Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips mot bjeffing inne


Malen
 Share

Recommended Posts

Trenger noen tips til hvordan man jobber mot bjeffing inne? Vår ESS-tispe er snart ett år og føler ikke vi kommer noen vei med bjeffingen. Hun bjeffer i forskjellige situasjoner men ikke nødvendigvis for å varsle sånn jeg tolker det. Hun går gjerne opp i gangen og bjeffer der, men ikke på noe spesielt. Føler egentlig det er mest mas om at noe skal skje. Når det gjelder daglig aktivitet føler jeg at hun får det hun trenger, hun får gode turer daglig, ofte løs i skogen, noen ganger trener vi i byen/ved butikken og trener ellers søk/annen trening inne eller ute. 

 

I forhold til selve bjeffingen gjør vi dette:

- prøver å være i forkant. Er obs på situasjoner der bjeffingen kan begynne (f eks ser hun ofte opp mot gangen før hun reiser seg for å bjeffe, og da prøver vi å være på når det skjer) og prøver å gi henne noe annet å gjøre. Fungerer i en viss grad, men føler at det har ført litt til en forventning om at noe skal skje. Vi må være veldig på og hele tiden gi nye kommandoer/aktivisere henne. 

- trener på "gå på plassen din". Hun forstår hva kommandoen betyr og går i senga si og legger seg, noen ganger ligger hun fem sekunder før hun spretter opp, noen ganger ett minutt og noen ganger blir hun liggende og sovner. Vi belønner med belønningord og godbit. Dilemma her: i dag for eksempel viste hun tegn til å skulle begynne med bjeffingen. Ga henne beskjed om å gå på plassen, noe hun gjorde, belønnet med belønningsord og godbit. Fortsatte med å kaste godbit mellom labbene hennes når hun slappet av, ellers hadde hun reist seg igjen. Hun løfter hodet og ser på meg, og hver gang hun legger seg ned igjen belønner jeg. Men så begynner hun å bjeffe i senga, slik jeg tolker det fordi hun blir utålmodig på godbiter. Ignorerer, men da blir bjeffingen mer og mer høylydt og gjennomtrengende. Tok bort godbitene og gikk vekk, men føler da at hun ikke fikk lov å lykkes. Hva kan man heller gjøre i en sånn situasjon? 

- ignorerer bjeffingen og finner på noe som er "kulere". F eks hvis hun går opp eller rundt og bjeffer går vi unna og "tuller", slik at det er mer stas å komme til oss enn å stå og bjeffe. Men dette hjelper henne vel heller ikke til å lære å slappe av og være rolig inne, og det er jo det vi ønsker. 

Så, er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre annerledes eller har noen kommentarer til de tingene vi allerede gjør? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"nei - gå å legg deg" ville vært min tilnærming. Gjenta så ofte som nødvendig, også om hunden ikke bjeffer, men er rastløs/urolig. Ikke sint, bare tydelig og konsekvent. 

Positiv trening er fint,  men akkurat i forhold til ro inne føler jeg det blir veldig feil. Man får en hund som heller ligger å venter på belønning(i spenning) og/eller som bare girer seg opp igjen når ros kommer eller godbit gis og da er man like langt.  Hunden får det den trenger så trenger Den bare hjelp til å roe ned. Så bare gi den litt retningslinjer, hverken negativt eller positivt, la den ligge, gjenta beskjeden om den reiser seg og gjør det til den kapitulerer og slapper av. Det er belønning nok i seg selv tenker jeg. Dessuten så er det jo stort sett midlertidig, når hunden får bedre vaner og skifter litt fokus så vil den jo legge seg til mer selv og man kan evt legge på noe ros igjen om man vil, men likevel så en hund som går på plassen sin og blir der og som er i modus for soving?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...