Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger noen tips til hvordan man jobber mot bjeffing inne? Vår ESS-tispe er snart ett år og føler ikke vi kommer noen vei med bjeffingen. Hun bjeffer i forskjellige situasjoner men ikke nødvendigvis for å varsle sånn jeg tolker det. Hun går gjerne opp i gangen og bjeffer der, men ikke på noe spesielt. Føler egentlig det er mest mas om at noe skal skje. Når det gjelder daglig aktivitet føler jeg at hun får det hun trenger, hun får gode turer daglig, ofte løs i skogen, noen ganger trener vi i byen/ved butikken og trener ellers søk/annen trening inne eller ute. 

 

I forhold til selve bjeffingen gjør vi dette:

- prøver å være i forkant. Er obs på situasjoner der bjeffingen kan begynne (f eks ser hun ofte opp mot gangen før hun reiser seg for å bjeffe, og da prøver vi å være på når det skjer) og prøver å gi henne noe annet å gjøre. Fungerer i en viss grad, men føler at det har ført litt til en forventning om at noe skal skje. Vi må være veldig på og hele tiden gi nye kommandoer/aktivisere henne. 

- trener på "gå på plassen din". Hun forstår hva kommandoen betyr og går i senga si og legger seg, noen ganger ligger hun fem sekunder før hun spretter opp, noen ganger ett minutt og noen ganger blir hun liggende og sovner. Vi belønner med belønningord og godbit. Dilemma her: i dag for eksempel viste hun tegn til å skulle begynne med bjeffingen. Ga henne beskjed om å gå på plassen, noe hun gjorde, belønnet med belønningsord og godbit. Fortsatte med å kaste godbit mellom labbene hennes når hun slappet av, ellers hadde hun reist seg igjen. Hun løfter hodet og ser på meg, og hver gang hun legger seg ned igjen belønner jeg. Men så begynner hun å bjeffe i senga, slik jeg tolker det fordi hun blir utålmodig på godbiter. Ignorerer, men da blir bjeffingen mer og mer høylydt og gjennomtrengende. Tok bort godbitene og gikk vekk, men føler da at hun ikke fikk lov å lykkes. Hva kan man heller gjøre i en sånn situasjon? 

- ignorerer bjeffingen og finner på noe som er "kulere". F eks hvis hun går opp eller rundt og bjeffer går vi unna og "tuller", slik at det er mer stas å komme til oss enn å stå og bjeffe. Men dette hjelper henne vel heller ikke til å lære å slappe av og være rolig inne, og det er jo det vi ønsker. 

Så, er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre annerledes eller har noen kommentarer til de tingene vi allerede gjør? 

Skrevet

"nei - gå å legg deg" ville vært min tilnærming. Gjenta så ofte som nødvendig, også om hunden ikke bjeffer, men er rastløs/urolig. Ikke sint, bare tydelig og konsekvent. 

Positiv trening er fint,  men akkurat i forhold til ro inne føler jeg det blir veldig feil. Man får en hund som heller ligger å venter på belønning(i spenning) og/eller som bare girer seg opp igjen når ros kommer eller godbit gis og da er man like langt.  Hunden får det den trenger så trenger Den bare hjelp til å roe ned. Så bare gi den litt retningslinjer, hverken negativt eller positivt, la den ligge, gjenta beskjeden om den reiser seg og gjør det til den kapitulerer og slapper av. Det er belønning nok i seg selv tenker jeg. Dessuten så er det jo stort sett midlertidig, når hunden får bedre vaner og skifter litt fokus så vil den jo legge seg til mer selv og man kan evt legge på noe ros igjen om man vil, men likevel så en hund som går på plassen sin og blir der og som er i modus for soving?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...