Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med dvergpinscher?


Lollipoppen
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har helt forelsket meg i dvergpinscher som rasevalg nr 2 (har en god porsjon erfaring med bruksraser, men ønsker meg nå en liten og energisk selskapsrase).
Vil gjerne ha andres meninger om hvordan rasemiljøet er, hvordan gemyttet og helse er jevnt over, fordeler og ulemper med denne rasen ellers.

Takker på forhånd for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.hoppedill.weebly.com 
Har hatt dp tidligere. Står mye om det du spør om på hjemmesiden min. 
Nå har alle mine vært fra samme oppdretter. Ikke helt representativt for rasen, men greit å ta med i betraktning om du er interessert i å bruke litt tid på å finne rette oppdretteren/kullet/valpen.
Om du skulle ha noen spørsmål, så kan du sende meg en pm :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2019 at 3:25 AM, Sprettballen skrev:

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Lollipoppen skrev:

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Det var venninna mi som jeg bodde med som kjøpte valpen, så ikke min pr. def, men siden jeg bodde sammen med dem og vi gikk mye tur sammen, så så jeg jo hvordan den var. Jeg var ikke så rutinert på valpekjøp den gangen som jeg er nå, så vi tok ikke valpen med ut på tur uten mor og søsken før vi henta den. Det var veldig dumt. Det vi så av valpen sammen med mor og søsken så jo veldig bra ut. Det snudde dessverre tvert når valpen kom i hus. Jeg har fulgt valpen videre, da den endte i et nytt hjem ikke så langt her i fra, og det jeg har sett sliter hunden fortsatt med gemyttet og nå er den voksen. 

Når du stiller spørsmål til oppdretter, bør du stille veldig åpne spørsmål. Ikke si så mye hva du er ute etter, men heller be oppdretter forklare hvordan hundene reagerer på forskjellige ting som fremmede mennesker, fremmede hunder, fremmede miljø osv. Og om valpene sosialiseres og miljøtrenes hver for seg. F.eks. Hvordan oppfører mor/far/valp når de møter ukjente mennesker alene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre et dårlig inntrykk av dvergpinscheren. Kom til å tenke på en episode på veterinærklinikken hvor jeg jobbet før. To eiere møttes tilfeldigvis i resepsjonen, hvorav den ene holdt en dvergpinscher i bånd.

Eier 1: «Åååh! En dvergpinscher!»

Eier 2: «Ja, det stemmer. Men hold deg litt unna, han er ikke glad i folk.»

Eier 1: «Ja, jeg vet. Jeg har dvergpinscher selv.»

??‍♀️

Mulig jeg har vært litt uheldig når det gjelder de jeg har truffet og settingen jeg har truffet dem i, men anbefaler å gjøre litt research når det gjelder gemyttet til slektningene før du går til anskaffelse av en valp.

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts!

Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar alle som har innspill :)

@Simira, det er dette jeg også har inntrykket av. At det finnes mye rusk på rasen som med alle småhunder omtrent, men så lenge man klarer å luke ut disse useriøse oppdretterne (som sikkert kan gjøre det bra på utstilling likevel og som har alle papirer i orden og således fra utsiden virker seriøs nok for førstegangskjøpere hvert fall, men som ikke tenker på gemytt når de avler i den grad jeg synes er viktig), så bør jeg kunne finne en bra en. Jeg snakket med en oppdretter som sa at hun ikke avler på hunder som trekker seg fra dommer på utstilling feks, det er jo noe konkret og bra synes jeg. Jeg er også åpen med oppdrettere at jeg har inntrykk av at flere av rasen har dårlig gemytt. Dersom oppdrettere bare maler det rosenrødt og ignorerer det at jeg kommer med slik påstand, eller blir irritert når jeg nevner det, blir de utelukket for min del :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...