Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening


Piding
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen vår har blitt fem måneder, og er verdens søteste ? Han tar ting raskt - i de fleste tilfeller er det jeg som må lære mest for at han skal skjønne hva jeg ber han om. 

Per nå er hovedutfordringen vår passering. Han er flink til å holde kontakt med meg hjemme og ute, men med en gang det kommer en hund i syne kan jeg bare glemme å få kontakt. Har prøvd utallige forskjellige godbiter og kontaktlyder for å få oppmerksomheten hans, uten hell. Han bjeffer, drar i båndet og hopper, også etter at hunden har passert. En gang i uka trener vi kontakt i nærheten av andre hunder, mens de andre trener lydighet. Her også med samme utfordringer, med da gir han etterhvert litt opp når han merker at de andre ikke bryr seg, og jeg har godbiter og leke med. 

Så jeg tar gjerne imot tips på hvordan vi kan takle dette på en bra måte? Per nå har metoden blitt 1. En hund kommer og han ser den 2. Jeg kaller han inn og han setter seg ved siden av mitt venstre ben, får godbit 3. Han ser på hunden igjen og begynner og murre/bjeffe 4. Jeg forsøker å få kontakt 5. Han overser meg og begynner å løpe mot hunden og bjeffer 6 Jeg løfter han opp og snur meg fra hunden som kommer mot oss (som en slags «straff» for å gjøre det mer interessant å være stille enn å bjeffe. Jeg sier nei til han første gang han bjeffer, og så plukker jeg han opp og står bare stille eller snakker vanlig til han om han fortsetter). Det blir av og til mye kaving når dette skjer, og det et vanskelig å føle at en har en metode som virker slik at han skjønner hva jeg egentlig krever av han i situasjonen. I de få gangene han ikke bjeffer sitter han ved siden av meg og får godbiter og ros. 

Nå er han en spisshund, så at han blir å bjeffe noe gjennom hele livet er jeg forberedt på. Men jeg mener at passering kan vi klare uten at det skal være et voldsomt leven. Når kan jeg forvente at han vil klare det? Stiller jeg kanskje for høye krav til en valp på fem mnd? 

(Og kom gjerne med noen eksempler på hvor bra det blir når en har brukt tid på passeringstrening når de er små - for ikke å miste motet ? )

På forhånd takk om noen har tips ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde.

Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi.

Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning.

Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp fikk hilse på alt for mange hunder da hun var liten og jeg måtte jobbe masse med passering sånn som simira beskriver over. Det fungerte strålende og gjør at det er veldig mye enklere å ha henne løs på tur ? 

Det kan være lurt å være litt obs på at man etter hvert går fra sitt til å faktisk passere, og da gjelder det også å fôre på med godbiter til dere er godt forbi. Det er litt klønete med små hunder men man kommer etter hvert dit at man kan gå oppreist med kontakt.

Jeg har også trent på at hunden må gå ytterst (motsatt side av møtende hund) ved passering og det er veldig praktisk. 

Man får mye igjen for å trene på dette så det kan absolutt anbefales ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...