Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Mynde-Galgo Espanol


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen som har kjennskap til denne rasen. Jeg har truffet to fantasktisk individer av denne rasen som var utrolig sosiale av seg for mynder å være. Og siden det er lett å få feil inntrykk av slike "ferske" raser som det er få av så muligens noen flere her har erfaring med dem som vil deles?

(Jeg har desverre for lenge siden sendt mail til oppdrettere i norge uten å få ett svar *skuffende* :D

Prøver nå å få kontakt i Sverige med noen oppdrettere)

ps: har ikke tenkt å skaffe meg en hund av denne rasen med det første, vil nok fort gå 5-10år. Men tiden er alt inne til å innhente informasjon ;)

Skrevet

Jepp, men skal ta også skrive det når jeg får tid;)

Takk takk... håper det ikke tar 3mnd denne gangen også :D:lol:

Skrevet

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Galgoen sies å ha en kanske mildt lunne.. Men som andre mynder jan de være litt skeptiske og sky mot fremmede folk da... Og de er gjerne litt egenrådige, men nå regnes de som en god og snill familie hund(Bemerk, med de rette linjene)

Hvis du vil vite mer har jeg ei vennine med det;)

Skrevet

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :lol: Han er nydelig, men veldig redd.

Dem to jeg har møtt (flere ganger) er også omplassering fra Spania, men dem er kjempe sosiale og ikke redde. Så dem har gitt meg ett godt inntrykk.

Hvis man skaffer seg spansk galgo må man huske at de er som mange andre mynder hets hunder.. Man må bare ha det i tankene hele tiden..

Fullt klar over at mynder er det :P Har vært borti flere typer mynder i min tid i familli med mer, så mynden, som gruppe, er ikke meg ukjent. Men det er først etter møte med Galgoen jeg har hatt lyst på det selv. Har forresten fått kontakt med en oppdretter i Sverige, så da får jeg litt mer infor der fra.

Takk for at dere svarte :D

Skrevet

Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Har kjent noen forskjellige, en som var veldig forsiktig over mot det redde - og noen norskeide som er MEGET trivelige. Selv om de også har bra med jaktinstinkt - en ble vel europamester i coursing nylig?

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Skrevet
Jeg hadde nå satset safe og kjøpt en hund fra oppdrettere her i Norge eller i Sverige, en hund som du fikk som valp og som hadde fått en trygg og god oppvekst. Det er "bra" å redde hunder, men man vet aldri noe om bakgrunnen deres - og er det hunder som har vært aktivt brukt på jakt, vel, da kan man få et problem... med en hund som kan bli vanskelig å slippe løs.

Og som du også ser så har jeg kontakt med en som har to Galoger og nei jeg har ingen planer om å "redde" noen hund. Men det er den måten jeg har kommet i kontakt med rasen på. Vil nok ha en valp ja..

Hvorfor bli sur forresten, over at oppdrettere ikke øyeblikkelig svarer på e-post? I "gamle dager" ringte man og snakket hyggelig med folk, eller oppsøkte utstillinger og tok kontakt rundt raseringen. Travle mennesker har ikke alltid tid til å sette seg ned med e-poster som ikke haster; i og med at du har god tid, kan du jo ringe og heller høre om oppdrettere her hjemme skal til noen arrangementer/konkurranser/utstillinger, og møte dem i det små der? Når du ikke skal ha hund før om 5-10 år, så er det kanskje ikke så rart i at de ikke øyeblikkelig svarer på e-posten, eller venter at du skal ta litt mer initiativ - eller kanskje leser det de skriver om rasen på sin hjemmeside el.l. :-)

Selv kjenner jeg en dyktig oppdretter som er på flere e-postlister, er rasekontakt etc - hun får 20-30 e-poster på det verste om dagen, og da sier det seg selv at ting kan ta tid...

Jeg ble ikke sur, da har du missforstått. Men jeg har tidligere fått svar på denne måten av folk. Og jeg trives bedre med å sende mail siden (som du sa) dem ofte er travle mennesker og ikke har tid til å ta en samtale med en gang.(og ettersom jeg har en vanskelig dialekt som jeg ofte blir stående å gjennta meg selv til "ente" gang så skriver jeg helst mail..)

Men å ikke høre noe på 3 mnd... det er litt over min forventning når jeg sender en mail, da tror jeg den har gått i søpla.

Det står forresten ikke så mye på div hjemmesider som jeg har funnet, mest cursing og utstillings resultaer. Ettersom jeg gjerne vil vite litt mer enn bare hvor bra dem gjør det i konkurranse...

Jeg har prøvd å oppsøke rasen på utstilling, men som oftest så har ikke rasen deltatt når jeg har vært det (ingen påmeldte) eller jeg har akkurat ikke vært riktig tid ringside pga ustilling av egen hund.

(En gang ble jeg blankt avvist når jeg viste interesse.. Sikkert pga nerver før ringen :icon_redface: )

ps: jeg har heller ikke nevnt noe tidspersketiv til noen oppdretter, bare ønsket mer info..

Skrevet

De norske galgofolkene jeg kjenner til, er veldig hyggelige :-)

Så prøv å ta en telefon hvis du kan, det er jo et forsøk verdt igjen. Mail er et tveegget sverd, og det er jo synd å gå glipp av muligheten til å kjøpe en valp du kan besøke noen ganger underveis i valpetiden - på grunn av slike misforståelser eller generelle henvendelser. Vet som sagt hvor lett det er å skyve på ting som kan vente litt... når huset er fullt av bikkjer og travle ting!

Kanskje du kan få kontakt med noen valpekjøpere, og få kontakt via dem? Kanskje noen her inne kjenner noen etc...

Men det er noen få coursingtreff/konkurranser i sommerhalvåret - kanskje du kan finne ut av startlistene der, sjekke at det er galgoer påmeldt, og så dukke opp der? Eller på Myndeklubbens egen spesialutstilling her på Østlandet? De ER sjeldne, da må man kanskje reise litt ekstra...

Lykke til, det er noen artige raringer.

Skrevet

Naboen min har en Galgo som er omplassert fra Spania. :icon_redface: Han er nydelig, men veldig redd.

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Skrevet

Tror det er viktig å merke seg at "galgo" bare betyr "mynde" på spansk. Sloughi heter "galgo arabe," greyhound heter "galgo ingles" osv. En omplassert "galgo" fra Spania trenger derfor ikke nødvendigvis å være det vi kjenner som renraset galgo espanol - ofte er det mye kappløpsgreyhound i disse omplasseringene, såvidt jeg har forstått.

Og at slike omplasseringshunder er redde, er kanskje ikke å forundres over - det er vel flere enn meg som har sett bilder av mishandlete kappløpshunder i Spania. :-(

Det var nå kanskje nettopp derfor jeg kun skrev Galgo :lol: Det er ikke godt å vite hva som er i slike hunder, de kommer ikke akkurat med stamtavle. Det er i alle fall en spansk mynde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...