Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei har ei tispe på 4år... siste 6-8mnd har hunn gådd ned i vekt uansett mat mengde hu har fått vært litt redusert å slapp å generelt litt misfornøyd å ligger å morrer innimellom.  har å drivi å drikki mye vann over tid å tenkte da diabetes som vi da tok prøver fårr men var negative på alle typene diabetes..  sjekka nyrer å dem va innafårr..  ble enig om å gi hu noen mnd åsså ta nye prøver men før vi fikk gjort dette hovnet ene lymfeknuten i halsn opp til 4-5cm å hu ble satt på betennelsesdempende/smertestillende å antibiotika, hunden ble enormt mye bedre å gikk opp 1.5kg på 1 uke å va mye mer glad å livlig... hevelsen gikk å ned en del men 2 dager etter medisin kur så snudde vektoppgangen å morringen begynte igjen å hu ble nedstemt igjen, samt lymfeknuten hovnet da opp igjen, Va da inne å tok nye prøver å da biopsi av lymfeknute da vi tenkte kreft samt hu ble satt på kortison. Hevelsen ble helt borte på kortison men 2 dager etter kur begynte den å hovne opp igjen å hu begynte å morre igjen å vektoppgang stoppet..  biopsi viste ingen tegn til kreft.. noen som har vært borti lignende?   Hunden er en dogo canario

Skrevet

Dette blir jo bare empirisk, men på min hund fant de ingen farlige celler ved tynnålsbiopsi (ikke lymfe, men utvekst - tok flere prøver), men da kulen likevel ble fjernet var det kreft med begynnende spredning, etter det har jeg ikke all verdens tiltro til tynnålsbiopsi. 

Min hund var bare 10 kg, så jeg vet ikke om man ser like mye på UL på en stor hund som din, det kan sikkert dyrlegen din si noe om :) 

 

Skrevet

Ja ska vurdere det.. ingen tvil om att hunden har d ubehagelig..  går nå på smertestillende/betennelsesdempende å hu er da mye livligere å gla.. å ingen morring når hu ligger å slapper av

Skrevet

Krysser fingrene for at du finner ut av hva det er og at det viser seg å være noe som er enkelt å fikse, lykke til! Oppdater gjerne her med hvordan det går :) 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi fant ikke ut av d..  etter å vært i kontakt me flere veterinærer å drøftet saken så va mistankene om kreft no alle var enig i uten å kunne bekrefte d.  Vi valgte å avlive hu.  Hadde ikke hjerte til å pine hu lengre å mente dette var rett valg fårr hunden :(

 

borte men aldri glemt

20190121_205651.jpg

  • Sad 7
Skrevet

Hadde en hund som hovnet opp i div lymfekjertler uten at biopsi av den viste noe kreft, ul påviste heller ingen svulster. 

Hunden hadde allmenn nedsatt tilstand, oppkast, litt feber, ville være alene etc.

leveren fungerte ikke skikkelig, samme med bukspyttkjertel og nyrer. 

Etter en del mnd med aktibiotika ++ gjenstod bare å åpne hunden for å se om man fant årsaken. Sjansen for at blodet da ikke ville koagulere var stor.

Vi valgte å avslutte

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...