Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med dvergpinscher?


Lollipoppen
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har helt forelsket meg i dvergpinscher som rasevalg nr 2 (har en god porsjon erfaring med bruksraser, men ønsker meg nå en liten og energisk selskapsrase).
Vil gjerne ha andres meninger om hvordan rasemiljøet er, hvordan gemyttet og helse er jevnt over, fordeler og ulemper med denne rasen ellers.

Takker på forhånd for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.hoppedill.weebly.com 
Har hatt dp tidligere. Står mye om det du spør om på hjemmesiden min. 
Nå har alle mine vært fra samme oppdretter. Ikke helt representativt for rasen, men greit å ta med i betraktning om du er interessert i å bruke litt tid på å finne rette oppdretteren/kullet/valpen.
Om du skulle ha noen spørsmål, så kan du sende meg en pm :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2019 at 3:25 AM, Sprettballen skrev:

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Lollipoppen skrev:

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Det var venninna mi som jeg bodde med som kjøpte valpen, så ikke min pr. def, men siden jeg bodde sammen med dem og vi gikk mye tur sammen, så så jeg jo hvordan den var. Jeg var ikke så rutinert på valpekjøp den gangen som jeg er nå, så vi tok ikke valpen med ut på tur uten mor og søsken før vi henta den. Det var veldig dumt. Det vi så av valpen sammen med mor og søsken så jo veldig bra ut. Det snudde dessverre tvert når valpen kom i hus. Jeg har fulgt valpen videre, da den endte i et nytt hjem ikke så langt her i fra, og det jeg har sett sliter hunden fortsatt med gemyttet og nå er den voksen. 

Når du stiller spørsmål til oppdretter, bør du stille veldig åpne spørsmål. Ikke si så mye hva du er ute etter, men heller be oppdretter forklare hvordan hundene reagerer på forskjellige ting som fremmede mennesker, fremmede hunder, fremmede miljø osv. Og om valpene sosialiseres og miljøtrenes hver for seg. F.eks. Hvordan oppfører mor/far/valp når de møter ukjente mennesker alene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre et dårlig inntrykk av dvergpinscheren. Kom til å tenke på en episode på veterinærklinikken hvor jeg jobbet før. To eiere møttes tilfeldigvis i resepsjonen, hvorav den ene holdt en dvergpinscher i bånd.

Eier 1: «Åååh! En dvergpinscher!»

Eier 2: «Ja, det stemmer. Men hold deg litt unna, han er ikke glad i folk.»

Eier 1: «Ja, jeg vet. Jeg har dvergpinscher selv.»

??‍♀️

Mulig jeg har vært litt uheldig når det gjelder de jeg har truffet og settingen jeg har truffet dem i, men anbefaler å gjøre litt research når det gjelder gemyttet til slektningene før du går til anskaffelse av en valp.

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts!

Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar alle som har innspill :)

@Simira, det er dette jeg også har inntrykket av. At det finnes mye rusk på rasen som med alle småhunder omtrent, men så lenge man klarer å luke ut disse useriøse oppdretterne (som sikkert kan gjøre det bra på utstilling likevel og som har alle papirer i orden og således fra utsiden virker seriøs nok for førstegangskjøpere hvert fall, men som ikke tenker på gemytt når de avler i den grad jeg synes er viktig), så bør jeg kunne finne en bra en. Jeg snakket med en oppdretter som sa at hun ikke avler på hunder som trekker seg fra dommer på utstilling feks, det er jo noe konkret og bra synes jeg. Jeg er også åpen med oppdrettere at jeg har inntrykk av at flere av rasen har dårlig gemytt. Dersom oppdrettere bare maler det rosenrødt og ignorerer det at jeg kommer med slik påstand, eller blir irritert når jeg nevner det, blir de utelukket for min del :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...