Gå til innhold
Hundesonen.no

Finner ikke roen. Stresset eller overstimulert?


Kaisen
 Share

Recommended Posts

En dag i uka er hun i en «barnehage». Denne er drevet av profesjonelle folk. En adferdsspesialist som også holder kurs og privattimer. Når vi kommer hjem så er hun veldig sliten og sover kanskje 2 timer. Men når hun våkner igjen så er hun utrolig rastløs. Vandrer rundt, prøver å stirre meg i senk og piper for å få oppmerksomhet. Dette gjør hun også når hun kjeder seg og har fått lite tur en dag pga sykdom feks, men det skjer også hver gang hun har vært i barnehagen. Men jeg kan umulig tro at hun faktisk er rastløs på den måten? Etter 6-7 timer i barnehage med andre hunder bør hun være ganske fornøyd liksom? er det stress eller er hun overstimulert kanskje? Kan legge til at hun er en veldig usikker type og er på vakt hele tiden. Jeg har henne i barnehagen fordi hun skal bli tryggere på andre hunder og mennesker og i følge tilbakemeldingen går det supert. Hun leker med de andre hundene og koser seg. Men skjønner ikke helt denne adferden når hun kommer hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, simira skrev:

Hvordan er opplegget i barnehagen? Hviler de noe, eller leker de sammen og er på tur 6-7 timer i strekk? Hvor mye aktivitet har hun ellers til daglig?

 

Nei de leker ikke sammen mange timer i strekk. Han hadde stor folus på ro og hvile når jeg snakket med ham. Noen ganger er de ute i hall, inngjerdet uteområde eller på tur. Samt at alle ligger i bur når det skal hviles. I går fortalte de at hun hadde vært på skogstur, lekt med de andre og faktisk sovet i buret. Så hun hun klarer jo tydeligvis å slappe av der og. 

Til daglig får hun 5 minutters dotur på morgenen når vi står opp. 1- 1,5 times tur i 12-13 tiden. Alt fra rusletur i nabolaget, til tur i skogen eller på stranden. Legger ofte inn godbitsøk på rusleturene våre, så trener vi litt på balansepute inne noen ganger i uken. 25-40 min tur i 18 tiden, og 5 minutters dotur på kvelden før vi legger oss. Totalt ca 2- 2,5 time aktivitet hver dag. Da er hun fornøyd og maser overhodet ikke på meg. Ligger å slapper av for det meste. 


 

 
  •  
16 timer siden, Malamuten skrev:

Ingen av delene sikkert, hun må bare lære seg ro. Og det må du lære henne.

Jeg har litt vanskelig for å tro det.. selvom jeg har vært innom tanken altså. Hun har alltid hatt dårlig av-knapp og ro er noe vi har trent mye på. Man skulle vel tro at det hvis det var enda mer rotrening hun trengte så ville hu også mast på meg ellers? Og ikke bare den ene dagen i uken hun har vært i barnehagen? Eller? for det gjør hun stort sett ikke. Hun har blitt relativt flink til å slappe av når det ikke skjer noe. Bare ikke denne ene dagen i uken?

kan legge til at det virker som at trøttheten slår inn dagen etterpå. Hun pleier å være ganske utslått da.

Endret av Kaisen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ?

Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Malamuten skrev:

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ?

Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Jo når du sier det sånn så kan det jo faktisk være så enkelt. Vi har prøvd å jobbe mye med ro, fordi hun alltid har hatt en dårlig av-knapp. Dager der hun får vanlig aktivitet så er hun ikke sånn. Da slapper hun av. Dager med unormalt høy eller lav aktivitet så blir hun masete. kanskje hun bare  er litt «høy» når hun kommer hjem fra barnehagen, og trenger hjelp til å finne roen ja. Jeg syns det er vanskelig å trene på fordi hun gir aldri opp, selv om hun aldri har oppnådd noe med masingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis hun er en usikker hund, så kan det hende at å være så lenge i barnehagen faktisk gjør henne stresset inni seg. Det er ekstremt krevende mentalt for hunder å være i miljøer det skjer mye når de er nervøse, for hjernen jobber hele tiden med å passe på at det ikke er noe farlig rundt. Og går hun der jeg synes det høres ut som hun går, så er de ikke sånn kjempeflinke på atferd. Så jeg ville ikke tatt alt de sier for god fisk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tenker at hvis hun er en usikker hund, så kan det hende at å være så lenge i barnehagen faktisk gjør henne stresset inni seg. Det er ekstremt krevende mentalt for hunder å være i miljøer det skjer mye når de er nervøse, for hjernen jobber hele tiden med å passe på at det ikke er noe farlig rundt. Og går hun der jeg synes det høres ut som hun går, så er de ikke sånn kjempeflinke på atferd. Så jeg ville ikke tatt alt de sier for god fisk. 

Kan du utdype? Gjerne på pm om du ikke ønsker å skrive det her? mitt inntrykk har i hvertfall vært veldig bra altså. Jeg er fullt klar over at det ikke er snakk om 100% positiv trening her, men det gjør meg ingenting fordi jeg ikke er 100% positiv selv. Men ut i fra videoer som blir lagt ut på facebooksiden, tilbakemeldinger vedkommende har fått så syns jeg personen virker flink likevel? Jeg har fått med meg en diskusjon som oppsto mellom vedkommende og en annen person som jeg vet hvem er som driver 100% positivt. Men det vil jo alltid være uenigheter da alle mener at deres måte er den rette måten å gjøre det på. Vil uansett gjerne høre mer om hva du mener, for jeg stoler absolutt ikke blindt på folk, og hvis det er noe om denne personen jeg ikke vet om, så vil jeg veldig gjerne vite det ?

Endret av Kaisen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker.

Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund.

(Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker.

Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund.

(Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

Så klart trenger hun 100% positive opplevelser, det er jeg helt enig i. Men for min del blir det litt for ekstremt å ikke kunne si nei til hunden sin en gang, noe som 100% positiv trening går ut på. Det er jeg ikke interessert i å praktisere, men det betyr ikke at jeg fysisk korrigerer henne ved å «ta henne» på noe som helst måte. I min verden finnes det i hvertfall en mellomting, uten at man trenger å være fysisk med hunden sin. Man er liksom ikke stygg med hunden sin fordi man ikke trener 100% positivt. Flott for de det funker for, men denne typen trening er ikke noe for meg. Vi prøvde 100% positivt med klikker og det hele fra vi fikk henne til hun var ca 1,5. Men det ble aldri noe fremgang.  Problemene hennes ble bare større og større, så vi har i grunnen gitt opp hele treningen.

ja hun er usikker, men hun går godt overens og liker å være sammen med andre hunder. Aldri agressiv på noen måte. Men hun trenger litt tid på å bli kjent med de. Jeg hadde henne med meg når jeg jobbet et slikt sted, og hun elsket å være der sammen med de andre hundene. Issuet hennes er stort sett med store hunder. Der hun er nå, er hun en fast dag i uken. Dvs at hun er sammen med de samme hundene hver gang. Som hun kjenner. Og hun blir kun sluppet sammen med de på hennes egen størrelse. Jeg prøver ikke å forsvare dette stedet, men forteller min oppfatning av det hele. Jeg er fullstendig åpen for at dette kanskje ikke er greia for henne og setter pris på og tar til meg alle tilbakemeldinger jeg får her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

 

 

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, simira skrev:

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

 

 

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kaisen said:

