Gå til innhold
Hundesonen.no

Finner ikke roen. Stresset eller overstimulert?


Recommended Posts

Skrevet

En dag i uka er hun i en «barnehage». Denne er drevet av profesjonelle folk. En adferdsspesialist som også holder kurs og privattimer. Når vi kommer hjem så er hun veldig sliten og sover kanskje 2 timer. Men når hun våkner igjen så er hun utrolig rastløs. Vandrer rundt, prøver å stirre meg i senk og piper for å få oppmerksomhet. Dette gjør hun også når hun kjeder seg og har fått lite tur en dag pga sykdom feks, men det skjer også hver gang hun har vært i barnehagen. Men jeg kan umulig tro at hun faktisk er rastløs på den måten? Etter 6-7 timer i barnehage med andre hunder bør hun være ganske fornøyd liksom? er det stress eller er hun overstimulert kanskje? Kan legge til at hun er en veldig usikker type og er på vakt hele tiden. Jeg har henne i barnehagen fordi hun skal bli tryggere på andre hunder og mennesker og i følge tilbakemeldingen går det supert. Hun leker med de andre hundene og koser seg. Men skjønner ikke helt denne adferden når hun kommer hjem...

Skrevet

Hvordan er opplegget i barnehagen? Hviler de noe, eller leker de sammen og er på tur 6-7 timer i strekk? Hvor mye aktivitet har hun ellers til daglig?

 

Skrevet (endret)
18 timer siden, simira skrev:

Hvordan er opplegget i barnehagen? Hviler de noe, eller leker de sammen og er på tur 6-7 timer i strekk? Hvor mye aktivitet har hun ellers til daglig?

 

Nei de leker ikke sammen mange timer i strekk. Han hadde stor folus på ro og hvile når jeg snakket med ham. Noen ganger er de ute i hall, inngjerdet uteområde eller på tur. Samt at alle ligger i bur når det skal hviles. I går fortalte de at hun hadde vært på skogstur, lekt med de andre og faktisk sovet i buret. Så hun hun klarer jo tydeligvis å slappe av der og. 

Til daglig får hun 5 minutters dotur på morgenen når vi står opp. 1- 1,5 times tur i 12-13 tiden. Alt fra rusletur i nabolaget, til tur i skogen eller på stranden. Legger ofte inn godbitsøk på rusleturene våre, så trener vi litt på balansepute inne noen ganger i uken. 25-40 min tur i 18 tiden, og 5 minutters dotur på kvelden før vi legger oss. Totalt ca 2- 2,5 time aktivitet hver dag. Da er hun fornøyd og maser overhodet ikke på meg. Ligger å slapper av for det meste. 


 

 
  •  
16 timer siden, Malamuten skrev:

Ingen av delene sikkert, hun må bare lære seg ro. Og det må du lære henne.

Jeg har litt vanskelig for å tro det.. selvom jeg har vært innom tanken altså. Hun har alltid hatt dårlig av-knapp og ro er noe vi har trent mye på. Man skulle vel tro at det hvis det var enda mer rotrening hun trengte så ville hu også mast på meg ellers? Og ikke bare den ene dagen i uken hun har vært i barnehagen? Eller? for det gjør hun stort sett ikke. Hun har blitt relativt flink til å slappe av når det ikke skjer noe. Bare ikke denne ene dagen i uken?

kan legge til at det virker som at trøttheten slår inn dagen etterpå. Hun pleier å være ganske utslått da.

Endret av Kaisen
Skrevet

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ?

Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Skrevet
39 minutter siden, Malamuten skrev:

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ?

Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Jo når du sier det sånn så kan det jo faktisk være så enkelt. Vi har prøvd å jobbe mye med ro, fordi hun alltid har hatt en dårlig av-knapp. Dager der hun får vanlig aktivitet så er hun ikke sånn. Da slapper hun av. Dager med unormalt høy eller lav aktivitet så blir hun masete. kanskje hun bare  er litt «høy» når hun kommer hjem fra barnehagen, og trenger hjelp til å finne roen ja. Jeg syns det er vanskelig å trene på fordi hun gir aldri opp, selv om hun aldri har oppnådd noe med masingen?

