Gå til innhold
Hundesonen.no

Finner ikke roen. Stresset eller overstimulert?


Kaisen
 Share

Recommended Posts

En dag i uka er hun i en «barnehage». Denne er drevet av profesjonelle folk. En adferdsspesialist som også holder kurs og privattimer. Når vi kommer hjem så er hun veldig sliten og sover kanskje 2 timer. Men når hun våkner igjen så er hun utrolig rastløs. Vandrer rundt, prøver å stirre meg i senk og piper for å få oppmerksomhet. Dette gjør hun også når hun kjeder seg og har fått lite tur en dag pga sykdom feks, men det skjer også hver gang hun har vært i barnehagen. Men jeg kan umulig tro at hun faktisk er rastløs på den måten? Etter 6-7 timer i barnehage med andre hunder bør hun være ganske fornøyd liksom? er det stress eller er hun overstimulert kanskje? Kan legge til at hun er en veldig usikker type og er på vakt hele tiden. Jeg har henne i barnehagen fordi hun skal bli tryggere på andre hunder og mennesker og i følge tilbakemeldingen går det supert. Hun leker med de andre hundene og koser seg. Men skjønner ikke helt denne adferden når hun kommer hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, simira skrev:

Hvordan er opplegget i barnehagen? Hviler de noe, eller leker de sammen og er på tur 6-7 timer i strekk? Hvor mye aktivitet har hun ellers til daglig?

 

Nei de leker ikke sammen mange timer i strekk. Han hadde stor folus på ro og hvile når jeg snakket med ham. Noen ganger er de ute i hall, inngjerdet uteområde eller på tur. Samt at alle ligger i bur når det skal hviles. I går fortalte de at hun hadde vært på skogstur, lekt med de andre og faktisk sovet i buret. Så hun hun klarer jo tydeligvis å slappe av der og. 

Til daglig får hun 5 minutters dotur på morgenen når vi står opp. 1- 1,5 times tur i 12-13 tiden. Alt fra rusletur i nabolaget, til tur i skogen eller på stranden. Legger ofte inn godbitsøk på rusleturene våre, så trener vi litt på balansepute inne noen ganger i uken. 25-40 min tur i 18 tiden, og 5 minutters dotur på kvelden før vi legger oss. Totalt ca 2- 2,5 time aktivitet hver dag. Da er hun fornøyd og maser overhodet ikke på meg. Ligger å slapper av for det meste. 


 

 
  •  
16 timer siden, Malamuten skrev:

Ingen av delene sikkert, hun må bare lære seg ro. Og det må du lære henne.

Jeg har litt vanskelig for å tro det.. selvom jeg har vært innom tanken altså. Hun har alltid hatt dårlig av-knapp og ro er noe vi har trent mye på. Man skulle vel tro at det hvis det var enda mer rotrening hun trengte så ville hu også mast på meg ellers? Og ikke bare den ene dagen i uken hun har vært i barnehagen? Eller? for det gjør hun stort sett ikke. Hun har blitt relativt flink til å slappe av når det ikke skjer noe. Bare ikke denne ene dagen i uken?

kan legge til at det virker som at trøttheten slår inn dagen etterpå. Hun pleier å være ganske utslått da.

Endret av Kaisen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ?

Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Malamuten skrev:

@Kaisen mulig det, men siden du skrev "det gjør hun også når hun kjeder seg og på dager med lite tur" så hørtes det ut som det var litt mer utstrakt enn bare etter hun har vært i bhg.? men det vet jo du best, når det oppstår og om det finnes en sammenheng. Uansett høres det jo ikke såå ille ut og i og med at det også kommer på en rolig dag og når hun kjeder seg så kan selvsagt mye eller lite stimuli være en faktor i hver sin ende av skalaen, men jeg vil fortsatt holde en knapp på at det hun trenger bare er litt hjelp til å finne roa igjen. For utover det høres det jo ut som hun takler det rimelig fint og ikke er overstimulert eller understimulert av betydning. Så med litt hjelp så blir det nok ro i heimen igjen uten å endre på aktiviteten ?

Det sagt så kan det jo bli mye i en sånn barnehage så greit å ha i bakhodet. Selv om hun takler det nå så kan det endre seg til senere og. Med alder og hormoner osv.