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

Jeg ville ikke gitt opp enda. Det er ingen grunn til å håpe på at hun skal bli en sosial hund som går overens med alt og alle og kan gå løs overalt, men hunder utvikler seg og forandrer seg hele livet. Odin er nå godt voksen, og går overens med de aller fleste, det er svært sjelden et problem å møte andre hunder. Han er fortsatt ikke særlig interessert i å omgåes andre hunder, men han kan stort sett hilse pent uten å overreagere, vi trener og går tur sammen løs med andre uten problem, og han er generelt sett mye tryggere. Dette er en hund som nesten ble avlivet i fireårsalderen, da han hang i båndet og brølte etter andre hunder på opptil hundre meters avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er jeg grådig sent ute, men jeg synes hun høres stresset ut. Min hund er likedan når hun er stressa, finner ikke roen, maser og «kollapser» dagen etterpå. Det som jeg lurer mer på er om det er «positivt» eller «negativt» stress. Setter det i hermetegn siden begge typer påvirker hunden på samme måte. Det kan hende hun er stresset fordi hun har lekt mye, på samme måte som en hund som blir kastet ball til går opp i stress. Det kan også hende hun synes det er ubehagelig med andre hunder, og at det er derfor hun blir stresset. En av hunders respons i møte med andre hunder, og til en viss grad mennesker, er å såkalt «fool around», og det kan noen ganger se ut som lek. (Dette er en av strategiene hunder benytter seg av, det er en del av fight or flight-responsen). En annen mulighet er at det var ubehagelig for henne de første gangene hun var i barnehagen. Det kan føre til at hun går opp i stress ved å komme tilbake dit, ettersom hun kjenner igjen situasjonen. Stresshormoner kan bruke opp til flere døgn på å forlate kroppen, men når de først gjør det, følger som oftest utmattelse, ettersom kroppen har vært i beredskap.

Dette er bare mine tanker, synes det er litt vanskelig når jeg ikke kjenner hunden, barnehagen eller situasjonen fullt ut. Håper du finner ut av det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hadde selv hunden i hundebarnehage for en periode. Alt fra 2-4 ganger i uken. Fikk en sliten, «behagelig» hund i retur, men hun ble stadig mer stresset i situasjoner hun tidligere ikke var stresset/utålmodig i. Det var mye hunder inn og ut av bil, en del støy, småknuffing om pinner ol. i skogen og generelt et stressende miljø. For min hund virket det inn negativt og hun passet rett og slett ikke inn i det type aktivitet. Hunder er forskjellige, min tispe er en høyenergi type men liker likevel ikke for mye støy eller andre hunder i flertall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker alle for svar og det har løst seg? selvom jeg var litt uenig i noen av svarene deres, så fikk det meg til å tenke litt annerledes og innse at min tankegang kanskje var litt feil. Hun ble ikke tryggere av å være der. Så snart hun ble kjent med hundene så gikk det jo fint der, og det var ikke noe hun tok med seg videre i hverdagen, for så snart vi traff nye hunder som hun ikke kjente så var hun usikker. Vi unngår andre hunder når vi går båndtur. De eneste hun får hilse på i bånd er nabohundene som hun kjenner, siden vi støtt og stadig treffer på dem utenfor her. Hun er tatt ut av barnehagen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har hun vært ute av barnehagen nå? Og er hun roligere hjemme?

 

Litt over en mnd. Ikke så lett å si siden hun fikk kennelhoste rett etter at hun ble tatt ut av bhg, så hun har vært understimulert lenge, og har av den grunn ikke vært rolig hjemme i det hele tatt?

men jeg tror at det vil ugjøre en forskjell når hun får sin vandte aktivitet i tiden fremover. Jeg føler hun er mer kontaktbar for tiden, i forhold til tidligere når hun trolig var litt «høy» og jeg ikke fikk kontakt med henne i det hele tatt

Endret av Kaisen
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Hei, vet dette er en gammel post, men lurer på hvordan det gikk med hunden din Kaisen? Vi har samme problem, har vår 5mnd gamle hund. Hun er i barnehage 2-3 ganger i uken, og hun sliter så mye med å finne roen. Hun har alltid vært generelt dårlig til det. Dette har utviklet seg til intens halejaging, så vi skal prøve å ta henne ut av barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...