Skrevet

Jeg tenker at hvis hun er en usikker hund, så kan det hende at å være så lenge i barnehagen faktisk gjør henne stresset inni seg. Det er ekstremt krevende mentalt for hunder å være i miljøer det skjer mye når de er nervøse, for hjernen jobber hele tiden med å passe på at det ikke er noe farlig rundt. Og går hun der jeg synes det høres ut som hun går, så er de ikke sånn kjempeflinke på atferd. Så jeg ville ikke tatt alt de sier for god fisk. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
4 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tenker at hvis hun er en usikker hund, så kan det hende at å være så lenge i barnehagen faktisk gjør henne stresset inni seg. Det er ekstremt krevende mentalt for hunder å være i miljøer det skjer mye når de er nervøse, for hjernen jobber hele tiden med å passe på at det ikke er noe farlig rundt. Og går hun der jeg synes det høres ut som hun går, så er de ikke sånn kjempeflinke på atferd. Så jeg ville ikke tatt alt de sier for god fisk. 

Kan du utdype? Gjerne på pm om du ikke ønsker å skrive det her? mitt inntrykk har i hvertfall vært veldig bra altså. Jeg er fullt klar over at det ikke er snakk om 100% positiv trening her, men det gjør meg ingenting fordi jeg ikke er 100% positiv selv. Men ut i fra videoer som blir lagt ut på facebooksiden, tilbakemeldinger vedkommende har fått så syns jeg personen virker flink likevel? Jeg har fått med meg en diskusjon som oppsto mellom vedkommende og en annen person som jeg vet hvem er som driver 100% positivt. Men det vil jo alltid være uenigheter da alle mener at deres måte er den rette måten å gjøre det på. Vil uansett gjerne høre mer om hva du mener, for jeg stoler absolutt ikke blindt på folk, og hvis det er noe om denne personen jeg ikke vet om, så vil jeg veldig gjerne vite det ?

Endret av Kaisen
Skrevet

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker.

Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund.

(Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker.

Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund.

(Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

Så klart trenger hun 100% positive opplevelser, det er jeg helt enig i. Men for min del blir det litt for ekstremt å ikke kunne si nei til hunden sin en gang, noe som 100% positiv trening går ut på. Det er jeg ikke interessert i å praktisere, men det betyr ikke at jeg fysisk korrigerer henne ved å «ta henne» på noe som helst måte. I min verden finnes det i hvertfall en mellomting, uten at man trenger å være fysisk med hunden sin. Man er liksom ikke stygg med hunden sin fordi man ikke trener 100% positivt. Flott for de det funker for, men denne typen trening er ikke noe for meg. Vi prøvde 100% positivt med klikker og det hele fra vi fikk henne til hun var ca 1,5. Men det ble aldri noe fremgang.  Problemene hennes ble bare større og større, så vi har i grunnen gitt opp hele treningen.

ja hun er usikker, men hun går godt overens og liker å være sammen med andre hunder. Aldri agressiv på noen måte. Men hun trenger litt tid på å bli kjent med de. Jeg hadde henne med meg når jeg jobbet et slikt sted, og hun elsket å være der sammen med de andre hundene. Issuet hennes er stort sett med store hunder. Der hun er nå, er hun en fast dag i uken. Dvs at hun er sammen med de samme hundene hver gang. Som hun kjenner. Og hun blir kun sluppet sammen med de på hennes egen størrelse. Jeg prøver ikke å forsvare dette stedet, men forteller min oppfatning av det hele. Jeg er fullstendig åpen for at dette kanskje ikke er greia for henne og setter pris på og tar til meg alle tilbakemeldinger jeg får her.