Jo når du sier det sånn så kan det jo faktisk være så enkelt. Vi har prøvd å jobbe mye med ro, fordi hun alltid har hatt en dårlig av-knapp. Dager der hun får vanlig aktivitet så er hun ikke sånn. Da slapper hun av. Dager med unormalt høy eller lav aktivitet så blir hun masete. kanskje hun bare  er litt «høy» når hun kommer hjem fra barnehagen, og trenger hjelp til å finne roen ja. Jeg syns det er vanskelig å trene på fordi hun gir aldri opp, selv om hun aldri har oppnådd noe med masingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis hun er en usikker hund, så kan det hende at å være så lenge i barnehagen faktisk gjør henne stresset inni seg. Det er ekstremt krevende mentalt for hunder å være i miljøer det skjer mye når de er nervøse, for hjernen jobber hele tiden med å passe på at det ikke er noe farlig rundt. Og går hun der jeg synes det høres ut som hun går, så er de ikke sånn kjempeflinke på atferd. Så jeg ville ikke tatt alt de sier for god fisk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tenker at hvis hun er en usikker hund, så kan det hende at å være så lenge i barnehagen faktisk gjør henne stresset inni seg. Det er ekstremt krevende mentalt for hunder å være i miljøer det skjer mye når de er nervøse, for hjernen jobber hele tiden med å passe på at det ikke er noe farlig rundt. Og går hun der jeg synes det høres ut som hun går, så er de ikke sånn kjempeflinke på atferd. Så jeg ville ikke tatt alt de sier for god fisk. 

Kan du utdype? Gjerne på pm om du ikke ønsker å skrive det her? mitt inntrykk har i hvertfall vært veldig bra altså. Jeg er fullt klar over at det ikke er snakk om 100% positiv trening her, men det gjør meg ingenting fordi jeg ikke er 100% positiv selv. Men ut i fra videoer som blir lagt ut på facebooksiden, tilbakemeldinger vedkommende har fått så syns jeg personen virker flink likevel? Jeg har fått med meg en diskusjon som oppsto mellom vedkommende og en annen person som jeg vet hvem er som driver 100% positivt. Men det vil jo alltid være uenigheter da alle mener at deres måte er den rette måten å gjøre det på. Vil uansett gjerne høre mer om hva du mener, for jeg stoler absolutt ikke blindt på folk, og hvis det er noe om denne personen jeg ikke vet om, så vil jeg veldig gjerne vite det ?

Endret av Kaisen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker.

Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund.

(Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker.

Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund.

(Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

Så klart trenger hun 100% positive opplevelser, det er jeg helt enig i. Men for min del blir det litt for ekstremt å ikke kunne si nei til hunden sin en gang, noe som 100% positiv trening går ut på. Det er jeg ikke interessert i å praktisere, men det betyr ikke at jeg fysisk korrigerer henne ved å «ta henne» på noe som helst måte. I min verden finnes det i hvertfall en mellomting, uten at man trenger å være fysisk med hunden sin. Man er liksom ikke stygg med hunden sin fordi man ikke trener 100% positivt. Flott for de det funker for, men denne typen trening er ikke noe for meg. Vi prøvde 100% positivt med klikker og det hele fra vi fikk henne til hun var ca 1,5. Men det ble aldri noe fremgang.  Problemene hennes ble bare større og større, så vi har i grunnen gitt opp hele treningen.

ja hun er usikker, men hun går godt overens og liker å være sammen med andre hunder. Aldri agressiv på noen måte. Men hun trenger litt tid på å bli kjent med de. Jeg hadde henne med meg når jeg jobbet et slikt sted, og hun elsket å være der sammen med de andre hundene. Issuet hennes er stort sett med store hunder. Der hun er nå, er hun en fast dag i uken. Dvs at hun er sammen med de samme hundene hver gang. Som hun kjenner. Og hun blir kun sluppet sammen med de på hennes egen størrelse. Jeg prøver ikke å forsvare dette stedet, men forteller min oppfatning av det hele. Jeg er fullstendig åpen for at dette kanskje ikke er greia for henne og setter pris på og tar til meg alle tilbakemeldinger jeg får her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

 

 

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, simira skrev:

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

 

 

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kaisen said:

