Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei Staffordshire tispe på litt over 8år som etter en hendelse for noen år tilbake ikke liker barn. Så lenge de er rolige så går det bra selvom hun er nervøs, men så fort de begynner å gråte, hyle og løpe rundt blir hun ekstremt stresset. Hun hopper på dem og flekker tenner. Noen ganger virker det ut som hun vil bite. 

Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg skulle bli gravid med det første. Ikke planlagt for å si det sånn, men jeg nekter å gi opp hunden min for alt i verden. 

Har noen vært borti dette før? Jeg trenger all tips og info jeg kan få. Er det noe en hundetrener kan hjelpe oss med? Noen som har en hundetrener å anbefale oss? 

Vi holder til i Oslo, men er mye i Vestfold. Hvis ikke så kjører vi gjerne litt ekstra for å få den hjelpen vi trenger. 

Skrevet (endret)

Du kan jo sjekke ut Rune moens hundesenter feks. 

Også kan jo du på egen hånd begynne å venne hunden til munnkurv feks, som en ekstra sikkerhet om den skulle være lik til ditt barn som til andre barn. Se på muligheter til å lage en krok eller noe til hunden hvor du kan sette den når du ikke kan følge med, så den er trygt forvart, men likevel er i samme rom uten noen stengt dør i mellom dere og at den har litt plass rundt seg. La hunden få avstand og ikke press barn og hund på hverandre. Mest sannsynlig vil det bli noe bedre etter hvert, siden dere bor sammen, men ikke sikkert det blir helt bra. Kan være greit å ha en hundepasser tilgjengelig til travle dager.

Endret av Malamuten
Skrevet

Nina Haaland/Hund i Fokus på Darbu er flink på språk og adferd, anbefaler å ta kontakt der. Ellers gode råd over, tren på å være i nærheten av barn (men på god avstand), belønn ro og kontakt, og ikke press henne inn i situasjoner med nærkontakt med barn.

Skrevet

Jeg har fått hjelp med hund som er redd barn hos Nina Haaland, fikk et grundig treningsopplegg og oppfølging underveis :) Jeg er ikke ferdig med treningen enda og hun er fortsatt redd, men bedre enn før. 

Det er avhengig av at du har tilgang på barn å trene med da, og viktig at de er rolige og flinke til å følge beskjeder. 

Ellers forklarer boken "Behavior adjustment training 2.0" fint om den typen trening. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...