Gå til innhold
Hundesonen.no

Urolig/stresset hund på trening


Flory
 Share

Recommended Posts

Unghunden min på rundt året blir utrolig stresset når vi er med på ulike hundetreninger. Det har egentlig vært sånn i perioder av og på - i høst gikk det mye bedre en stund, men nå er det tilbake til bare tull.. han piper og bjeffer, drar i båndet mot de andre hundene og virker veldig frustrert over å ikke få lov til å være sammen med de andre hundene. Fokus på meg er det veldig vanskelig å få, noen ganger går det bedre etter en stund, men ikke alltid.

Det blir sånn at jeg faktisk gruer meg til å være med på treninger sammen med andre fordi jeg opplever det som bare styr. Veldig gode godbiter er ingen vits når han er i dette "humøret" - heller ikke lek. Å han elsker å leke til vanlig - når forstyrrelsene ikke er så intense som på trening med mange andre. Han er en litt usikker og forsiktig hund, så jobber mye med å øke selvtilliten hans. Vi trener lydighetsøvelser og triks hjemme og ute på tur (langs veien eller i skogen), og jeg ser at han lærer mer og mer, og han synes det er gøy. Hjemme er han rolig og flink til å slappe av, men har vært litt mer masete den siste tiden og vil stadig ut..Mulig løpetid hos noen i nabolaget, men han slutter å mase og legger seg ned når han får beskjed.

Men hvordan er det lurt å gå frem i forhold til fellestreninger? Skal jeg bare ta han med selv om jeg føler at det bobler litt over og han har vanskelig for å samle seg? Eller blir det bare verre av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han fått erfaringer med å leke med andre på treninger eller hundetreff? Isåfall ville jeg kuttet ned litt på det.

På trening ville jeg økt avstanden til de andre og jobbet med enkle kontaktøvelser. Det er langt fra stuegulvet til klubbområdet og vanskelig for en unghund å fokusere like mye der. Korte, enkle økter, og så rotrening. Litt vanskeligere nå om vinteren kanskje, men om du har mulighet til å kle på deg og hunden godt og ha en stol og et liggeunderlag, så kan dere sette dere på avstand og bare trene på å ligge/sitte i ro og titte på de andre.

Hvis/når det går bedre etter en stund, gi dere på topp og dra hjem. Det er ikke om å gjøre å bli hele treningen, men å gi seg mens det går bra og han takler oppgavene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dratt på trening om jeg hadde følt at jeg orket. Men om du bare blir frustrert eller lei så er det bedre å la det være. Dog ville jeg ikke dratt på trening med mål om å trene øvelser, men heller bare roet ned og hatt fokus på ro, evt kontakt om dere kommet dit, også evt ha resten som en bonus.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme "problem" med min unghund, men jeg syns det er ganske naturlig og er jo egentlig glad han er nysgjerrig på verden og at han syns løping, leking og det de andre hundene holder på med ser gøy ut :) Jeg prøver å introdusere forstyrrelser gradvis. Følelsen hunden har når han gjør en øvelse vil bli med i øvelsen, så jeg prøver å passe på at det blir lite frustrasjon og negativt stress på trening, og passe på å holde det på et nivå han mestrer. Vi drar på veldig få fellestreninger og drar heller og trener når det er få andre på hundeklubben så vi får trent med et nivå av forstyrrelser han takler. Om vi skulle ende i en situasjon med for mye forstyrrelser, trener vi så langt unna de andre som mulig, eller lager oss litt sperringer og går i et hjørne for oss selv, og funker ikke det, trener vi bare ro på teppet og belønner for at han ligger rolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ?

Han er nok bare litt typisk unghund, er vel kanskje jeg som ikke helt vet hva jeg kan forvente når det er første hunden. Det går seg nok til etterhvert, vi skal prøve å trene litt på avstand og se om det bedrer seg. Han er jo flink til mye annet og lærer fort, så vil tro det er bedring i sikte litt lengre frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...