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

Jeg ville ikke gitt opp enda. Det er ingen grunn til å håpe på at hun skal bli en sosial hund som går overens med alt og alle og kan gå løs overalt, men hunder utvikler seg og forandrer seg hele livet. Odin er nå godt voksen, og går overens med de aller fleste, det er svært sjelden et problem å møte andre hunder. Han er fortsatt ikke særlig interessert i å omgåes andre hunder, men han kan stort sett hilse pent uten å overreagere, vi trener og går tur sammen løs med andre uten problem, og han er generelt sett mye tryggere. Dette er en hund som nesten ble avlivet i fireårsalderen, da han hang i båndet og brølte etter andre hunder på opptil hundre meters avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er jeg grådig sent ute, men jeg synes hun høres stresset ut. Min hund er likedan når hun er stressa, finner ikke roen, maser og «kollapser» dagen etterpå. Det som jeg lurer mer på er om det er «positivt» eller «negativt» stress. Setter det i hermetegn siden begge typer påvirker hunden på samme måte. Det kan hende hun er stresset fordi hun har lekt mye, på samme måte som en hund som blir kastet ball til går opp i stress. Det kan også hende hun synes det er ubehagelig med andre hunder, og at det er derfor hun blir stresset. En av hunders respons i møte med andre hunder, og til en viss grad mennesker, er å såkalt «fool around», og det kan noen ganger se ut som lek. (Dette er en av strategiene hunder benytter seg av, det er en del av fight or flight-responsen). En annen mulighet er at det var ubehagelig for henne de første gangene hun var i barnehagen. Det kan føre til at hun går opp i stress ved å komme tilbake dit, ettersom hun kjenner igjen situasjonen. Stresshormoner kan bruke opp til flere døgn på å forlate kroppen, men når de først gjør det, følger som oftest utmattelse, ettersom kroppen har vært i beredskap.

Dette er bare mine tanker, synes det er litt vanskelig når jeg ikke kjenner hunden, barnehagen eller situasjonen fullt ut. Håper du finner ut av det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hadde selv hunden i hundebarnehage for en periode. Alt fra 2-4 ganger i uken. Fikk en sliten, «behagelig» hund i retur, men hun ble stadig mer stresset i situasjoner hun tidligere ikke var stresset/utålmodig i. Det var mye hunder inn og ut av bil, en del støy, småknuffing om pinner ol. i skogen og generelt et stressende miljø. For min hund virket det inn negativt og hun passet rett og slett ikke inn i det type aktivitet. Hunder er forskjellige, min tispe er en høyenergi type men liker likevel ikke for mye støy eller andre hunder i flertall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker alle for svar og det har løst seg? selvom jeg var litt uenig i noen av svarene deres, så fikk det meg til å tenke litt annerledes og innse at min tankegang kanskje var litt feil. Hun ble ikke tryggere av å være der. Så snart hun ble kjent med hundene så gikk det jo fint der, og det var ikke noe hun tok med seg videre i hverdagen, for så snart vi traff nye hunder som hun ikke kjente så var hun usikker. Vi unngår andre hunder når vi går båndtur. De eneste hun får hilse på i bånd er nabohundene som hun kjenner, siden vi støtt og stadig treffer på dem utenfor her. Hun er tatt ut av barnehagen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har hun vært ute av barnehagen nå? Og er hun roligere hjemme?

 

Litt over en mnd. Ikke så lett å si siden hun fikk kennelhoste rett etter at hun ble tatt ut av bhg, så hun har vært understimulert lenge, og har av den grunn ikke vært rolig hjemme i det hele tatt?

men jeg tror at det vil ugjøre en forskjell når hun får sin vandte aktivitet i tiden fremover. Jeg føler hun er mer kontaktbar for tiden, i forhold til tidligere når hun trolig var litt «høy» og jeg ikke fikk kontakt med henne i det hele tatt

Endret av Kaisen
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Hei, vet dette er en gammel post, men lurer på hvordan det gikk med hunden din Kaisen? Vi har samme problem, har vår 5mnd gamle hund. Hun er i barnehage 2-3 ganger i uken, og hun sliter så mye med å finne roen. Hun har alltid vært generelt dårlig til det. Dette har utviklet seg til intens halejaging, så vi skal prøve å ta henne ut av barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...