Skrevet (endret)

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

 

 

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
41 minutter siden, simira skrev:

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

 

 

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Kaisen said:

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

Jeg ville ikke gitt opp enda. Det er ingen grunn til å håpe på at hun skal bli en sosial hund som går overens med alt og alle og kan gå løs overalt, men hunder utvikler seg og forandrer seg hele livet. Odin er nå godt voksen, og går overens med de aller fleste, det er svært sjelden et problem å møte andre hunder. Han er fortsatt ikke særlig interessert i å omgåes andre hunder, men han kan stort sett hilse pent uten å overreagere, vi trener og går tur sammen løs med andre uten problem, og han er generelt sett mye tryggere. Dette er en hund som nesten ble avlivet i fireårsalderen, da han hang i båndet og brølte etter andre hunder på opptil hundre meters avstand.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er jeg grådig sent ute, men jeg synes hun høres stresset ut. Min hund er likedan når hun er stressa, finner ikke roen, maser og «kollapser» dagen etterpå. Det som jeg lurer mer på er om det er «positivt» eller «negativt» stress. Setter det i hermetegn siden begge typer påvirker hunden på samme måte. Det kan hende hun er stresset fordi hun har lekt mye, på samme måte som en hund som blir kastet ball til går opp i stress. Det kan også hende hun synes det er ubehagelig med andre hunder, og at det er derfor hun blir stresset. En av hunders respons i møte med andre hunder, og til en viss grad mennesker, er å såkalt «fool around», og det kan noen ganger se ut som lek. (Dette er en av strategiene hunder benytter seg av, det er en del av fight or flight-responsen). En annen mulighet er at det var ubehagelig for henne de første gangene hun var i barnehagen. Det kan føre til at hun går opp i stress ved å komme tilbake dit, ettersom hun kjenner igjen situasjonen. Stresshormoner kan bruke opp til flere døgn på å forlate kroppen, men når de først gjør det, følger som oftest utmattelse, ettersom kroppen har vært i beredskap.

Dette er bare mine tanker, synes det er litt vanskelig når jeg ikke kjenner hunden, barnehagen eller situasjonen fullt ut. Håper du finner ut av det! :)

  • 1 month later...
Skrevet

Hadde selv hunden i hundebarnehage for en periode. Alt fra 2-4 ganger i uken. Fikk en sliten, «behagelig» hund i retur, men hun ble stadig mer stresset i situasjoner hun tidligere ikke var stresset/utålmodig i. Det var mye hunder inn og ut av bil, en del støy, småknuffing om pinner ol. i skogen og generelt et stressende miljø. For min hund virket det inn negativt og hun passet rett og slett ikke inn i det type aktivitet. Hunder er forskjellige, min tispe er en høyenergi type men liker likevel ikke for mye støy eller andre hunder i flertall. 

Skrevet

Takker alle for svar og det har løst seg? selvom jeg var litt uenig i noen av svarene deres, så fikk det meg til å tenke litt annerledes og innse at min tankegang kanskje var litt feil. Hun ble ikke tryggere av å være der. Så snart hun ble kjent med hundene så gikk det jo fint der, og det var ikke noe hun tok med seg videre i hverdagen, for så snart vi traff nye hunder som hun ikke kjente så var hun usikker. Vi unngår andre hunder når vi går båndtur. De eneste hun får hilse på i bånd er nabohundene som hun kjenner, siden vi støtt og stadig treffer på dem utenfor her. Hun er tatt ut av barnehagen?

  • Like 1
Skrevet (endret)
39 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har hun vært ute av barnehagen nå? Og er hun roligere hjemme?

 

Litt over en mnd. Ikke så lett å si siden hun fikk kennelhoste rett etter at hun ble tatt ut av bhg, så hun har vært understimulert lenge, og har av den grunn ikke vært rolig hjemme i det hele tatt?

men jeg tror at det vil ugjøre en forskjell når hun får sin vandte aktivitet i tiden fremover. Jeg føler hun er mer kontaktbar for tiden, i forhold til tidligere når hun trolig var litt «høy» og jeg ikke fikk kontakt med henne i det hele tatt

Endret av Kaisen
  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet

Hei, vet dette er en gammel post, men lurer på hvordan det gikk med hunden din Kaisen? Vi har samme problem, har vår 5mnd gamle hund. Hun er i barnehage 2-3 ganger i uken, og hun sliter så mye med å finne roen. Hun har alltid vært generelt dårlig til det. Dette har utviklet seg til intens halejaging, så vi skal prøve å ta henne ut av barnehagen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...