får godbiter og ros. 

Nå er han en spisshund, så at han blir å bjeffe noe gjennom hele livet er jeg forberedt på. Men jeg mener at passering kan vi klare uten at det skal være et voldsomt leven. Når kan jeg forvente at han vil klare det? Stiller jeg kanskje for høye krav til en valp på fem mnd? 

(Og kom gjerne med noen eksempler på hvor bra det blir når en har brukt tid på passeringstrening når de er små - for ikke å miste motet ? )

På forhånd takk om noen har tips ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde.

Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi.

Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning.

Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp fikk hilse på alt for mange hunder da hun var liten og jeg måtte jobbe masse med passering sånn som simira beskriver over. Det fungerte strålende og gjør at det er veldig mye enklere å ha henne løs på tur ? 

Det kan være lurt å være litt obs på at man etter hvert går fra sitt til å faktisk passere, og da gjelder det også å fôre på med godbiter til dere er godt forbi. Det er litt klønete med små hunder men man kommer etter hvert dit at man kan gå oppreist med kontakt.

Jeg har også trent på at hunden må gå ytterst (motsatt side av møtende hund) ved passering og det er veldig praktisk. 

Man får mye igjen for å trene på dette så det kan absolutt anbefales ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...